Det var likevel bekymringen til prøverørsteamet ved Regionsykehuset i Trondheims over et høyt antall trillingfødsler blant prøverørsbarn som gikk inn i historien som det aller første førstesideoppslaget: 15 000 utgaver av Universitetsavisa ble rullet ut 12. september 1991. Hver tyvende fødsel var en trillingfødsel, mens det ved ”normal” graviditet var én trillingfødsel per 7000 fødte barn. Dekanus Kåre Molne ved Det medisinske fakultet varslet at det var satt i gang forskning for å bringe antallet trillingfødsler nedover.
LES HELE AVISA HER: UA nr. 1, 1991
"Mobber: Jørn Rattsø"
1991 var året kong Olav døde, Gulfkrigen herjet, ismannen Ötzi ble funnet, Sovjetunionen ble oppløst og bankkrisen i Norge nådde et dramatisk toppunkt.
Sistnevnte var også viet plass i en gravesak i den aller første utgaven av Universitetsavisa. ”Hvor ble pengene av? Eventyret som falt i fisk”. Journalist Eskil Engdal undersøkte de voldsomme tapene i Fokus bank, og ”fulgte en enkelt tråd i pengeflommen fra Heimdals-myra og fant 35 millioner kroner i en trang, nesten ubebodd dal på Trøndelagskysten." På gravesakens påfølgende side sa den unge sosialøkonomiprofessoren Jørn Rattsø at en sviktende betalingsmoral vil være det tyngste arvegodset etter den omfattende bankkrisen. Ifølge informasjonssjef Jostein Mollan viste Rattsø menneskeforakt, og under bildet av en ung mann med John Lennon-briller og stivt smil sto beskrivelsen: "Mobber: Jørn Rattsø".
Realfagbygg og ny universitetsmodell
På side 16 brakte Universitetsavisa nyheten ”Rektor-forslag til ny universitetsmodell”. Det var AVH-rektor Magne Dybvik og NTH-rektor Karsten Jakobsen som foreslo en ny modell for UNIT.
Det var ikke den eneste store avgjørelsen som var i gjære. Bare fire dager etter at avisa kom ut var det høringsfrist for hvor det nye realfagbygget skulle ligge. Vitenskapsmuséet kom på banen med forslag om å dele realfagbygget mellom Gløshaugen og Kalvskinnet.
Den ny såkalte assymetriske universitets-/administrasjonsmodellen innebar at AVH skulle legges ned som egen høgskole, og i stedet fungere som tre fakultet direkte under UNIT. UNIT-administrasjonen skulle slås sammen med AVH-administrasjonen og plasseres på Dragvoll. Videre gikk forslaget ut på at NTH skulle beholdes som selvstendig enhet under UNIT, men at NTH-administrasjonen skulle legges under UNIT-administrasjonen.
Sammenslåinger og omorganisering er altså intet 2016-fenomen.
Klar beskjed: Eksamensvaktene er ikke senile
Innsida er i dag kjent som NTNUs intranett, men var i 1991 en spalte i Universitetsavisa om ”de helt små nyhetene om livet og menneskene ved UNIT”. Den aller første notisen dreide seg om at et statsviterstudium var på trappene. Dekanus Per Morten Schiefloe ved SV-fakultetet og AVH-rektor Magne Dybvig hadde nemlig ”ved flittig bruk av sine sommerfullmakter” foreslått og vedtatt at AVH skulle arbeide for å opprette et studium i statsvitenskap. Tre midlertidige stillinger ved AVH skulle bli stilt til disposisjon fra årsskiftet.
Like ved fulgte en ryddig påminnelse etter at en student var tatt for eksamensfusk: "Studieadministrasjonen gjør i sakens anledning oppmerksom på at eksamensvakter ikke nødvendigvis er senile og halvblinde."
På forsida hadde desken kostet på seg et lite rim i form av tittelen "Hestespill eller ex-phil?" Nye studenter til forberedende oversvømmet nemlig universitetet og spillehallen på Leangen travbane ble vurdert som undervisningslokale. Slik startet artikkelen: "Masse folk, god belysning, noe røyktung luft og en ange av pils. Ikke nettopp det ideelle skolerom, selv om studentene utvilsomt ville satt pris på de mulighetene stedet har å by på både med hensyn til tankeflukt og servering", skrev Universitetsavisa.
