Universitetsavisa
NTNU-styret
Direkte fra møtet
– Vi kan forvente mye mer detaljstyring fra KD
Styremedlem Eli Smeplass tror NTNU må forberede seg på mer detaljstyring fra Kunnskapsdepartementet.
Det sa hun da NTNU-styret torsdag behandlet referatet fra årets etatsstyringsmøte med Kunnskapsdepartementet.
Smeplass deltok selv på møtet med departementet. Hun beskrev referatet som dekkende, og oppfattet KD som både lyttende og interessert i NTNUs innspill, særlig om den krevende omstillingen universitetet har vært gjennom.
Eli Smeplass under digitalt styremøte ved NTNU 10.09.2026. Hun er valgt som styremedlem fra NTNUs faste vitenskapelig ansatte. Foto: Skjermdump Samtidig viste hun til striden om NTNUs nye utviklingsavtale. Der har KD blant annet bedt universitetet tydeliggjøre hvilke fagområder som skal prioriteres, mens NTNU-ledelsen har avvist å gjøre slike endringer.
– I lys av håndteringen KD hadde av utviklingsavtalen, har jeg ikke store forventninger til en mer langsiktig og oppbyggende styring fra den kanten, sa Smeplass.
Hun mener derfor NTNU bør være forberedt på tettere styring fra departementet framover.
– Jeg tror også vi kan forvente mye mer detaljstyring fremover. Da er det klokt å ha gode begrunnelser for det vi gjør, sa Smeplass.
Enkelte sivilingeniørstudenter sliter med elementær brøkregning
NTNU-ledelsen er bekymret for realfagsnivået blant nye studenter. Nå kan temaet komme tilbake som egen sak i universitetsstyret.
Bekymring for norske elevers realfagskompetanse kom opp da NTNU-styret torsdag diskuterte en ekstrabevilgning til Matematikksenteret og Skrivesenteret.
Da kom styret også inn på en diskusjon om nyheten om at norske elever er dårligere på matematikk og lesing. Dette ifølge PISA-tallene som ble lagt fram tirsdag.
Direktør Bjørn Haugstad, som selv har ledet et nasjonalt skoleutvalg, viste til tilbakemeldinger fra NTNUs matematiske fagmiljø.
– Det er allerede slik at enkelte sivilingeniørstudenter, og da snakker vi om de skarpeste fra videregående skole, sliter med ganske elementær brøkregning, sa Haugstad.
Han mente utviklingen går i feil retning og er særlig alvorlig for et universitet med NTNUs teknisk-naturvitenskapelige profil og nasjonale ansvar.
Bekymringen har også vært tema i dialogen mellom NTNU og Kunnskapsdepartementet.
I årets etatsstyringsmøte opplyste NTNU at elever som kommer fra videregående med realfagskompetanse, er mindre studieforberedt enn tidligere. Samtidig har karakterene deres blitt bedre.
Flere styremedlemmer etterlyste tiltak og diskuterte om NTNU i større grad kan bruke blant annet Matematikksenteret for å bidra til å snu utviklingen.
Diskusjonen kan komme tilbake til styret. Mot slutten ble det åpnet for å lage en egen styresak om både nivået på studentene som begynner ved NTNU og kvaliteten de har når de er ferdigutdannet.
KD forventer bedre arbeidsmiljø: – Omstilling koster
Kunnskapsdepartementet forventer at NTNU jobber aktivt med å bedre arbeidsmiljøet etter flere år med store omstillinger.
Det kommer fram i referatet fra årets etatsstyringsmøte mellom NTNU og departementet. NTNU opplyste der at sluttpakker og naturlig avgang har ført til en «lite strategisk nedbemanning», med høy arbeidsbelastning enkelte steder og skjevfordeling av kapasitet og kompetanse.
Da saken ble behandlet av NTNU-styret torsdag, understreket direktør Bjørn Haugstad at formuleringen fra KD må ses i lys av det NTNU selv fortalte departementet.
– Vi tydeliggjør for Kunnskapsdepartementet at de siste årene med omstilling har hatt negative konsekvenser for arbeidsmiljøet, og vi er bekymret for fortsatt negative konsekvenser, sa Haugstad.
