Universitetsavisa

Audun Forr (46) er ansatt som ny HMS-sjef ved NTNU.

Det skriver NTNU på Innsida.

Forr kommer fra stillingen som enhetsleder for Nedre Melhus barnehager i Melhus kommune.

De siste fem månedene har han fungert midlertidig i rollen som leder for HMS-seksjonen.

Det er Babel Linjeforening ved NTNU som er mottakeren av prisen Inclusive Campus Award. Det melder Studenttinget NTNU i en pressemelding tirsdag.

I år er første gang prisen deles ut. Den blir tildelt en studentorganisasjon med tilknytning til NTNU som har vist en særlig innsats i å inkludere internasjonale studenter i løpet av de siste årene.

Vinneren av prisen mottar også en pengepremie på 5000 NOK, og er finansiert av prosjektmidler tildelt av universitetsalliansen ENHANCE. Prisutdelingen ble organisert av Studenttinget NTNU, og det var prorektor for samfunnsansvar og formidling, Monica Rolfsen, som annonserte vinneren og delte ut diplomet.

– Våre internasjonale studenter er viktige for både det sosiale og akademiske miljøet ved NTNU, og de er spesielt viktige for at vi skal kunne fortsette å utvikle oss som et internasjonalt universitet. Dessverre ser vi ofte at internasjonale studenter i hovedsak interagerer med andre internasjonale studenter når de studerer ved NTNU, sier Rolfsen i pressemeldingen.

Babel er linjeforeningen for fremmedspråklige studiene innen spansk, fransk, tysk og engelsk ved NTNU. De setter pris på anerkjenneslen.

– Det er mange i linjeforeningen som har arbeidet aktivt for å skape gode møteplasser og passe på at organisasjonen er for alle våre studenter, ikke bare de norskspråklige over flere år. Det er derfor hyggelig at arbeidet blir lagt merke til, også utenfor organisasjonen, sier leder av Babel, Álvaro Embergsrud.

Internasjonalt ansvarlig og nestleder ved Studenttinget NTNU, Ole Marcelius Sivertsen, har tatt del i planleggingen av prisen. Han håper at tildelingen kan bidra til å løfte frem viktigheten av inkludering og internasjonale studenter også for andre studentorganisasjoner.

– Vi håper at denne prisen også kan bidra til å motivere og inspirere enda flere studentorganisasjoner til å sette inkludering av internasjonale studenter på agendaen.

Professor Johanna Olweus er tildelt Kong Olav Vs kreftforskningspris på 1 million kroner for sin nyskapende forskning. Prisen deles ut av kong Harald.

Olweus er professor i immunologi ved Universitetet i Oslo og kreftforsker ved Radiumhospitalet. Hun har blant annet funnet en metode for å bruke T-celler fra friske blodgivere til å gjenkjenne og drepe kreftceller langt mer effektivt enn pasientens egne T-celler er i stand til. Det skriver Kreftforeningen i en pressemelding.

– Hun har flyttet grensene i et av verdens mest konkurranseutsatte forskningsfelt. Det som gjør henne helt spesiell, er at hun både leverer grunnforskning på høyeste internasjonale nivå og arbeider målrettet for å få funnene helt fram til pasientbehandling, sier generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen.

Ross viser til at Olweus' arbeid har fått «betydelig internasjonal oppmerksomhet og gir nytt håp til pasienter».

Olweus er den 35. vinneren av Kong Olav Vs kreftforskningspris.

En ansatt ved UiT Norges arktiske universitet er politianmeldt for mulig svindel av forskningsprosjekter for over 1 million kroner.

UiTs administrasjonsdirektør Jørgen Fossland bekrefter overfor Khrono at de anmeldte den ansatte til politiet i oktober i fjor.

Årsaken var at universitetet gjennom tilfeldige stikkprøver fant fiktive fakturaer fra den ansattes egne selskaper. Ifølge UiT er det snakk om minst 1 million kroner.