Media bare interessert i eksplosjoner, brann og underslag
Redaksjonen ønsket leserne velkommen til den nye blekka med en bildeløs enspalter, bortgjemt på side 18.
”Ber man mannen i gata assosiere rundt begrepet ”UNIT”, vil mange tenke på Studenteruka, Samfundet eller barnslige NTH-studenter som klatrer på Olav Tryggvason-støtta. Bystyrerepresentanten vil nok gå litt lengre, og skrape med foten, mens han mumler noe om ”teknologi” eller ”forskning”. Interessen fra medias side er heller ikke påfallende stor når det gjelder Universitetet i Trondheim. Skal en Trondheimsjournalist bevege seg til Gløshaugen, Lade eller Dragvoll, bør det helst ha skjedd en eksplosjon, en brann eller et betydelig underslag. ”
Avslutningsvis stilles det retoriske spørsmålet ”Hva kan så Universitetsavisa bidra med?” Svaret følger: ”I første rekke ved at vi finnes, at vi står til universitetsbefolkningas tjeneste. Vi tror nemlig at det meste som skjer ved Universitetet i Trondheim, er spennende. Og kan vi gjøre filosofen på Dragvoll nysgjerrig på alginatforskningen ved NTH, har vi kommet et stykke. Kan vi gjøre mannen i gata – han som velger politikere – interessert i Universitetet, har vi kommet enda et stykke. Vi innbiller oss likevel på ingen måte at vi skal greie dette alene. Vi trenger hjelp og støtte, kritikk og ros, innspill og forslag. Og det er det bare du som leser, som kan gi oss. I tillit til at vi skal få et konstruktivt og positivt samarbeid med hele universitetsbefolkninga, ønsker vi leserne velkommen til og i våre spalter.”
I 1991 ba Universitesavisa om lesernes mening med oppfordring om å skrive kort og å sende leserinnlegget på diskett (helst i WP, 3,5``- IBM-kompatibelt format).
PS! Selv om det er gått 25 år, er vi fortsatt avhengige av tips og innspill, men helst på epost.
Stilt til veggs på baksida
Saken om utbyggingen av Statoils forskningssenter på Rotvoll var en het politisk potet høsten 1991, og baksida av den aller første utgaven av Universitetsavisa var viet til spalten ”til veggs med Universitetsavisa”. Under tittelen ”Miljøverner på snauhogst” måtte professor Olav Gjærevoll svare på hvorfor han hadde stilt opp med sitt syn på Rotvollkonflikten på ”steindyr annonseplass”, betalt av Statoil, i Adresseavisen.
- Vi lever i massemedienes tid, og aksjonistene på Rotvoll får også komme med sine syn i media, svarte Gjærevoll.
Det aller første portrettet i Universitetsavisa var av daværende utdanningsminister Gudmund Hernes.
- Egentlig hadde jeg ikke det minste lyst til å bli utdanningsminister. Jeg kviet meg så lenge som mulig da Gro ringte meg i USA, betrodde Hernes seg til UA.
Etter å ha ledet Maktutredningen, hadde han kontroll på hvor mye makt han hadde.
- Jeg har enormt mye makt - hvis jeg vil. I teorien. Jeg kan flytte millioner av kroner, om enn ikke helt vilkårlig. Jeg kan gripe inn i mange menneskers liv ved å bestemme om det skal satses på 5 000 eller 10 000 nye studieplasser.
"Noen hevder at han er regjeringens minst morsomme minister - og atter andre at det i seg selv må ha vært en kraftprestasjon. Hernes er så enig, så enig - og fornøyd:
- Da jeg satt i noen tusen fots høyde på vei hjem fra USA for å finne min plass ved regjeringens bord, måtte jeg ta en viktig beslutning: Nå er det slutt på bajasstrekene, Gudmund."
