Universitetsavisa

Professor Johanna Olweus er tildelt Kong Olav Vs kreftforskningspris på 1 million kroner for sin nyskapende forskning. Prisen deles ut av kong Harald.

Olweus er professor i immunologi ved Universitetet i Oslo og kreftforsker ved Radiumhospitalet. Hun har blant annet funnet en metode for å bruke T-celler fra friske blodgivere til å gjenkjenne og drepe kreftceller langt mer effektivt enn pasientens egne T-celler er i stand til. Det skriver Kreftforeningen i en pressemelding.

– Hun har flyttet grensene i et av verdens mest konkurranseutsatte forskningsfelt. Det som gjør henne helt spesiell, er at hun både leverer grunnforskning på høyeste internasjonale nivå og arbeider målrettet for å få funnene helt fram til pasientbehandling, sier generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen.

Ross viser til at Olweus' arbeid har fått «betydelig internasjonal oppmerksomhet og gir nytt håp til pasienter».

Olweus er den 35. vinneren av Kong Olav Vs kreftforskningspris.

En ansatt ved UiT Norges arktiske universitet er politianmeldt for mulig svindel av forskningsprosjekter for over 1 million kroner.

UiTs administrasjonsdirektør Jørgen Fossland bekrefter overfor Khrono at de anmeldte den ansatte til politiet i oktober i fjor.

Årsaken var at universitetet gjennom tilfeldige stikkprøver fant fiktive fakturaer fra den ansattes egne selskaper. Ifølge UiT er det snakk om minst 1 million kroner.

– Dette dreier seg om flere prosjekter der vedkommende har vært involvert, og det er en alvorlig og omfattende sak.

Den mistenkte avviser overfor Khrono alle anklagene og sier fakturaene er fullstendig legitime.

Den ansatte er ikke lenger i jobb ved UiT og kommer ikke tilbake, uavhengig av hva etterforskningen viser, opplyser Fossland.

Troms politidistrikt bekrefter at de etterforsker saken, men har ennå ikke vært i kontakt med den mistenkte. Et oppfølgingsmøte med UiT er planlagt i løpet av mai.

– Vi har ikke hatt kapasitet til å ta tak i saken tidligere, sier politiadvokat Ester Karen Mørtsell.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (Deksa) med 4,3 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett.

Pengene skal bidra til å få ned saksbehandlingstiden og styrke veiledningen til næringsliv og forskningsmiljøer.

– Vi står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Norge er et høyteknologisk land. Det gjør oss attraktive for aktører som ikke vil oss vel, sier utenriksminister Espen Barth Eide i en pressemelding.

Ifølge regjeringen skal en mer effektiv eksportkontroll sikre at sensitive produkter og teknologi ikke havner i feil hender. Samtidig skal industri og forskningsmiljøer raskere få hjelpen de trenger.

Deksa ble formelt etablert 1. januar 2025. Regjeringen skriver at arbeidsmengden i direktoratet har økt betydelig det første året, og at dette merkes både i næringslivet og akademia.

Bakgrunnen er blant annet økt eksport av forsvarsmateriell. Ifølge regjeringen økte verdien av norsk eksport av forsvarsmateriell med 31 prosent i 2025, etter flere år med vekst.

– Vi må sikre at den norske eksportkontrollen legger godt til rette for nødvendig og ansvarlig handel med forsvarsmateriell og flerbruksvarer. Det er viktig slik at våre allierte raskt får det de trenger for å styrke forsvarsevnen sin, sier Eide.

Regjeringen skriver at saksbehandlingstiden har gått noe ned så langt i 2026, men at det fortsatt er behov for ytterligere tiltak. Samtidig arbeides det med løsninger for mer moderne og effektiv saksbehandling på lengre sikt.

Den usikre verdenssituasjonen trekkes fram som mulig årsak til at folkehøyskolene har over 20 prosent flere søkere enn i fjor på samme tid.

Sammenlignet med samme periode i fjor har dessuten over 18 prosent flere takket ja til skoleplass. Unge uten arbeidserfaring melder om vanskeligheter med å skaffe seg jobb, samt usikkerheter om reising på grunn av kriger og drivstoffpriser.

