Universitetsavisa

Med nye krav er de fleste reglene i EU-loven om kunstig intelligens snart innført der. Den norske KI-loven om kunstig intelligens (KI) er ikke på plass ennå.

EUs lov om kunstig intelligens (AI Act) ble vedtatt i 2024, med trinnvis innføring av krav og regler til KI fram til august 2028. Den norske regjeringen vil at Norge får en KI-lov som er i tråd med EUs. Utkast til KI-lov kom på høring i fjor sommer, med en framdriftsplan om at loven skulle tre i kraft i Norge fra sensommeren 2026. Men planen er forsinket.

– Regjeringen vil sende endringene som følger av EUs forenklingspakke, på høring høsten 2026 og har ambisjon om å legge fram en proposisjon om ny KI-lov våren 2027. Men framdriften avhenger blant annet av forhandlingene med EU om nødvendige EØS-tilpasninger og innlemmelsen av KI-forordningen i EØS-avtalen, skriver digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) i en epost til NTB.

Ifølge Stortinget synes tidspunktet for innlemmelse av KI-loven i EØS-avtalen fortsatt uklart.

Fra søndag gjelder transparenskravet i EU. Der krever loven at bedrifter er åpne om bruk av KI. De må merke produkter og tjenester framstilt ved hjelp av KI, tydelig, slik at brukere og seere skal være klar over at innhold er KI-generert.

– Deepfakes og KI-generert eller KI-manipulert tekst publisert i saker av offentlig interesse, må være tydelig merket. Brukere må også informeres når de samhandler med et interaktivt KI-system, for eksempel en chatbot. Disse kravene til åpenhet hjelper folk med å gjenkjenne når innhold er generert eller endret av KI, noe som reduserer risiko for bedrag og manipulasjon, skriver EU-kommisjonen i sin pressemelding om de nye kravene.

Merking kan for eksempel gjøres med vannmerker eller andre markører. Bedrifter kan få store bøter om de ikke overholder regelverket.

EU har lansert et hjelpemiddel, Code of Practice, som skal gjøre det enklere å etterleve de nye forpliktelsene.

Siden Norge ikke har noen KI-lov på plass, vil ikke de nye kravene gjelde her. Norske bedrifter må imidlertid følge EU-regelverket dersom KI-systemene deres skal brukes i EU.

Norge godt rustet

Digitaliserings- og forvaltningsministeren understreker at forsinkelsen for KI-loven i Norge ikke betyr at det er «fritt fram» på KI-området.

– Norge er godt rustet til å møte ny teknologi gjennom teknologinøytrale regler. De skal selvfølgelig fortsatt følges, og KI-området vil bli styrket når den norske KI-loven trer i kraft. Eksisterende regelverk, som personvernregelverket, straffeloven og åndsverkloven, gjelder fortsatt, også ved utvikling og bruk av KI, sier Tung.

Konsekvensen av forsinkelsene er først og fremst at innføringen av de KI-spesifikke reglene i KI-loven blir utsatt i Norge.

Statsråden opplyser at det er stor interesse for temaet både blant folk flest og norske bedrifter.

–Forslaget til ny KI-lov var på høring høsten 2025, og departementet mottok i underkant av 150 høringssvar fra virksomheter, organisasjoner, offentlige aktører og andre interessenter. Vi opplever et bredt engasjement for hvordan kunstig intelligens skal reguleres i Norge, sier Tung.

Regjeringen har etablert KI Norge som en nasjonal arena for innovativ og ansvarlig KI-bruk. KI Norge skal blant annet veilede virksomheter og legge til rette for samarbeid mellom offentlig sektor, næringsliv og forskningsmiljøer. Som en del av KI Norge opprettes også en KI-sandkasse, der virksomheter kan utvikle, teste og validere KI-løsninger innenfor trygge rammer.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) skal være det nasjonale koordinerende KI-tilsynet og skal sørge for at KI-regler følges opp.

(©NTB)

Nå vil det bli billigere for mange utenlandske studenter å studere i Norge. Fra 1.august kan universiteter og høgskoler i Norge ta mindre betalt fra de internasjonale studentene.