Han mener derfor ikke at KDs formulering først og fremst er kritikk av NTNUs håndtering.
– Først og fremst er det et tegn på at de tar inn over seg at omstilling koster, sa Haugstad.
Under styrebehandlingen ble det også pekt på at høy arbeidsbelastning og skjev fordeling av kapasitet må følges opp, både av hensyn til ansatte og kvaliteten i utdanning og forskning.
KI-forsker går av i protest – frykter at menneskeheten kan bli utslettet
En forsker i KI-giganten Anthropic har forlatt jobben i protest mot det han frykter er en rask og ukontrollert utvikling der KI tar kontroll og kan utslette menneskeheten innen ti år.
Jacob Coxon har jobbet i tre år som forsker både i Anthropic og konkurrenten OpenAI.
Nå har han forlatt jobben i Anthropic. Tirsdag skrev han på X at de to selskapene fokuserer mer på å slå hverandre og andre globale konkurrenter i utviklingen av de mest avanserte modellene som er mulig, enn de er opptatt av sikkerhet.
I sommer skapte OpenAI og Anthropic mye oppstyr da de kunngjorde, med en ukes mellomrom, at modellene deres hadde brutt ut av det som skulle være sikre og lukkede testkamre og fikk uautorisert tilgang til datasystemer på nettet.
Coxon advarer om at noen i KI-bransjen mener menneskehetens eksistens kan bli truet innen utgangen av dette tiåret.
– Ikke undervurder denne teknologiens makt. Disse vil snart bli supermenneskelige systemer som kan hacke hva som helst, revolusjonere ethvert område over natten og tilegne seg ekte makt og ressurser. Vi har alle vært vitne til fremgangen innen alle disse områdene, og fremgangen setter ikke ned farten, skriver han.
Coxons innlegg har fått over 130 millioner lesere til nå.
Han er ikke den første i bransjen som offentlig har gått ut med slike bekymringer. Både Anthropic og OpenAI har tidligere mistet flere høyt profilerte ansatte som har vært bekymret for den samme utviklingen.
Verken Coxon, Anthropic eller OpenAI har svart på henvendelser fra nyhetsbyrået AP om å kommentere saken.
ERC til forskning om morkakens effekt på psykisk helse
Seniorforsker Laura Anne Wortinger ved Diakonhjemmet får en stor europeisk forskningspris for sin forskning om morkaken og biologiske prosesser som kan gi depresjoner.
Tildelingen på nesten 28 millioner kroner kommer fra Det europeiske forskningsrådet (ERC).
Det videre arbeidet som nå går i gang, handler om å undersøke hvordan noen mødre utvikler depresjoner under og etter svangerskapet samt nevroutviklingsforstyrrelser hos noen barn.
– Dette er en viktig anerkjennelse av at morkaken kan være sentral for å forstå psykisk helse hos både mor og barn. Tildelingen gir oss mulighet til å undersøke dette i et omfang som ellers ville vært vanskelig å gjennomføre, sier forskeren.
Et sentralt mål er blant annet å forstå hvorfor enkelte mødre og barn ser ut til å være mer sårbare for belastninger i svangerskapet enn andre.
Wortinger leder forskningsgruppen for translasjonspsykiatri ved Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen ved Diakonhjemmet.
OpenAI: KI løste kjent matematisk problem
KI-selskapet OpenAI sier at de har løst et av de største matteproblemene fra de siste 100 årene.
Det dreier seg om Navier-Stokes-problemet, som handler om hvordan væske og gass beveger seg. Matematikere har forsøkt å løse problemet i 100 år, og nå sier OpenAI at de har løst problemet ved bruk av kunstig intelligens. Det melder avisa Omni.
Rundt 10.000 KI-agenter har blitt satt på oppgaven og fant en løsning etter 88 timer, ifølge OpenAI.
Avisa Wall Street Journal beskriver gjennombruddet som det mest betydningsfulle som hittil er oppnådd ved hjelp av KI innen matematikken.
