Kynismekalkulatoren

Forskjellene øker, også i Norge. Et regjeringsoppnevnt utvalg har gitt sine anbefalinger for å utligne sosiale forskjeller. Det betyr at den nye politikken skal forbedre eller aller helst løse de problemene som følger av samtidens politikk innen felt som arbeidsliv, helse, sosial, bolig, energi, skatt osv. For noen gjør måten vi har organisert arbeidslivet på at de må jobbe ettermiddager og kvelder, til lav lønn. En kan bo trangt, i leide leiligheter, kanskje i store familier med mange barn, som derfor ikke har ro til å gjøre lekser, eller egne rom der de kan arbeide konsentrert, kanskje noen sover på stua? Og fordi de voksne må være på jobb må de store søsknene kanskje passe de mindre, handle, lage mat, legge småsøsken, kanskje de må være ute når de minste skal sove. Ansvaret er stort, livet er hardere, en lever kortere, er oftere syk, har dårligere psykisk helse når en vokser opp slik. Og husk; Familiebakgrunn og oppvekstvilkår er den absolutt viktigste forklaringen på hvordan barn klarer seg på skolen og gjør det bra der.

Fakta

Simon Malkenes

Malkenes er en av UAs seks gjesteskribenter.

Utdanning: Lektor med opprykk.

Nåværende jobb: Stipendiat ved Institutt for lærerutdanning, NTNU.

Tidligere roller i UH: Ingen, men Malkenes har markert seg skolepolitisk gjennom sine bøker og en rekke innlegg og ytringer i medier. Han fikk Fritt Ords honnør i mai 2018 for «hans kritiske søkelys på manglende ytringskultur i Oslo-skolen».

Faglige interesser:  Utdanningshistorie, politikk og styring.

Er opptatt av: Utdanningspolitikk, fotball og familie.

Utvalget hevder at om en tar fra disse barna den frie leken når de er små og erstatter den med det Orwellske begrepet «veiledet lek» så vil det utligne sosiale forskjeller for disse barna. Hvordan? Humankapitalteori sier at mennesket er bærer av sine egen kapital som den selger på arbeidsmarkedet (teorien er et bevist brudd med marxismens klasseanalyse, interessekamp og utbytting). En del av kapitalen er genetisk (en ide som er kraftig kritisert for å være sosialdarwinistisk). Den andre delen er tillært. Det gjør at utdanningssystemet er sentralt for å utvikle barnas fremtidige verdi på arbeidsmarkedet. Den fremtidige verdien måles gjennom standardiserte tester på skolen som en da mener predikerer fremtidig lønn som voksen. Det gjør selvsagt testing viktig og det gjør at slike utvalg alltid anbefaler mer testing, ja de siste årene har tre ulike utvalg anbefalt livslang testing fra vugge til grav. Er det vanskelig å henge med? Der er mer.

Dette rasjonale gjør det mest kostnadseffektivt å sette inn tiltak tidlig i barns liv. Heckman-kurven, som rasjonalet kalles, sier at dess tidligere en griper inn i barnas liv dess mer lønnsomt er det. Hechmankurven ligger til grunn for de siste 20 års satsinger på tidlig innsats i norsk skole og barnehagepolitikk. Den ligger også til grunn for utvalgets rasjonale om at bedre testresultat for småbarn vil være å utligne sosiale forskjeller. Tanken er at om barnas fremtidige lønn er bedre enn foreldrenes lønn så har de gjort en klassereise og en har utlignet sosiale forskjeller. Utvalget hevder selv at barn fra dårlige oppvekstvilkår som ikke leker fritt, men som istedet utsettes for (det Orwelske) «veiledet lek» kan forvente å øke livstidsinntekten sin med 40.000 kr eller tjene 1700 kroner mer i året som voksen.

Om de ressurssterke, flinke ungene skal leke fritt ved siden av vet jeg ikke, men humankapitalteori individualiser klassereisen og oppløser felleskap. I rasjonalet ligger forestillinger om at de som lykkes fortjener det (lederlønn som fortjent eller genetisk humankapital?) og de som ikke gjør det må disiplinere seg og jobbe hardere for å lykkes (ansvarliggjøring for egen misere). Ikke bare skyves ansvaret for å utligne sosiale forskjeller over på utdanningssystemet, ansvaret for å løfte seg selv ut av de omgivelsene som skapte en er lagt over på det enkelte individ, fordi de omgivelsene som skaper oss alle er utelatt fra regnestykket. Denne kynismekalkulatoren er ikke bare en turboversjon av den protestantiske etikk og kapitalismen ånd. Den fritar også de politikkfelt som faktisk lager de økende forskjellene og, som Erna sa for et drøyt år siden, det gjør læreren til den viktigste enkeltfaktor for å utligne sosiale forskjeller. Og tilslutt, det gjør det moralsk høyverdig å ta leken fra barn, fordi en hevder det redder dem når de som voksne en gang får litt høyere lønn.

Som en siste twist følger lønnsutviklingen i samfunnet i større grad de samme økende forskjellene som ellers i samfunnet. På arbeidsmarkedet er lønnsutviklingen klart dårligst hos de nederst ved bordet og forskjellene øker også her. Å ta fra barna leken løser ikke dette. Det gjør bare politikk som bedrer oppvekstvilkårene til barna. Og om en ikke er villig til å føre en slik politikk så bør en si nettopp det, og la barna ha leken sin i fred.