Universitetsavisa

Norge og Storbritannia har signert en intensjonsavtale om tettere samarbeid innen utdanning, forskning og arbeidsliv. Det opplyser Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

Avtalen ble signert tirsdag av forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) og den britiske ministeren for kompetanse, Jacqueline Jill Smith.

Ifølge departementet skal samarbeidet særlig handle om studentmobilitet, institusjonelle partnerskap og koblinger mellom akademia, næringsliv og innovasjonsmiljøer.

Fra 1. januar 2027 blir det også enklere for norske studenter å dra på utveksling til Storbritannia. Da skal Storbritannia etter planen tilbake i Erasmus+, EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett.

Storbritannia gikk ut av Erasmus+ etter brexit. Ifølge Kunnskapsdepartementet førte det til et mer fragmentert utdanningssamarbeid og nye barrierer for mobilitet og institusjonelt samarbeid.

– Det er veldig bra at Storbritannia nå blir med i Erasmus+-programmet igjen, sier Aasland i pressemeldingen.

Norske studenter bruker mindre tid på studiene enn før. Samtidig får de bedre karakterer og flere fullfører mastergraden på normert tid.

Ifølge Studiebarometeret har studenter ved norske utdanningsinstitusjoner aldri brukt mindre tid på å studere, skriver Klassekampen.

I 2016 brukte en heltidsstudent i gjennomsnitt 35,5 timer i uken på undervisning og egenstudier. I 2025 var tallet 32,1 timer, ifølge Khrono. Det tilsvarer 3,4 færre timer i uken og 408 timer mindre i løpet av en treårig bachelorgrad.

Samtidig bruker studentene i snitt tre timer mer i uken på jobb.

Karakterene har likevel ikke falt. Snittkarakteren ligger fortsatt på C, og har økt noe siden 2005, ifølge en rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu).

– En av årsakene kan være at det er blitt lettere å få gode karakterer, sier førsteamanuensis Birger Opstad ved Universitetet i Sørøst-Norge til Klassekampen.

Han peker blant annet på finansieringssystemet for universiteter og høyskoler.

– Flere mener at det henger sammen med finansieringssystemet ved institusjonene, hvor universitetene og høyskolene tjener på å få flest mulig gjennom studiene. Det klarer man hvis vanskelighetsgraden går ned.

Opstad mener også at vurderingsformene er blitt mer studentvennlige, med flere fortløpende vurderinger og mer hjemmeeksamen. I tillegg peker han på bruk av kunstig intelligens. Studiebarometeret viser at mer enn 90 prosent av studentene bruker kunstig intelligens i studiearbeidet.

Også gjennomføringen har økt. I 2024 fullførte 60 prosent av masterstudentene på normert tid, mot 56 prosent året før.

(©NTB)

Budsjettpartnerne sørget for at studentboliger behandles på lik linje med andre husholdninger, skriver Samskipnadsrådet i en pressemelding.

Søndag ble det annonsert at det var buddsjettenighet mellom regjeringen og partene på Stortinget.

Studentsamskipnadene får 65 millioner i kompensasjon i påvente av Norgespris, slik at de ikke behøver å sette opp leien som følge av økte strømpriser.

– Vi er veldig glade for å se at budsjettpartnerne, og særlig SV, har klart å overbevise Arbeiderpartiet om at også studentboliger skal ha en strømkompensasjon, sier Rita Hirsum Lystad, styreleder i Samskipnadsrådet ifølge pressemeldingen.

Samskipnadene har allerede mistet 50 millioner kroner i økte strømutgifter etter at strømstøtten ble fjernet for studentboliger med fellesmålere, skriver rådet. Nå skal det lages en midlertidig strømkompensasjonsordning for studentboligene.

– Det er bra at det er kommet en enighet om kompensasjon til studentsamskipnadene for tapt strømstøtte og Norgespris. Det sier seg selv at studenter i studentbolig ikke skal betale mer enn alle andre for strøm. Studentene som bor i studentbolig setter stor pris på at dette er noe busjettpartnerene har prioritert, sier Sigve Næss Røtvold, leder i Norsk Studentorganisasjon.

Høsten 2025 besluttet NVE og RME at studentboliger ikke skulle ha tilgang til strømstøtte og heller ikke kunne tegne Norgespris som boligselskap.

I april vedtok et flertall på Stortinget at studenter i studentboliger skal få tilgang til en strømstøtteordning og at dette skulle følges opp i revidert nasjonalbudsjett.

Det ble ikke lagt inn i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett, men har blitt forhandlet inn i budsjettenigheten.

KI-selskapet Anthropic ber om en pause i utviklingen av de kraftigste KI-modellene, idet det er tegn til at de begynner å bli smartere uten menneskers hjelp.