Forsker advarer om bølge av KI-bøker
Norske boklesere vil merke konsekvensene når en flom av KI-genererte bøker nå oversvømmer markedet og fortrenger menneskeskapt litteratur, tror en medieforsker.
Overfor Klassekampen peker førsteamanuensis Terje Colbjørnsen ved BI på at den menneskeskapte kvalitetslitteraturen blir vanskeligere å finne når den drukner i en katalog på mange millioner boktitler.
– Vi er bare kommet tre år inn i KI-alderen, men jeg vil mene at vi allerede er vitne til en kulturell vending, sier Colbjørnsen til avisa.
Selv om det norske bokmarkedet er preget av etablerte forlag og bokhandlere, påpeker han at nordmenn leser og lytter til mye engelskspråklig litteratur på siden av de norske distributørene.
Amerikanske forskere som har undersøkt over 14.000 selvpubliserte titler på Amazon, slår fast at salget av KI-generert innhold økte med 20 prosent fra januar 2023 til i sommer – mer enn dobbelt så mye som bokmarkedet generelt.
UDIs nettsider er nede – prorussisk hackergruppe hevder å stå bak
Den prorussiske hackergruppen Server Killers hevder å stå bak et dataangrep mot Utlendingsdirektoratet (UDI).
Det skriver gruppen på Telegram, ifølge Dagbladet.
– Nettsidene våre er for øyeblikket nede. Etter alt å dømme dreier det seg om et dataangrep. Vi jobber med å rette opp nettsiden, sier senior presserådgiver Gustav Try i UDI til avisen.
De som prøver å komme inn på nettsiden, får bare opp en feilmelding.
Hackergruppen har tidligere denne uken hevdet å ha gjennomført DDoS-angrep, altså tjenestenektangrep, mot flere norske universiteter og høyskoler, ifølge avisen.
DDoS-angrep er en type dataangrep som overbelaster en nettside eller server med mange falske maskiner.
I august erklærte Server Killers cyberkrig mot Norge på grunn av Norges støtte til Ukraina og en ny avtale om forsvars- og sikkerhetssamarbeid.
Også Feides systemer er nede på grunn av et tjenestenektangrep fredag, melder Khrono. Feide er en nasjonal løsning for sikker innlogging og datadeling, og brukes blant annet i videregående skoler og høyere utdanning.
Det er usikkert om Server Killers står bak angrepet på Feide, men metoden med tjenestenektangrep er den samme.
Studenttinget vedtok ikke å innføre papireksamen
Studenttinget NTNU vedtok ikke den innsendte resolusjonen på gårdagens møte. De valgte å be Studenttingets Arbeidsutvalg om å komme tilbake med nytt forslag til politikk på tematikken.
Det betyr at saken vil bearbeides av Studenttingets Arbeidsutvalg i de kommende ukene, og vil tas opp til behandling på neste STi-møte 24. september, det skriver Studenttingsleder Amund Aaseng Stubbrud til UA i en epost.
Vedtaket i saken lyder som følger:
«Studenttinget vedtar ikke innsendt resolusjon "Innføring av papireksamen" Studenttinget ber Arbeidsutvalget å utarbeide nye sakspapirer og utforme dette som et enkeltvedtak.»
Igjen ustabilitet for Feide, Sikt jobber med å motstå angrepet
Feide er utsatt for et tjenestenektangrep som fører til ustabilitet og tidvis nedetid. Flere av Sikts tjenester og andre som benytter Feide innlogging vil påvirkes av dette. Sikt jobber med å motstå angrepet. Det er ingen indikasjoner på at noen har brutt seg inn i systemene, det skriver Sikt i en driftsmelding.
Dette er tredje gang på en uke at Sikt er utsatt for et slikt angrep.
New York forbyr KI i grunnskolen
New York innfører et forbud mot bruk av kunstig intelligens i alle offentlige skoler opp til 8. trinn.
– Barn trenger lærere og menneskelig kontakt for å lære og utvikle seg, sier ordfører i New York Zohran Mamdani på en pressekonferanse onsdag.
