Ringve botaniske hage inviterer til hagefest for hele byen
Ringve er universitetets botaniske hage, og feirer 50-årsjubileum i år. - NTNU kan godt bruke oss mer for å komme i kontakt med befolkningen, sier daglig leder Vibekke Vange.
Vibekke Vange er daglig leder ved Ringve botaniske hage. Denne uken er hun med på å arrangere jubileumsseminar og hagefest.Mari Rian Hanger
I 1973 sto Ringve botaniske hage klar. Universitets botaniske hage, som daglig leder Vibekke Vange legger vekt på. Denne uken feirer de 50-årsjubileum, med blant annet en hagefest 10. september. Da kan publikum lære om bærekraft og naturmangfold i egen hage, i tillegg til mye annet.
Det blir også jubileumsseminar i hagen onsdag og torsdag denne uken.
Fakta
Historien
Den botaniske hagen ble åpnet i 1973.
Trondheimspolitikeren Olav Gjærevoll, professor i botanikk, og Victoria Bachke, eier av Ringve gård, ble enige om at eiendommen egnet seg som botanisk hage.
Universitetet skulle drive den botaniske hagen.
Da var det allerede et musikkmuseum på eiendommen, som eksisterer i symbiose med hagen i dag.
Trondheim kommune betaler festeavgift for eiendommen, og det var viktig for dem at hagen skulle være åpen som en park for publikum.
Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab ble dannet allerede i 1760.
Det var den første vitenskapelige institusjonen i Norge som samlet inn objekter fra naturen.
Den botanisk interesserte presten Johan Ernst Gunnerus var med på å opprette selskapet.
Hans hage på Berg kan sies å ha vært en forløper til Ringve botaniske hage.
Selv er Vange én av fem faste ansatte. I tillegg er det flere sesongansatte her, og frivillige hjelpere.
Hver dag skal det lukes, slås gress og gjøres annet gartnerarbeid. Fra venstre: Arild Westvik, Veslemøy M. Frengstad, Christina Vinje, Wenche S. Høy, Steinar Gagnås, Vibekke Vange, Bård J. Skavlan, Tesfay O. Gebregergs. Et par av dem som jobber her er ikke med på bildet.Mari Rian Hanger
Vange sier at NTNU-forskere, forelesere og studenter har benyttet seg mer og mer av den botaniske hagen de siste 20 årene.
- Hit kommer det studenter som studerer biologi, arkitektur, geografi, kulturminneforvaltning. Eksperter i team og humanister i praksis har vært her. Lærerutdanningen bruker også hagen til undervisning. Vi har jobbet for det, og oppfordret fagansvarlige til å bruke oss mer! forteller Vange.
I dette bygget holder administrasjonen ved Ringve botaniske hage til.Mari Rian Hanger
Fire formål
For en botanisk hage er ikke bare en vanlig hage. Her finnes plantesamlinger som er nøye gjennomtenkt, og planter som er skiltet og dokumentert. Slik er det mulig å gjøre forskning på plantene i hagen.
- En botanisk hage har fire formål. Den skal brukes til forskning, undervisning, allmenn formidling og bevaring.
Bevaringsaspektet er stadig viktigere i Ringve botaniske hage. Her finnes bevaringssamling for prydplanter i Midt-Norge, bevaring av bruksløk fra hele landet, og som del av jubileet åpnes også en samling av gamle frukttrær og bærbusker fra Trøndelag og Møre.
- Å sikre genetiske ressurser som er tilpasset vår region, er bevaring for framtida, understreker Vange.
Humlene og biene trives godt i Ringve botaniske hage, her på planten Vanlig nøkketunge.Mari Rian Hanger
Vange synes godt NTNU kan bruke sin botaniske hage enda mer, for eksempel for å vise folk bærekraft i praksis.
- NTNU er opptatt av at hele organisasjonen skal bli mer bærekraftige. Vi jobber mye med bærekraftig drift, for eksempel med kompostering, og Ringve botaniske hage er et sted NTNU kan møte folk og vise fram bærekraft i praksis. Flere miljøer ved NTNU kan gjerne bruke hagen mer som treffpunkt med folk, sier Vange.
Hun håper at NTNU fortsatt vil prioritere å ta vare på de levende plantesamlingene på Ringve, tross hardere økonomiske tider.
Frø fra hele verden
I 1972 begynte arbeidet med hagen. Det ble hentet inn frø fra alle verdenshjørner, og dyrket opp planter.
- De ansatte vurderte hva som kunne egne seg, vi har for eksempel ikke tropiske planter her, bemerker Vange.
Noen av plantene har bestått siden opprettelsen, andre har dødd ut.
Stiene i dette området av hagen representerer greinene i utviklingen av blomsterplantene, forklarer Vibekke Vange.Mari Rian Hanger
Ett av de første områdene som ble utviklet, kalles plantesystemisk avdeling. Her kan studenter og skoleelever lære om plantenes utvikling på jorda.
Stiene representerer greinene i utviklingen.
- Vi har fått ny forståelse de siste årene av hvordan blomsterplantene har utviklet seg, og har har dermed bygd om denne avdelingen, forklarer Vange.
Arboretet er en samling av trær og busker fra den nordlige halvkule. Dammen i den botaniske hagen (på folkemunne "andedammen") representerer Nordishavet. Rundt «havet» vokser trær fra Europa, Russland, Sibir, Korea, Japan, vestlige Nord-Amerika og østlige Nord-Amerika, i geografisk riktig rekkefølge.
Renessansehagen
Renessansehagen ble dannet i 1994, og er et svært populært område i hagen.
- Den ble laget for å feire 300-årsjubileet til Norges første hagebok, av Christian Gartner. Han kom fra Europa til Norge og skrev om hva man burde dyrke i «det nordenfjeldske», som han kalte Trondheims-regionen - et distrikt som ble sett på som veldig langt nord.
På 1600-tallet var geometriske hager vanlig, det skulle være sirlig og strikt. Her vokser nyttevekster av ulike typer, som ble brukt som mat, medisin eller krydder. Andre vekster var knyttet til overtro. Det finnes også prydplanter i hagen, siden vakre planter ble sett på som positivt for den psykiske helsen.
Den gamle landskapsparken på Ringve fra siste halvdel av 1800-tallet inngår også som del av Ringve botaniske hage, og anlegget Gamlehagen er resultat av et nasjonalt prosjekt der man samlet inn gamle prydplanter fra befolkningens hager.
Viktig å beholde lystgårdfeltet
Vibekke Vange er glad for at det i 1973 ble bestemt at 130 mål av Ringve gårds eiendom skulle settes av til botanisk hage.
- Det var virkelig flaks! Botanisk hage er knyttet til det historiske lystgårdslandskapet på Lade. Jeg brenner for at disse lystgårdene ikke må bygges ned, sier Vange.
I dag er det plantet georginer foran hovedbygningen til gamle Ringve gård, der Victoria Bachke bodde. Hun ønsket at det skulle etableres botanisk hage her.Mari Rian Hanger
Det foregår mye debatt på Lade om utbygging og om bevaring av flere av de store, historiske gårdene i området.
- Vi ser at ved Falkenborg og Louiselyst gård har man bare tatt vare på husene og ikke områdene rundt. Da har man ikke tatt vare på en lystgård, mener Vange.
Lystgårdene, Ringve botaniske hage og de andre grønne arealene på Lade utgjør et ganske stort areal med ulike naturtyper og kulturlandskap.
- På denne måten er Ringve botaniske hage også et viktig område for det lokale naturmangfoldet i Trondheim – og for folks muligheter til rekreasjon og naturopplevelser, sier Vange.
