Juletreet - overtro og tradisjon

Denne artikkelen ble først publisert i Universitetsavisas julenummer i 1991.

- Det første juletreet vi kan spore i norsk historie er fra Kristiania hos en borgerfrue i 1822, forteller spesialist på juletretradisjoner, amanuensis Håkon Andersen til Universitetsavisa.

Andersen er kunsthistoriker og i dag ansatt ved Kunstindustrimuseet i Trondheim.

Ideen om å ta grønne vekster med seg inn i stua, er riktignok utgammel, også her til lands. Men juletradisjonen slik vi kjenner den i dag, kan med sikkerhet spores tilbake til det sør-vestlige Tyskland rundt år 1500. Der var tradisjonen så utbredt at det gikk hardt utover byskogen sånn i slutten av desember. Myndighetene i Elsass-området måtte allerede i 1520-årene sette ut vakter i skogen for å hindre juletretyver.

- Juletreet kom ikke til Norge før på 1800-tallet, men likevel tok vi nordboere grønne kvister inn i stua lenge før det. Ofte var det symboler for det «grønne håpet», for fruktbarhet, og ikke minst skulle det holde onde ånder på avstand. Presteskapet var kritisk til denne skikken, og de fleste historiske kilder vi faktisk har, er nettopp de negative kommentarene fra dette holdet.

Seiglivet tradisjon

Håkon Andersen understreker at tradisjonene er utrolig seiglivet, og at dette fortsatt kan spores i måten vi feirer jul på.

- Den dag i dag pyntes juletreet med kurver med nøtter, dadler, fiken og frukt. Dette skriver seg helt enkelt fra tida før kjøpepynten kom. Treet ble oftest pyntet med spiselige ting. Dagens juletrekuler er ingenting annet enn en fabrikkmessig erstatning for epler og annen frukt som hang på treet. Vi ser også tradisjonen i språket. Fortsatt er det folk som sier at de skal «høste juletreet» sjettedag jul. Det kommer naturligvis av at man i gamle dager kunne høste treet for det som var spiselig.

Pynte einerbærbusker

Selv om det var de særdeles velbeslåtte som først innførte juletreskikken til Norge, ble det utover 1800-tallet mer og mer vanlig blant alminnelige byfolk. På landsbygda tok de det mer med ro, og var ikke tilsvarende opptatt av dette nymotens fenomenet. Men da det etter hvert kom utover bygdene, kom det naturligvis på storgårdene først. Like før århundreskiftet var juletreet blitt vanlig overalt i Norge, selv om skikken ikke var akkurat den samme som i dag. Forfatteren Roy Jacobsen forteller for eksempel i sin prisbelønte bok «Seierherrene» at det blant fattigfolk på Helgelandskysten var vanlig med einerbusker, og nordlendingen gjorde store øyne da han så et grantre i et borgerhjem i Oslo på 1930-tallet.

- Det viktigste er at treet er naturlig grønt. Man tar hva man har. På Vestlandet har det vært vanlig med furu, mens dette er en ganske ny skikk i MIdt-Norge, sier Andersen.

Flaggene er norske

- Hva har bestemt hvordan juletreet pyntes?

- Tradisjoner, i første rekke. Juletrekula som et eplesymbol er gammelt, men på den andre sida er det norske flagget på treet en tradisjon som har bakgrunn i vår egen politiske historie. Juletreet kom jo for fullt i Norge i tida mellom 1814 og 1905, en temmelig turbulent tid i vår nyere historie, og det er forklaringen på at norske juletrær er pyntet med norske flagg.

- Eplene er forsåvidt greie, men hvorfor så mye frukt? Dadler, fersken, fiken og rosiner har liksom en spesiell status i jula?

- Før kjøpepynten gjorde sitt inntog, var det vanlig å pynte treet med rosiner tredd på en tråd. Som rimelig kan være, ble dette etter hvert oppfattet som en tanke uhygienisk - iallfall da vi etter århundreskiftet begynte å interessere oss for slikt - og rosiner og frukt ble lagt i poser og delt ut til ungene. I stedet kjøpte man juletrepynt og hang på treet. Denne tradisjonen er også seiglivet og holder seg fortsatt. Hvem har ikke som barn vært på juletrefest og fått nettopp slike poser med frukt og annet godt?

Utendørs

Håkon Andersen kan fortelle at skikken med utendørs juletrær er ganske ny. På Torvet i Trondheim ble den første julegrana reist i 1920. Og da var vi bare åtte år etter New York, som var aller først ute i 1912. I kirka kom juletreet enda seinere inn i bildet. Juletrær i norske kirker var faktisk ikke vanlig før i mellomkrigstida. Men noen rasjonelle grunner til at vi skal ha juletre, finner ikke Andersen overhodet - enten det står i stua eller på Torvet.

- Det dreier seg om tradisjoner på samme måte som julebakst. Sannsynligvis er det dårlig forretning å bake pepperkaker i dag. Men mange gjør det fortsatt. Og juletreet må vi bare ha.

- Juletreet har blitt big business?

- Ja, nå produserer danskene tusenvis av trær på store farmer, som de selger til Norge. Og det er bare å ta en tur i Munkegata rett før jul, så skjønner man at det ligger penger i denne tradisjonen.

- Hvilket juletre har en juletreekspert?

- Jeg har edelgran. Det er grønnere, og det ryr ikke.

- Men det er forferdelig dyrt?

- Jo, men jeg kjøper da heller ikke mitt i Munkegata. Drar du litt utenfor byen, får du ei edelgran til samme pris som ei vanlig gran.

- Det skal betraktes som et eksperttips?

- Ja, kanskje det, smiler juletrespesialist Håkon Andersen.