Forbudet, som i første omgang varer i ett år, vil ramme rundt 600.000 elever i de offentlige skolene i New York.
– De trenger å utvikle ferdigheter sammen med jevnaldrende, bygge relasjoner til lærerne og selv kjempe med vanskelige problemer, sa Mamdani om elevene som ikke får bruke KI.
Kun elever i offentlige videregående skoler, der elevene er 14 år og eldre, skal få bruke kunstig intelligens - men kun i begrensede pilotprosjekter. Disse elevene vil få tilbud om KI-opplæring to ganger i året.
Nytt dataangrep i UH-sektoren
Flere universiteters nettsider har vært nede eller vært ustabile, det meldte først Khrono. Dette gjaldt Universitetet i Agder, Universitetet i Oslo, NMBU, Universitetet i Sørøst-Norge og OsloMet.
«Flere i UH-sektoren er under et DDOS-angrep. Vi jobber med å stabilisere tjenestene.» Det skrev universitetsledelsens kommunikasjonsstab ved Universitetet i Oslo i en e-post til Khrono onsdag klokken 15.36.
Sikt ble i helga utsatt for et tjenestenekteangrep (DDoS). Dette angrepet var rettet mot Feide, Educloud, Sikt, fsweb, Samordna opptak og UiO. Feide var blant annet tidvis utilgjengelig.
Dette angrepet var det den prorussiske hackergruppen «Server Killers» som tok på seg ansvaret for. De melder på Telegram onsdag ettermiddag at de også er ansvarlige for dette angrepet, Det skriver VG.
Sikt melder også om at de igjen har problemer på sine nettsider og rapporterer om tregheter og ustabilitet på flere av deres nettsider, bl.a. vitnemalsportalen.no og fellesstudentsystem.no. det melder de i en driftsmelding.
«Alle Sikts tjenester kjører som normalt, men enkelte av våre tjenesters nettsider er tidvis utilgjengelige eller laster tregt grunnet tjenestenektangrep. Det samme gjelder nettsidene til flere norske universiteter.» skriver de i en driftsmelding.
Saken oppdateres.
Køen for studentboliger har krympet litt
De siste ukene har ytterligere 999 studenter fått nøkkel til en studentbolig. Dermed har ventekøen krympet til 6102.
Opprinnelig var det 17.105 som sto i boligkø 1. august.
Den lengste køen er det fortsatt i Oslo. Her venter fortsatt 1.828 på studentbolig.
– Erfaringsmessig vet vi at en del av de som står i kø allerede har funnet andre boligløsninger, og at det vil løse seg for flere fremover. Vi forventer at tallene vil fortsette å falle mot slutten av semesteret, sier boligdirektør Håvard Staff Brenno i Studentsamskipnaden i Oslo (Sio) til NTB.
Likevel er det fortsatt et stort behov. Sio planlegger byggestart for 800 nye studentboliger i år, og har i tillegg flere store prosjekter de kommende årene.
Rett bak finner er studenter i Trondheim, der 1808 står i boligkø.
Samtidig er det flere studiesteder som kan varsle at alle studentene har fått et sted å bo. Det gjelder Alta, Svalbard, Nesna, Evenstad, Rena, Kautokeino og Notodden.
Høy risiko for trusler og vold i høyere utdanning
Risikoen for at studenter eller ansatte opplever trusler og trakassering er høy ved norske universiteter og høgskoler, ifølge en ny rapport.
13 universiteter og høgskoler rapporterer om tilfeller av trusler og vold mot studenter og ansatte i fjor, uten at disse fikk alvorlige konsekvenser, skriver Khrono.
Det kommer fram av rapporten «Tilstands- og risikovurdering 2026», som Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) står bak.
Truende atferd og bæring av kniv på campus, personforfølgelse av ansatte og studenter og hendelser knyttet til psykisk uhelse nevnes som eksempler.
Undersøkelsen omfatter i alt 28 virksomheter innen forskning og høyere utdanning, av disse 21 statlige universiteter og høgskoler.