Mange læresteder håper at de internasjonale studentene vender tilbake.

Flere universiteter i Norge har mer enn halvert studieavgiften, skriver Khrono. Blant dem er UiT, Universitetet i Stavanger, OsloMet, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Universitetet i Innlandet, Universitetet i Sørøst-Norge, Universitetet i Agder og Nord universitet.

Da det ble innført studieavgift i 2023, ble utdanningsinstitusjonene pålagt å ta full pris for studieplasser. Det førte til dyre studieplasser og et dramatisk fall i antall internasjonale studenter i Norge.

Rett før sommeren vedtok Stortinget lovendringen som gir utdanningsinstitusjonene mulighet til å fastsette lavere studieavgift for studenter fra land utenfor EØS og Sveits.

En student ved Handelshøyskolen BI ble tatt med rundt 500 sider ulovlige notater på pulten under en eksamen i desember. Studenten ble utestengt i ett semester.

Studenten forklarte selv at vedkommende trodde alle hjelpemidler var tillatt, siden det hadde vært tilfelle i et annet fag med samme underviser, skriver Khrono.

Studenten skal ha hatt med seg tidligere oppgaver, sensorveiledninger i faget, utskrifter fra webinarer og studentens notatbok.

Studentens advokat argumenterte for at handlingen var «lite alvorlig» ettersom dokumentene lå åpenlyst på pulten.

BIs nemnd for studentsaker sa seg enig i at studenten sannsynligvis ikke hadde jukset med vilje, men at det var grovt uaktsomt å ikke sette seg inn i reglene for eksamen. Studenten ble dermed utestengt i ett semester.

Saken kom imidlertid opp for Felles klagenemnd, som mente at studenten hadde handlet med forsett, og at riktig reaksjon burde være en lengre utestengelse. Nemnda hadde imidlertid ikke anledning til å skjerpe straffen, og ett semesters utestengelse ble stående.

Det er ennå ledige plasser på 509 studietilbud over hele landet. Spesielt på grunnskole- og barnehagelærerstudiene er det mye ledig.

117.099 søkere har nå fått tilbud om studieplass til høsten, flere enn noen gang før, ifølge statistikk som kom fra Samordna opptak i forrige uke.

Nå har Khrono gått gjennom hvilke studier som fortsatt har ledige plasser. Per 27. juli gjelder dette 509 studietilbud.

Man kan ikke se av tallene hvor mange ledige studieplasser det faktisk er, bare antall studietilbud som har ledige plasser.

Høyest andel ledige studietilbud har barnehagelærerutdanningen: Av 41 ulike studietilbud er det fortsatt ledig plass på 38 av dem, ifølge Khrono. Det tilsvarer 93 prosent av studietilbudene.

Også på grunnskolelærerutdanningen er det ledig plass på et flertall av studiene.

Selv om det er flere ledige plasser, viste tallene fra Samordna opptak at 2301 har fått tilbud om studieplass på en barnehagelærerutdanning i høst – en økning på 11 prosent fra i fjor etter flere år med nedgang.

Trøndelag politidistrikt har henlagt StoppNRKs anmeldelse av NTNU-pofessor Bassam Hussein, etter hans uttalelse om 7. oktober-massakren i 2023 som «den vakreste ting som har skjedd i vårt århundre».

StoppNRK skriver i en pressemelding at de ønsker å anke saken.

Ventelistene til SiOs studentboliger er noe kortere enn på samme tid i fjor. Per 1. juli venter 5772 studenter på bolig i Oslo med innflytting før semesterstart.

Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) melder om kortere ventelister for studentboliger denne sommeren sammenlignet med de to foregående årene.

Per 1. juli står 5772 studenter på venteliste for studentbolig i Oslo med innflytting før 1. september. Det er 225 færre enn på samme tidspunkt i fjor.

– Ventelistene er så langt i sommer noe lavere enn både i fjor og året før. Samtidig er det fortsatt tidlig i sesongen, og tallene kan endre seg fordi mange studenter venter på avklaring av opptak og fortsatt justerer planene sine, sier boligdirektør Håvard Staff Brenno i SiO.

