Privatsjåfør i uniform er byttet ut med Bovim og «blåtassen»
«Nei, her har det verken foregått orgier eller drikkekalas», sa sjåfør Tormod Leinum til UA i 1991. Med en staselig bart og Statens betjentkorpsuniform sto han for standsmessig transport i universitetets representasjonsbil. 25 år senere får de prominente gjestene skyss i Gunnar Bovims lille elbil - med rektoren som sjåfør.
Staselig nok: Privatsjåfør med uniform hører fortiden til. Nå fraktes prominente gjester rundt i denne elbilen med kallenavnet "blåtassen", og sjåføren er ofte rektor Gunnar Bovim.KRISTOFFER FURBERG
Tormod Leinum var NTHs, UNITs og NTNUs sjåfør i en årrekke. I Universitetsavisas fjerde utgave i 1991 fortalte han noen av historiene fra baksetet.
«Statens betjentkorpsuniform, sier Tormod Leinum – lett unnskyldende. Og når sant skal sies; pressen i buksa er kanskje ikke direkte sylskarp – og snittet i dressjakka ikke oppsiktsvekkende moderne. Men løvene på gullmansjettene har aldri vært i bedre form, og den fordige mustasjen er trimmet etter alle kunstens regler. Med andre ord: - Det holder i massevis, synes Leinum.»
Slik starter reportasjen om sjåfør Leinum, som forteller at han siklet etter å skaffe seg en standsmessig limousine, men at prisen gjorde at drømmen ble skrinlagt.
Rektoren «drepte» lua
Videre står det: «Tormod Leinum er sin egen sjef og arbeidsgiver på Universitetet. Etter å ha fraktet ambassadører, statministre og gjesteforelesere rundt i Universitetets egne representasjonsbiler i 15 år, ble han frilanser i 1984.»
Og fortsetter slik: «Da han tøffet av gårde på sine første representasjonsopdrag for Universitetet, var det statlige antrekket mer komplett. Nå mangler for eksempel uniformslua: - Den ble ”drept” av høgskolerektor Bøe tidlig på 70-tallet. Han satte seg på hodeplagget. Han fisket fram de sørgelige restene og spurte ”Hva er dette?”. ”Det er lua mi”, svare jeg spakt. ”Det var kanskje det”, sa rektor Bøe. Og så fikk jeg beskjed om å enten bruke restene eller la være.»
Det var, ifølge reportasjen, i 1970 at universitetet investerte i sin første representasjonsbil; en mørkeblå Ford Torino.
«Jeg tror aldri jeg har kjørt så mange turer som det første året. Det var ikke den person på ett eller annet mellomledd som ikke mente seg berettiget til standsmessig transport i 1970. Etter hvert har folk fått et mer edruelig forhold til denne ordningen», fortalte nå avdøde Leinum.
Gjennom årene som sjåfør hadde han flere hundre gjesteforelesere, ambassadører, næringslivstopper og UNITs egen toppstab som passasjerer i baksetet, samt tre statsministre.
Bovim og «blåtassen»
I dag reiser prominente gjester i all hovedsak med drosje. Er det topp-politikere det er snakk om, kan noen ganger svarte biler med sotede vinduer kjørt av Politiets sikkerhetstjeneste, ses utenfor Hovedbygningen på Gløshaugen.
- Da Gunnar Bovim ble rektor ville han ikke ha limousine, men en elbil. Det passer ikke med limousine i vår tid, og det passer ikke ham som rektor. Han kjører ofte selv, også med gjester i "blåtassen", sier kommunikasjonssjef Christian Fossen ved NTNU.
«Blåtassen» er en liten blå elbil, av typen Nissan Leaf - en 2013-modell fra forrige generasjon.
- Folk kommer fra forskjellige kulturer, så vi må tenke litt på hvem som kommer på besøk. Det kan være noen har forventninger til transporten, men jeg kan ikke huske at vi noen gang har leid inn bil eller sjåførtjeneste, annet enn drosje, siden jeg startet på universitetet i 2004, sier Fossen.
Sjåføren bodde på campus
Beate K. Reinertsen i rektors stab har jobbet tett på rektorene siden hun startet å jobbe ved NTH i 1973. Hun forteller at det også før Leinums tid var privatsjåfør ansatt.
- Sjåførtjenesten ble mye brukt. Rektorene reiste mye, også den gang, og var i mange møter. De ble kjørt daglig, forteller hun.
Sjåføren før Leinum bodde faktisk i Infohuset, som i dag blant annet huser Universitetsavisa. Hovedvaktmesteren og sjåføren med familier disponerte hver sin etasje i det lille trehuset like ved Hovedbygningen, og var med det tilgjengelige nærmest døgnet rundt. Reinertsen sier det ble slutt på privatsjåførtjenesten på slutten av 90-tallet, men at Leinum begynte å jobbe ved rektors kontor og innimellom fungerte som sjåfør frem til NTNU fikk egen rektorbil rundt 2005.
Ble nærmest spiddet av japanerens blikk
Det foregikk litt av hvert i baksetet i privatsjåførenes biler, ifølge UA-artikkelen fra 1991:
«I England og USA er det vanlig at de mest beryktede løssalgsavisene – helt uoffisielt, naturligvis – har et knippe privatsjåfører på sine lønningslister. Mot feite honorarer kan ”The Sun” og ”Daily Mirror” kappes om å presentere de siste utskeielsene i et ikke helt tilfeldig baksete.»
Men fra Leinums baksete var det visst ikke mange skandaler å berette om.
«Nei, her har det verken foregått orgier eller drikkekalas. Ikke har jeg minibar i baksetet, og etter at motorveien ble utbygd, tar ikke turen mellom Trondheim og Værnes mer enn snaue halvtimen heller. Du rekker ikke stort på den tida, vet du», sa Leinum.
Noe ubehagelig var det likevel da Japans utsending i Norge skulle ekspederes til mottakelse på Gløshaugen. Leinum fortalte historien slik:
«Han satt stiv og rank i baksetet på vei fra flyplassen. Da vi passerte Ranheim, seiv den kjente og vonde lukta fra papirfabrikken inn i bilen. Jeg gløttet i speilet, og ble nærmest spiddet av det olme og anklagende blikket fra japaneren. Jeg tråkket nesten gassen i bånn for å bli ferdig med den pinlige kjøreturen så fort som mulig.»
