Overrasket over funn som viser en dyp kulturkonflikt

Nedlatende og arrogante gløsinger og dragvollere som føler seg som annenrangs NTNU-ere. Cecilie Dahl Rians masteroppgave viser at kulturkløften består, 20 år etter at NTH ble NTNU. Masterstudentens funn har vakt oppsikt og engasjement.

- Vi skal ta dette på alvor. Jeg tviler ikke på at noen virkelig har slike holdninger som kommer fram her, men samtidig lurer jeg på hvor utbredt det er. Jeg hører ikke slike ting når jeg snakker med mine studenter, sier Anne Kristine Børresen, dekan ved Det humanistiske fakultet.

Rektor Gunnar Bovim skriver i sin blogg tirsdag at Rian har dokumentert forhold som trenger dagslys og debatt. Han ønsker nå å gjøre bruk av masteroppgaven som UA skrev om fredag.

Gunnar Bovim tar undersøkelsen på alvor

- Mange opplever NTNU-identiteten som svært sterkt knyttet til, eller helt overlappende med Gløshaugen. Det svekker Dragvoll-studentenes tilhørighet, og står dermed i sterk motsats til NTNUs ønske om det store "vi", sa Cecilie Dahl Rian, som har tatt master i nordiske språk.

Rians funn har gjort inntrykk på NTNUs rektor, som skriver at de vitner om to tilsynelatende forskjellige identiteter, manglende kunnskap om hverandre og holdninger som grenser til forakt.

Mener humanioras plass er tydelig

- Jeg tror ikke dette er hele sannheten om Dragvoll- og Gløshaugen-studentene. Likevel skal vi ta denne undersøkelsen på alvor, skriver Bovim.

Dekan Marit Reitan ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse sier at for henne er det overraskende at funnene i oppgaven beskriver en så dyp kulturkonflikt.

- Jeg kjenner meg ikke igjen i at det er så store kulturforskjeller, eller i de mindreverdighetskomplekser som beskrives for Dragvolls vedkommende, sier dekanen til UA.

Hun mener, tvert i mot, at fusjonen og det hun kaller de gode diskusjonene i kjølvannet av den, har bidratt til å bevisstgjøre større deler av NTNU. Det gjelder både NTNU som breddeuniversitet og betydningen av disiplinfagene som er hjemmehørende på Dragvoll.

- Det kommer jo, blant annet, til uttrykk i Fusjonsplattformen, sier hun.

- Så du er ikke enig i masteroppgavens påpekning av at NTNU bygger en identitet utad, der Dragvoll defineres ut?

- NTNU har en teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil, og nå har vi også fått et tyngre innslag med profesjonsfag. Jeg mener samtidig at tverrfagligheten og samfunnsvitenskapenes og humanioras bidrag er tydelig betonet i NTNU-identiteten, sier Reitan.

Gjort lite for å evaluere fusjonen

Professor Vivian Anette Lagesen, som jobber ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, sier at hun synes funnene virker overbevisende.

- Og det er jo synd at det fortsatt er sånn, og at så lite har endret seg etter NTNU-fusjonen. Jeg tenker at dette viser at det er gjort lite for å jobbe med studentmassen etter NTNU-fusjonen, og at det i det hele tatt er gjort lite for å evaluere denne fusjonen generelt, sier Lagesen.

Hun sier videre at NTNU nå er i gang med en ny fusjon med tre nye partnere, uten å vite noe om hva som kom ut av den forrige.

- Spørsmålet er dermed hva slags grep som vil gjøres for å at de nye institusjonene vil bli bedre integrert. Campus-sammenslåingen er også begrunnet, særlig fra rektors side, med at studentene skal bli mer tverrfaglige. Men hvor mye mer tverrfaglighet ble det egentlig etter den første fusjonen? Det har åpenbart ikke gagnet studentene eller skapt broer på tvers av kulturene, sier professor Vivian Anette Lagesen.

Ulik finansiering er et problem

SVT-dekan Marit Reitan sier at det helt sikkert er et solid forskningsarbeid som er gjort, med interessante fortolkninger av symbolikk, fysiske omgivelser og språklige representasjoner av NTNU.

- Men det er også andre forhold som peker i andre retninger. Musikk- og lærerutdanning er eksempler på fagområder som står høyt på dagsorden for tiden, framholder dekanen.

- Det at ulike studenter med ulik identitet trekkes til ulike fag, må vi se på som en berikelse og ikke et problem. Teknologiske studier er bedre finansiert fra myndighetenes side, og det forsterkes gjennom NTNUs inntektsfordelingsmodell. Det er et problem, sier hun.

Reitan viser til at noen av profesjonsstudiene gir større sikkerhet i arbeidsmarkedet enn en del av de frie disiplinstudiene.

- Det er allikevel ingen grunn til at dette skal være et utgangspunkt for dårlig selvtillit. Vi må heller signalisere stolthet i forhold til de fagene som representerer noe annet enn hovedprofilen, sier hun.

Må fremme respekt for mangfoldet

- Hva bør NTNUs ledelse ta med seg fra dette masterarbeidet?

- NTNUs ledelse må jobbe bevisst for å fremstille NTNU på en slik måte at alle fag har sin tydelige plass og posisjon. Samtidig skal man respektere det mangfoldet av fagkulturer som er. Det er en berikelse og overhodet ikke noe tegn på over- eller underdanighet.

Reitan mener også at masterarbeidet til Cecilie Dahl Rian kan ses på som et innlegg i campusdebatten.

- Det er viktig å få vedlikeholdsetterslep og trangboddhet på Dragvoll fram i lyset. Det vitner om viktigheten av å få samlet campus så fort som mulig.

Vivian Anette Lagesen har en annen innfallsvinkel:

- Man forventer åpenbart at campus-sammenslåingen og lokalitet vil gjøre jobben. Det skal jo bli spennende å se. Men jeg tror ikke noe kommer av seg selv, så jeg tror det må mye sterkere grep til enn å flytte Dragvoll for å gjøre noe med studentidentiteten ved NTNU, sier hun.