Universitetsavisa

Handelshøyskolen BI er med på Financial Times' toppliste over verdens beste finansutdanninger, som eneste norske institusjon og nummer tre i Skandinavia.

70 utdanninger er med på listen som avisen Financial Times publiserte mandag.

Handelshøyskolen BIs masterprogram i finans kommer på 61. plass, opplyser Khrono.

— At masterstudiet vårt i finans år etter år kommer på Financial Times-rangeringen, bekrefter den høye faglige kvaliteten og studietilbudets relevans for arbeidslivet. Jeg er utrolig stolt av de ansattes innsats for å holde studiet på et internasjonalt toppnivå, sier Dagfinn Rime, instituttleder for finans ved BI, i en skriftlig kommentar.

Kåringen er basert på 18 kriterier, blant annet lønnsnivå blant tidligere studenter, karriereutvikling, internasjonal mobilitet og sysselsettingsgrad etter studiene.

Stockholm School of Economics presterer best i Skandinavia med 23. plass. Svenske Lunds universitet havner på 57. plass.

Veidekke forlenger stengingen av deler av Høgskoleringen ved NTNU Gløshaugen for biltrafikk ut 2026. Det gjelder strekningen mellom Høgskoleringen 5 og 8.

Det skriver NTNU på sine internsider.

Biltrafikk blir ledet via Klæbuveien og Hans Osnes’ veg som vist på kart og skiltplan .

Gående og syklende kan passere som normalt i Høgskoleringen.

36.100 studenter tok fagskoleutdanning i fjor, det høyeste tallet noen gang. Størst er veksten innen tekniske fag og helse- og velferdsfag.

Det viser Tilstandsrapporten for høyere yrkesfaglig utdanning 2026 som legges fram i dag.

Svært gledelig, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding.

Siden 2021 har økningen til fagskoleutdanning vært på 28 prosent.

Tre av fire studerer deltid, og gjennomsnittsalderen er 34 år. Studentene kombinerer ofte studier med jobb på siden.

Tekniske fag er fortsatt fagområdet med flest studenter i høyere yrkesfaglig utdanning. I fjor hadde disse fagområdene 11.600 studenter, en økning på 37 prosent siden 2021. Helse- og velferdsfag hadde 9.500 studenter, opp 55 prosent fra 2021. Tredje mest populært er økonomi- og administrasjonsfag, fulgt av IT-fag på fjerdeplass.

Fagskoleutdanninger kan tilbys som heltids- eller deltidsutdanning. De kan ha et stedsbasert undervisningstilbud, nettbasert eller nettbasert supplert med samlinger. Hele 77 prosent av fagskolestudentene tar nett- eller samlingsbasert utdanning.

–Vi ser vekst i studenttall, flere og mer fleksible utdanningstilbud og en sterk kobling til kompetansebehovene i arbeidslivet, sier direktør Sveinung Skule i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, som står bak rapporten.

Trenden viser færre små og flere store fagskoler. Siden 2017 har antallet fagskoler med 100 studenter eller færre gått ned, mens fagskoler med over 1 000 studenter har økt.

Forskningsgjennombrudd innen astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap ble i dag hedret med Kavliprisen 2026. Preses Annelin Eriksen i Det Norske Videnskaps-Akademi kunngjorde vinnerne.

Kavliprisen i astrofysikk tildeles Vasily Belokurov, Amina Helmi og Rodrigo Ibata, «for å ha avdekket de fossile bevisene for fortidige fusjoner som bekrefter at galaksen Melkeveien er bygd opp gjennom hierarkisk akkresjon».

Kavliprisen i nanovitenskap for 2026 tildeles Eva Y. Andrei, Pablo Jarillo-Herrero og Allan H. MacDonald, «for grunnleggende arbeid som etablerte feltet Twistronics».

Kavliprisen i nevrovitenskap tildeles Christine Holt, Kelsey Martin, Erin Schuman og Oswald Steward, «for oppdagelsen av lokal proteintranslasjon i nerveceller og for å ha etablert hvor viktig den er for hjernens utvikling og plastisitet.»

Deler én million dollar

Ti forskere fra ni land på tre kontinenter får prisen for forskning som har utvidet forståelsen av det store, det lille og det komplekse. Prismottakerne på hvert fagområde deler en sum på én million USD. Prisseremonien finner sted i Oslo i september.

– Å hedre disse fremragende forskerne er ikke bare en anerkjennelse av hva de har fått til; det er en investering i vår felles fremtid. Vi løfter frem hvor viktig det er med nysgjerrighet, standhaftighet og mot, sier Annelin Eriksen, preses for Det Norske Videnskaps-Akademi, ifølge en pressemelding.

Galaktisk kannibalisering

Kavliprisvinnerne innen astrofysikk har brukt restene av galakser som en gang ble slukt av andre galakser, til å bevise at vår egen galakse er det som er igjen etter enorme, kosmiske kollisjoner for milliarder av år siden. Arbeidet har endret paradigmet for galakseformasjon. Før ble prosessen forstått som langsom og stabil, nå fremstår den som en dynamisk og voldelig fortelling om galaktisk kannibalisering.