Siden mai har SiO tildelt rundt 3300 boliger. Samskipnaden har fått på plass nærmere 1000 nye studentboliger i Nydalen og på Nordberg siden høsten 2025.

– I september 2026 vil SiO ha rundt 10.500 studentboliger, sier Brenno.

SiO planlegger også byggestart for om lag 800 nye studentboliger i Oslo og Lillestrøm i år og har utviklingsprosjekter med potensial for over 2000 studentboliger fram mot 2030.

I en e-post til sine medlemmer onsdag 1. juli opplyser NTL at de sentrale systemene nå er gjenopprettet etter dataangrepet 16. juni. Medlemssystemet, «Min side» og selvbetjeningsløsninger for tillitsvalgte skal igjen fungere som normalt.

Sammen med eksterne sikkerhetseksperter har forbundet jobbet med å finne ut av hva som skjedde og hva som var konsekvensene av angrepet.

Ifølge NTL har undersøkelsene ikke avdekket klare bevis for at data er hentet ut, men de kan heller ikke utelukke at personopplysninger er kommet på avveie. Fagforbundet legger derfor til grunn at det kan ha skjedd.

NTL opplyser at de vil fortsette å overvåke steder der stjålne filer vanligvis legges ut. Så langt er det ikke gjort funn av informasjon fra NTL, men dersom det dukker opp stjålne opplysninger, vil berørte bli varslet.

Ifølge fagforbundet vil de også fortsette samarbeidet med eksterne leverandører for å sikre og oppgradere systemene sine, og har videre dialog med blant annet Datatilsynet og Kripos.

KI-selskapet Anthropic kan snart gjenopprette tilgangen til de kraftigste verktøyene Fable 5 og Mythos 5 verden rundt, etter at USA nå har fjernet restriksjonene.

Det opplyser Anthropic, som viser til et brev fra USAs handelsdepartement om vedtaket.

– Vi har fått beskjed om at handelsdepartementet har opphevet eksportkontrollen på Claude Fable 5 og Mythos 5. Vi starter med å gjenopprette tilgangen i morgen (onsdag), står det i uttalelsen.

Det skjer fire dager etter at Anthropic fikk tillatelse fra Trump-administrasjonen til å la en liten gruppe amerikanske nettsikkerhetsselskaper få tilgang til Mythos 5.

I brevet fremgår det at handelsminister Howard Lutnick er fornøyd med en risikogjennomgang som Anthropic har gjort i samarbeid med amerikanske myndigheter.

President Donald Trumps administrasjon hadde påberopt seg bekymringer rundt nasjonal sikkerhet og innførte begrensninger på Anthropics kraftigste verktøy 12. juni.

Forut for dette var det strid mellom Anthropic og forsvarsdepartementet fordi Anthropic har nektet Trump-administrasjonen å bruke teknologien til masseovervåkning og autonome våpen, noe som førte til at Pentagon avsluttet sine kontrakter med selskapet.

Høyskolen Kristiania har mottatt varsel om at de må betale tilbake 155 millioner kroner til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut).

Bakgrunnen er at de mener skolen har misbrukt statstilskudd i oppkjøpet av NKI Holding AS, skriver Khrono.

Universitets- og høyskolelovens paragraf om statstilskudd sier at «private universiteter og høyskoler som mottar statstilskudd, skal la tilskuddet og egenbetaling komme studentene til gode».

— I denne saken mener vi at det ikke er dokumentert at bevilgningene til Høyskolen Kristiania er brukt på høyskolen og høyskolestudentene, skriver Nokut-direktør Kristin Vinje i en pressemelding.

Høyskolen Kristiania er uenig i vurderingen til Nokut.

— Vi er svært overrasket over vurderingene som kommer fram i rapporten, og er uenige i Nokuts vurderinger. Vi mener å ha fulgt etablert praksis for sammenslåinger og oppkjøp i sektoren. Kristiania er en stiftelse med over 100 års historikk og har solid egenkapital, sier administrerende direktør Solfrid Lind til Khrono.