– Dette dreier seg om flere prosjekter der vedkommende har vært involvert, og det er en alvorlig og omfattende sak.

Den mistenkte avviser overfor Khrono alle anklagene og sier fakturaene er fullstendig legitime.

Den ansatte er ikke lenger i jobb ved UiT og kommer ikke tilbake, uavhengig av hva etterforskningen viser, opplyser Fossland.

Troms politidistrikt bekrefter at de etterforsker saken, men har ennå ikke vært i kontakt med den mistenkte. Et oppfølgingsmøte med UiT er planlagt i løpet av mai.

– Vi har ikke hatt kapasitet til å ta tak i saken tidligere, sier politiadvokat Ester Karen Mørtsell.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (Deksa) med 4,3 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett.

Pengene skal bidra til å få ned saksbehandlingstiden og styrke veiledningen til næringsliv og forskningsmiljøer.

– Vi står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Norge er et høyteknologisk land. Det gjør oss attraktive for aktører som ikke vil oss vel, sier utenriksminister Espen Barth Eide i en pressemelding.

Ifølge regjeringen skal en mer effektiv eksportkontroll sikre at sensitive produkter og teknologi ikke havner i feil hender. Samtidig skal industri og forskningsmiljøer raskere få hjelpen de trenger.

Deksa ble formelt etablert 1. januar 2025. Regjeringen skriver at arbeidsmengden i direktoratet har økt betydelig det første året, og at dette merkes både i næringslivet og akademia.

Bakgrunnen er blant annet økt eksport av forsvarsmateriell. Ifølge regjeringen økte verdien av norsk eksport av forsvarsmateriell med 31 prosent i 2025, etter flere år med vekst.

– Vi må sikre at den norske eksportkontrollen legger godt til rette for nødvendig og ansvarlig handel med forsvarsmateriell og flerbruksvarer. Det er viktig slik at våre allierte raskt får det de trenger for å styrke forsvarsevnen sin, sier Eide.

Regjeringen skriver at saksbehandlingstiden har gått noe ned så langt i 2026, men at det fortsatt er behov for ytterligere tiltak. Samtidig arbeides det med løsninger for mer moderne og effektiv saksbehandling på lengre sikt.

Den usikre verdenssituasjonen trekkes fram som mulig årsak til at folkehøyskolene har over 20 prosent flere søkere enn i fjor på samme tid.

Sammenlignet med samme periode i fjor har dessuten over 18 prosent flere takket ja til skoleplass. Unge uten arbeidserfaring melder om vanskeligheter med å skaffe seg jobb, samt usikkerheter om reising på grunn av kriger og drivstoffpriser.

– Vi opplever at mange unge er usikre på om de får reist eller skaffet seg den jobben de ønsker neste år. Derfor velger flere folkehøgskole, fordi det oppleves som et tryggere alternativ, sier Andreas Melberg, informasjonsleder ved Folkehøgskolene, i en pressemelding.

Den økte pågangen gjør at flere folkehøgskoler og linjer allerede nå enten er, eller blir snart, fulle.

– Flere skoler melder om fulle linjer og få plasser igjen. Det gjelder særlig innen friluftsliv, idrett og kreative fag, sier Melberg, som trekker fram at med over 700 linjer og 80 skoler vil det fortsatt vil være mulig å søke rullerende opptak helt fram til august.

– Vi opplever at folkehøgskole i stadig større grad blir et bevisst valg, ikke bare et alternativ, sier Melberg, som peker på behovet for en pause etter mange år med skole og prestasjonspress som en mulig forklaring.

– Et år på folkehøgskole gir rom for å utvikle seg, prøve nye ting og finne retning videre. Det tror vi treffer mange unge akkurat nå, hevder han.

Nødetatene har rykket ut til NTNU Bergbygget etter melding om gassalarm.

– Bygget er evakuert, skriver politiet

Videre forteller politiet at brannvesenet er inne i bygget for å undersøke om alarmen er reell.