Selskapet står bak Claude-modellene. I en ny rapport skriver Anthropic at det «antakelig hadde vært en god ting» om verdens KI-selskaper bremset opp utviklingen av de mest avanserte KI-variantene. Samtidig advarer de om at det ikke kun kan være ett selskap som tar initiativet – det ville kun ført til at rivalene benyttet muligheten til å rykke fra.

– Vi mener det hadde vært bra for verden å ha muligheten til å bremse eller midlertidig stanse banebrytende KI-utvikling, for å sørge for at samfunnets strukturer og tilpasningsforskning (alignment research) kan holde tritt med teknologiens framskritt, skriver Anthropic.

En slik pause vil kreve at KI-gigantene i en rekke ulike land – særlig USA og Kina – må bli enige om å stanse utvikling samtidig, med regler som faktisk kan prøves, påpeker de.

Den australske historikeren Lyndal Roper fikk torsdag overrakt Holbergprisen som hun mottar for arbeidet om reformasjonstiden, hekser og makt.

Holbergprisen og Nils Klim-prisen ble delt ut av forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) under en seremoni i universitetsaulaen i Bergen.

- Roper er en av de aller fremste forskerne på Europas tidlige moderne historie og en særdeles original historiker, sa Holbergkomiteen da tildelingen ble kjent.

Hun jobber i dag på universitetet i Oxford.

- Jeg ønsket nye historiske fortellinger som ikke handlet om store menn og dramatiske begivenheter, har hun forklart.

En av hennes sentrale bøker er «Oedipus and the Devil» fra 1994 som drøfter hvordan kjønn, kropp og psyke ikke kan skilles fra historiske fenomener.

I boka «Witch Craze» fra 2004, som er basert på hundrevis av rettsprotokoller fra Sør-Tyskland om hekseprosessene, beskrives hvordan det i hovedsak var eldre kvinner som var ofre.

Nils Klim-prisen, som går til unge forskere, ble overtakt til den danske psykologen Majse Lind. Hun har forsket på bruk av KI for å avdekke tidlige tegn på personlighetsforstyrrelse.

Europa må lede an, mener EU-kommisjonen – som har en ny strategi for den digitale utviklingen i EU. Norge må henge med, sier NHO.

To lovforslag samt en strategi og et veikart ligger i pakken for digital og teknisk selvstendighet som EU-kommisjonen la fram onsdag. Den skal blant annet bidra til å redusere avhengigheten av amerikansk og asiatisk teknologi.

I dag står ikke-europeiske selskaper for rundt 80 prosent av digitale produkter og tjenester i EU.

– Vi har ikke råd til å være avhengige av andre for teknologi som holder våre sykehus i gang, våre energinett stabile og våre tjenester sikre, sier kommisjonens leder Ursula von der Leyen i en pressemelding.

Klart mål

Konkret foreslår kommisjonen blant annet fortgang i tillatelser og mer samarbeid for å utvikle og produsere datachips samt økt støtte til forskning og innovasjon på KI- og skytjenester.

I tillegg skal datasenterkapasiteten tredobles innen fem til sju år.

EUs teknologikommissær Henna Virkkunen peker på at EU i dag bruker over 260 milliarder euro, drøyt 2800 milliarder kroner, på å kjøpe ikke-europeiske digitale tjenester og produkter.

– Målet er klart: Å bygge en europeisk finansiell styrke som sikrer at våre beste tekbedrifter får midlene de trenger for å kunne konkurrere og vinne på den globale scenen, sier hun.

Pakken skal nå til behandling i EU-parlamentet og Ministerrådet før den blir vedtatt.

NHO: – Norge må komme på innsiden

NHO-sjef Ole Erik Almlid hilser den nye EU-satsingen velkommen.

– Det er positivt at EU tar grep for å redusere sårbare avhengigheter av ikke-europeiske leverandører, sier han til NTB.

Samtidig er det svært viktig for norsk næringsliv at Norge kobler seg tett på EUs arbeid, understreker han.

– Det blir avgjørende at Norge regnes på innsiden av EUs tiltak. Vi kan ikke sikre digital suverenitet alene. Vår trygghet og konkurransekraft avhenger av tett tilknytning til Europa og felles løsninger.

En mann i 40-årene er tiltalt for svindel mot Lånekassen. Mannen leverte inn falsk dokumentasjon om opptak til Harvard University og fikk utbetalt 1,5 million kroner.

Mannen erkjenner skyld for bedrageri mot Lånekassen, skriver Drammens Tidende.

Ifølge tiltalen skal 41-åringen ha sendt inn forfalskede dokumenter om opptak og skolegang for perioden 2021-2023 og fikk utbetalt halvannen million. Beløpet tilsvarer omtrent to skoleår ved eliteuniversitetet, som koster rundt 800.000 kroner per år.

Lånekassen opplyser at de på grunn av taushetsplikten ikke kan opplyse hvordan bedrageriet ble oppdaget.