«Se deg omkring! Tenk deg at du sitter i en vakker park med uterestaurant, springvann, hekklabyrint og åpen amfiscene. I de glassoverbygde handlegatene langs parken myldrer det av folk.»
Professor Ola Steen ønsket seg en mer levende campus. Plaststolene og bordet skulle muligens illustrere dette.Thor Nielsen/UA arkiv
Året er 1991 og arkitektprofessor Ola Steen har store vyer for området mellom Hovedbygget, Elektro og Gamle kjemi på NTH. «I dag ligger området dødt, men den prisbelønte professoren ser for seg puber, butikker, uterestauranter, springvann og amfiscene.» Høres det kjent ut? Begrepet «levende campus» lever i beste velgående, også i 2016.
Auditorium Maxima badet i lys
En forutsetning for Steens planer var at det nye NTUB, Norges tekniske universitetsbibliotek, ble bygd på området. Dette var altså noen få år før dannelsen av NTNU og Universitetsbiblioteket.
- Et bibliotek er så mye mer enn et bibliotek, mente Steen.
«Se deg omkring! Tenk deg at du sitter i en vakker park med uterestaurant, springvann, hekklabyrint og åpen amfiscene. I de glassoverbygde handlegatene langs parken myldrer det av folk. Der - til høyre - hovedinngangen til det nye Norges tekniske universitetsbibliotek (NTUB). Og der - bak Hovedbygningen, badet i lys - høgskolens Auditorium Maxima med plass til 2000 personer...»
Slike visjoner hadde ifølge artikkelen allerede da dukket opp med jevne mellomrom. En levende campus har også vært en levende begrep de siste årene, i forbindelse med campussamlingen. Gjennom årene har arkitektmiljøet levert hundrevis av visjoner for universitetsområdene, opplyser dekan Fredrik Shetelig ved AB-fakultetet når UA snakker med ham på tampen av 2016.
«..du gir kappe og hatt til betjeningen»
«I foajeen presenteres det utstillinger av siste nytt innen populærvitenskap, kunst og litteratur. I NTNUB-kafeen går debattene livlig, du gir kappe og hatt til betjeningen i garderobene... Kort sagt, er ikke dette måten et universitet, en høgskole i toppsjiktet bør møte sine besøkende på? Men hva er det de får? En steinørken? 200 meter med spisse albuer og dårlig luft på «flystripa»? Forgjeves leting etter tidsskrift-kiosken? Papptellerken-kulturen i «hangaren»?
Inngangen til intervjuet med arkitektprofessor Ola Steen for 25 år siden må kunne sies å være malerisk. Steen, som satt i høgskolens bibliotekkomite hadde engasjert seg i problemstillingene rundt NTUB og campus og var klar på at arbeidet med å bygge en levende campus ikke burde skje i ett jafs.
- Det som er viktig nå, er at vi en gang for alle blir enige om å lokalisere NTUB til dette området. Velger vi andre løsninger, som for eksempel «Dødens dal», slik ett av forslagene går ut på, er jeg redd for at vi skusler bort en historisk sjanse til å trekke sentrum for aktiviteten ved UNIT og NTH til campus. Det er tross alt NTUB - det nasjonale senteret for kommunikasjon og gjenfinning av informasjon om teknologi og arkitektur - som vil bli krumtappen aktivitetene ved campus dreier seg om.
Planlegger fortsatt åpning mot gressplena
Et premiss for å få liv på gressplena bak Hovedbygningen må ha vært den ønskede inngangen til biblioteket som ligger der den dag i dag. Det er ennå ingen inngang, men planene lever fortsatt, ifølge seksjonssjef Rune Brandshaug ved Universitetsbiblioteket.
- Vi jobber fremdeles med å få en åpning inn mot gressplena. Det har vært litt utfordrende fordi Hovedbygnignen er vernet. Delen der biblioteket ligger, er fra 50-tallet og har ikke like streng verning som den eldre delen av Hovedbygningen, så vi har tro på at vi skal få til dette. Vi ønsker jo større aktivitet i biblioteket, og det vil hjelpe veldig å få inngang fra gressplena, sier Brandshaug.
Denne artikkelen er en del av en serie tilbakeblikk i forbindelse med Universitetsavisas 25-årsjubileum.