46 vil bli Aaslands kommunikasjonssjef
Ifølge en artikkel publisert av Altinget forrige uke har 46 personer meldt interesse for stillingen som kommunikasjonssjef for forskning og høyere utdanning i Kunnskapsdepartementet.
Her er hele søkerlista som avisa har fått innsyn i:
Dr. Noor Alam (37), Junior Auditor Peshawar
Tetiana Rudenko (44), As Fjorden kaffe
Petter Stocke Nicolaisen (50), Redaksjonssjef
Nils Christian Mangelrød (46) Kontrakt som journalist i NRK avsluttet september 2024 pga. tidsperioden i midlertidig stilling
Dinu Stefan Teodorescu (66), psykologspesialist
Eugenie (Nina) Larson (52), Senior korrespondent
Søker er unntatt offentlighet Mann
Uchenna Daniel Okoh (32), Academic Writer/Researcher
Martin Heggem Wiik (32), Journalist/videoprodusent/CC
Emma Dillevig Brødremoen (25), Student
Aleksandra Hovet (40), Brand Strategist | Agency Experience
Henriette Maria Horgen (29), Markedskoordinator
Marius Strand (54), Kommunikasjonsdirektør
Søker er unntatt offentlighet, Mann
Søker er unntatt offentlighet, Mann
Irene Rønold (37), Senior PR-rådgiver i CARE Norge
Anders Bortne (52), Redaktør for pensum, høyere utdanning (juss)
Qudsia Hameda Parveen (37), Capsol Technologies ASA
Valeriia Klymenko (36), Administrasjon
Mathias Rongved (44), Seniorrådgiver, Kommunikasjonsenheten
Arne Sagedal Holsen (36), Digitalsjef
Mari Susanne Solerød (61), Kommunikasjonsleder
Zainab Moubarez (32), arbeidsledig
Maya Boutroue Vedeld (42), Seniorrådgiver, kommunikasjon og innhold - Redd Barna
Tonje Ruud Camacho (47), Kommunikasjonssjef
Ingeborg Katarina Vea (58), Kommunikasjonsansvarlig på Senter for studier om Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret)
Stig Jakobsen (58), AI-konsulent
Søker er unntatt offentlighet, Mann
Johanne Severinsen (49), Utredningsleder i kommunikasjonsavdelingen, Kunnskapsdepartementet
Gudrun Kathle Lægreid (49), Head of Marketing & PR
Tina Sletbak-Akerø (48), Fagsjef for næringspolitikk og utvikling
Eva Marie Bulai (47), reportasjeleder, politikk
Morten Nordskag (54), Kommunikasjonssjef
Kine Nossen Folland (36), Kommunikasjonssjef
Elizabeth Anne Ramberg Nordal (43), Keystone Education Group - Campaign Content Specialist
Nina Nielsen (45), Kommunikasjonsansvarleg
Marit Østmoe (50), Prosjektleder
Gry Tina Tinde (62), Etterforsker, Leger uten grenser, og konsulent i Stakeholder
Kjetil Sviland (52), Kommunikasjonsleder
Knut Natvig (48), Vice President Corporate Communications
Brage Rønningen (55), Marketing and Communication Manager
Gina Aakre (45), Redaktør/ kommunikasjonsrådgiver
Caroline Marie Svendsen (51), Frilansjournalist
Søker er unntatt offentlighet, Mann
Gro Matland Nevstad (56), Nettredaktør og ansvarlig for digitale kanaler i Frelsesarmeen
Camilla Helen Heiervang (39), Director of Media
Ytringer
-
I en tid preget av KI må vi dyrke den pedagogiske kjenneren i oss
-
Hva vil det si for en akademiker å være offentlig?
-
Du er god nok – med eller uten fiskeslo
-
- Studentenes deltakelse må behandles som et reelt bidrag til fellesskapet
-
Vi kan ikke kreve mer av studentene enn av oss selv
-
Inneklima, igjen
-
Klargjøring om vurdering av masteroppgaver
-
Havvind i stor skala: Hvor skal kostnadene kuttes?
-
Universitetet: prinsippenes høyborg?
-
Vitenskapelig publisering har et demokratisk problem