– Vi opplever at mange unge er usikre på om de får reist eller skaffet seg den jobben de ønsker neste år. Derfor velger flere folkehøgskole, fordi det oppleves som et tryggere alternativ, sier Andreas Melberg, informasjonsleder ved Folkehøgskolene, i en pressemelding.

Den økte pågangen gjør at flere folkehøgskoler og linjer allerede nå enten er, eller blir snart, fulle.

– Flere skoler melder om fulle linjer og få plasser igjen. Det gjelder særlig innen friluftsliv, idrett og kreative fag, sier Melberg, som trekker fram at med over 700 linjer og 80 skoler vil det fortsatt vil være mulig å søke rullerende opptak helt fram til august.

– Vi opplever at folkehøgskole i stadig større grad blir et bevisst valg, ikke bare et alternativ, sier Melberg, som peker på behovet for en pause etter mange år med skole og prestasjonspress som en mulig forklaring.

– Et år på folkehøgskole gir rom for å utvikle seg, prøve nye ting og finne retning videre. Det tror vi treffer mange unge akkurat nå, hevder han.

Nødetatene har rykket ut til NTNU Bergbygget etter melding om gassalarm.

– Bygget er evakuert, skriver politiet

Videre forteller politiet at brannvesenet er inne i bygget for å undersøke om alarmen er reell.

Mandag viet Klasskampen sin leder til å støtte leserinnlegget til organisasjonen Jødiske stemmer for en rettferdig fred.

Her retter Jødiske stemmer kritikk mot Palestinakomiteen i Trøndelag for ikke å fordømme Bassam Husseis omtale om 7.oktober som «den vakreste ting som har skjedd i vårt århundre.» Men istedet utrrykke sin «fulle støtte til Bassam Hussein i møte med det massive angrepet han nå utsettes for».

Jødiske stemmer for rettferdig fred skriver at de har i flere år samarbeidet med andre palestina-aktivister. Men også at dette samarbeidet forutsetter at organisasjoner som arbeider for palestineres sak, tar markant avstand fra lefling med antisemittiske ideer og romantisering av volden 7. oktober. De krever derfor at den organiserte Palestina-bevegelsen konsekvent påtaler uttalelser som den Hussein kom med.

Til slutt retter organisasjonen kritikk mot involvering med Sosialistisk Forum som Jødiske stemmer hevder har tidligere gitt antisemttiske uttalser fritt spillerom.

– Å ikke markere avstand til slikt, svekker den breie fronten som i dag står samlet mot overgrep og folkemord, skriver Klassekampen.

Innspurten er i gang i lønnsoppgjøret for ansatte i staten og kommunene. Torsdag møttes partene til møte hos Riksmekleren.

Mekling må til etter at det ble brudd i forhandlingene mellom staten og LO Stat, Akademikerne, Unio Stat og YS Stat 30. april.

Partene har frist til midnatt 28. mai med å komme til enighet. 180.000 ansatte i staten er omfattet av oppgjøret, skriver Fri Fagbevegelse.

Økt kjøpekraft trekkes fram som et hovedkrav.

– Prisveksten har vært høy over tid, og det er derfor viktig at vi oppnår et resultat som gir våre medlemmer økt kjøpekraft, sier Jens B. Jahren, leder for YS Stat.

Tema i meklingen blir spørsmålet om det skal være felles tariffavtale. Arbeidstakersiden er splittet. LO og YS ønsker at man går tilbake til én felles avtale, slik det var før 2016. Akademikerne og Unio vil beholde dagens struktur.

– Vi kom gang med konstruktiv videreutvikling av vår avtale i forhandlingene. Dette arbeidet vil vi bygge videre på i meklingen, sier Unio Stats forhandlingsleder Steinar A. Sæther.

Om det er stor risiko for at meklingen ikke fører fram og det blir streik, vil partene ikke si noe om.

– Vi ønsker først og fremst å finne en løsning. Vi skal derfor bruke kreftene på det. Men så er det jo også slik at det motsatte kan skje. Derfor må vi også legge planer for et slikt utfall. Det er vi og våre forbund godt i gang med, sier leder i LO Stat Elisabeth Steen Onshus.