Hun legger til at dette er en foreløpig vurdering, ikke et vedtak, og at de skal gi et godt og faktabasert tilsvar innen fristen.

Høyskolen Kristiania mottar totalt rundt 400 millioner kroner i statsstøtte årlig.

Forskerforbundet mener forskningsinstituttenes lederlønninger er umusikalske i en tid der mange institutter sliter økonomisk og må nedbemanne.

En kartlegging Khrono har gjort, viser at flere toppledere har hatt en betydelig sterkere lønnsutvikling enn de ansatte.

– De siste årene har kunnskapssektoren vært preget av kutt og oppsigelser, og lønnsutviklingen for de ansatte har vært beskjeden. Da er det umusikalsk hvis lederne lever i en annen virkelighet, skriver forbundsleder Steinar A. Sæther i Forskerforbundet i en epost til Khrono.

Øverst på lønnslisten troner konsernsjef Alexandra Bech Gjørv i Sintef, med 5.549.000 kroner i 2025. Det er en økning på 15 prosent fra året før og 30 prosent de siste fire årene.

Sintefs styreleder Tore Ulstein forklarer det høye tallet med avvikling av bonusordningen og sier godtgjørelsen høyst sannsynlig vil gå ned i 2026. Den samme forklaringen gjelder for Vegar Johansen i Sintef Ocean, som tjente 3.111.000 kroner, samtidig som de måtte nedbemanne tilsvarende 14 årsverk.

Konsernsjef Camilla Stoltenberg i Norce tjente 2.532.500 kroner samme år som instituttet kuttet 80 årsverk. Nofima-sjef Bente Torstensen fikk utbetalt 2.179.426 kroner samme år som hun måtte kvitte seg med hver tiende ansatt etter to år med røde regnskapstall.

Ti universiteter og høgskoler trekker til sammen 26 studier fra årets Samordna opptak.

Det er ti flere enn i fjor. Flest trekk er det i fagfeltene teologi og pedagogikk, skriver Khrono.

Høgskulen på Vestlandet (HVL) trekker flest studier, med sju trekk innen blant annet informasjonsteknologi, drama og idrettsfag.

– Det er uheldig å måtte trekke utlyste studieprogram, særlig for dem som har søkt programmet, men også for fagmiljøene og samfunnet som trenger kompetansen. Det er likevel nødvendig der vi vurderer at studentenes læringsmiljø ikke vil være tilstrekkelig godt, sier prorektor Anne-Grethe Naustdal ved HVL til Khrono.

Dag Hovdhaugen, divisjonsdirektør for godkjenning og opptak i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), understreker at årets nivå ikke er uvanlig høyt.

Andelen trukne studier har de siste fem årene ligget mellom 1,1 og 1,9 prosent av det totale studietilbudet.

Studentombudet og Flygerforbundet krever bedre beskyttelse for studenter som rammes når private fagskoler går konkurs eller mister retten til å tilby utdanning.

– Dette året har vi sett to store og grove eksempler på hvordan enkeltstudenter blir rammet når de mister utdanningstilbudet, sier Elin Moen-Mikalsen, studentombud for høyere yrkesfaglig utdanning, til Khrono.

Sakene hun sikter til, er konkursen ved Pilot Flight Academy og Din Kompetanse Fagskole, som Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) vil frata retten til å tilby utdanninger etter «alvorlige og systematiske brudd på fagskoleloven».

– Studentene er uforskyldt i den situasjonen de havner i, men de blir likevel svært skadelidende. Ikke bare mister de utdanningstilbudet, men de blir potensielt også sittende igjen med et studielån uten fullført utdanning, sier Moen-Mikalsen.

Din Kompetanse Fagskole har klaget på vedtaket, så hva som skjer med fagskolen er ikke klart.

Forbundsleder Synnøve Egeness Lilleli i Norsk Flygerforbund mener studieavgiften bør stå på sperret konto, og at studentene ikke bør måtte betale store beløp på forskudd.

– Vi må få ordninger på plass som gir en mye bedre sikkerhet, slik at ikke all økonomisk byrde faller på dem, sier hun.