Gir materialer nye egenskaper

Kavliprisen i nanovitenskap har åpnet en ny, kraftfull plattform for å utforske interaksjonsdrevne kvantematerialer, Twistronics. Å rotere flate lag av nanomaterialet grafen til det som viste seg å være den magiske vinkelen 1,1 grad, har vist seg å gi materialet uvanlige egenskaper, for eksempel som superleder. Ved hjelp av dette enkle prinsippet kan forskerne gi materialer nye egenskaper uten å endre sammensetningen.

- Har endret måten vi forstår plastisitet i hjerneceller på

Kavliprisen i nevrovitenskap gir ny innsikt om hukommelse. Den banebrytende oppdagelsen av «lokal protein-translasjon» har omskrevet forståelsen av hvordan koblinger mellom nerveceller dannes og endres. Hjernecellene danner proteiner der de trengs.

- Funnene har fundamentalt endret måten vi forstår plastisitet i hjerneceller på og vil ha implikasjoner for studiene av både nevrologiske og psykiatriske tilstander, sier Edvard Moser, komitéleder for Kavlipriskomiteen i Nevrovitenskap.

Politisk ledelse i Trøndelag fylkeskommune vil styrke satsingen på forskning nært næringslivet. Samtidig vil de ta et mer samlet grep om regionens konkurransekraft.

Dermed vil de investere 13 millioner kroner, som fordeles på Regionalt forskningsfond (7 millioner), Veikart for trøndersk konkurransekraft (1 million) og Bedriftsintern opplæring (5 millioner).

- Trøndelag har et variert og sterkt næringsliv, men står i en tid preget av omstilling. Behovet for ny kompetanse, teknologi og innovasjon øker raskt, samtidig som et mer urolig verdensbilde og økt klimarisiko stiller høyere krav til beredskap og sikre verdikjeder, sier Ingvill Dalseg (H), leder av Hovedutvalg for næring og industri, i en pressemelding.

Fylkeskommunen retter tydelig kritikk mot at regjeringen besluttet å avvikle de regionale forskningsfondene i 2025.

– Det er vanskelig å forstå at regjeringen velger å fjerne en ordning som fungerer så godt. RFF har vært et av de viktigste verktøyene for å få forskning ut i små og mellomstore bedrifter og kommuner, sier Dalseg.

Større strategisk arbeid

Satsingen på forskning og kompetanse er koblet til et større strategisk arbeid i fylkeskommunen – drevet frem av sterkere internasjonal konkurranse, rask energiomstilling og et økende behov for innovasjon og anvendt forskning.

– Vi må ta et mer samlet og strategisk grep om konkurransekraften i Trøndelag. Det handler om å få mer forskning raskere ut i bruk i næringslivet, sier Dalseg.

Arbeidet skal skje i tett samspill mellom næringsliv, kunnskapsmiljøer og offentlig sektor, og vil blant annet handle om å koble forskning tettere mot bedriftenes behov, styrke samarbeid om pilotering, testing og skalering, og utvikle flere konkrete prosjekter mellom bedrifter og FoU-miljøer.

Fakultetetsstyret anbefaler å endre navn fra Fakultet for naturvitenskap (NV) til Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT). Det engelske navnet blir da Faculty of Natural Sciences and Technology.

Saken skal behandles i NTNU-styret tirsdag 16. juni.

Bakgrunnen for skiftet er ifølge sakspapirene at fakultetets særpreg ligger i kombinasjonen av naturvitenskap og teknologi. Fakultetet mener at en navneendring vil synliggjøre at fakultetet jobber midt i NTNUs kjernevirksomhet, siden NTNU er Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Å synliggjøre kombinasjonen av naturvitenskap og teknologi vurderes også viktig for fakultetets strategiske posisjonering i UH-sektoren, og i samarbeid med næringsliv og forvaltning. Kunnskapsdepartementet har gitt signaler om satsinger innen naturvitenskap og teknologi, og dette passer derfor godt med nasjonale føringer, ifølge fakultetet.

Forslaget om navneendring har vært på høring på instituttene på fakultetet, og det har ikke kommet noen motforestillinger.

Norge og Storbritannia har signert en intensjonsavtale om tettere samarbeid innen utdanning, forskning og arbeidsliv. Det opplyser Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

Avtalen ble signert tirsdag av forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) og den britiske ministeren for kompetanse, Jacqueline Jill Smith.

Ifølge departementet skal samarbeidet særlig handle om studentmobilitet, institusjonelle partnerskap og koblinger mellom akademia, næringsliv og innovasjonsmiljøer.

Fra 1. januar 2027 blir det også enklere for norske studenter å dra på utveksling til Storbritannia. Da skal Storbritannia etter planen tilbake i Erasmus+, EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett.

Storbritannia gikk ut av Erasmus+ etter brexit. Ifølge Kunnskapsdepartementet førte det til et mer fragmentert utdanningssamarbeid og nye barrierer for mobilitet og institusjonelt samarbeid.

– Det er veldig bra at Storbritannia nå blir med i Erasmus+-programmet igjen, sier Aasland i pressemeldingen.