Akademiske nyttårsforsett

Julen er snart over oss, og mange går nå ut i ferie. Det blir ofte sagt at julen er tid for refleksjon og ettertanke. Det er vanlig å sette seg noen nye mål for det nye året. Disse handler gjerne om personlig utvikling, og iverksettes i form av å endre vaner, starte et nytt treningsopplegg eller kjøpe mindre nye ting. Slike nyttårsforsett er for så vidt greit, men det er kanskje ikke så relevant for andre enn en selv.

Fakta

Eli Smeplass

Utdanning: Doktorgrad i sosiologi

Nåværende jobb: Førsteamanuensis i yrkespedagogikk ved Institutt for lærerutdanning

Roller i UH-sektoren: Medlem av New University Norway og initiativtaker til ProtestPub

Faglige interesser: Utdanning og samfunn

Opptatt av: Utdanningspolitikk på alle nivå, menneskelig engasjement og samhandling

Når du sliter med ambivalens

Tiden vi lever i er krevende. Det kan oppleves som at krisene står i kø; klimakrise, inflasjon, krig og konflikt, teknologien utvikles raskere enn vi rekker å ta stilling til, elever i skolen lærer tilsynelatende mindre uten at vi vet helt hvorfor. Vi har overlevd en pandemi som har satt dype spor i oss, både individuelt og kollektivt. Faren for at vi utvikler apati og at ønsker å koble oss av verden er stor. Jeg vet flere som forteller at de ikke orker å ta stilling til alt som foregår om dagen. Det er vanskelig å få oversikt. Ryggmargsrefleksen kan være å beskytte seg selv og sine, slik at det blir mer behagelig for oss selv. Løsningen blir introspeksjon og en tilbaketrekning fra omverdenen. Vi fokuserer på vårt eget velvære og våre egne små utfordringer, som om verden utenfor ikke angår oss.

Dessverre mister vi da oversikten over hvor heldige vi er, og vi bidrar heller ikke til å gjøre omgivelsene og verden bedre. De som arbeider i akademiske miljø har (i hovedsak) trygge jobber, greie arbeidsvilkår og stabil lønnsutvikling. Vi lever forholdsvis privilegerte liv, og er en del av et samfunn som har gitt oss muligheter til personlig og faglig utvikling langt utover hva mange andre har tilgang til. Utdanning, helsetjenester, velferdsordninger og tilgang på informasjon er fellesgoder som har bidratt til at Norge er rangert blant de høyeste i verden på FNs indeks for menneskelig utvikling.

Det er grunn til å feire at vi har lykkes med mange av målene i samfunnet. Arbeidere har gode rettigheter, unge får tilgang på utdanning som gir dem muligheter til å ta del i samfunnet med stor grad av frihet, det er mulig å leve godt i velferdssamfunnet. Høyere utdanning og forskning har en sentral rolle i samfunnsutviklingen.

Akademiske dyder

Vi som har akademiske yrker, har et ansvar for å forvalte den vitenskapelige tradisjonen og bruke både kunnskapen og vår rolle som faglige autoriteter til å bidra positivt i verden. Når omgivelsene oppleves mørke, er det desto viktigere å møte dem med refleksjon, moralsk ansvar og aktiv tilstedeværelse. Istedenfor å sette oss overfladiske nyttårsforsett om å gå ned i vekt eller prioritere mer egentid, vil jeg oppfordre til å dyrke noen grunnleggende akademiske dyder: sannhetssøken, nysgjerrighet, varme og omtanke, rettferdighet.

Med gode intensjoner har jeg utarbeidet en liste med forslag til hvordan du kan koble deg mer på verden, være en positiv kraft i faglige fellesskap og bryte ut av bekvemmelighetsboblen. Ved å løfte blikket fra egne problemer kan du finne dypere mening i hverdagen som et akademisk, lærende menneske som tar stilling til verden og verdsetter det som er godt.

1. Tenk og handle med utgangspunkt i vitenskap

I en tid der post-fakta-samfunnet brer om seg og tvil sås om nesten alt, er det viktigere enn noensinne å verdsette de store fremskrittene som vitenskap og kunnskap har gitt oss. Vi som er trent i vitenskapelig metode har unike forutsetninger for å sortere informasjon, identifisere relevante studier og vurdere kilder kritisk. Dette gir oss et ansvar for å formidle vitenskapens styrker, både i private og offentlige sammenhenger.

Ved å tenke og handle med vitenskap som utgangspunkt, kan vi bidra konstruktivt og positivt i verden. Det handler ikke om å være verdensmester i Exphil, men om å bruke forskning, teori og kunnskapen fra eget fagfelt som utgangspunkt for samtaler og refleksjoner. Det kan være så enkelt som å dele hva du har lest, eller forklare hva du jobber med. Slik kan du hjelpe andre til å lære noe nytt og samtidig utvikle din egen forståelse ved å bygge videre på kunnskapen du allerede har. Som nyttårsforsett kan du for eksempel sette deg som mål å handle mer i tråd med det du vet, eller å utforske ny informasjon som kan hjelpe deg med å leve bedre i samsvar med egne verdier og prinsipper.

2. Våg å ta stilling

Flere burde øve seg på å ta stilling – ikke bare til saker som angår dem selv, men også til spørsmål som kanskje ikke berører dem direkte. I den digitale og mediemettede virkeligheten vi lever i, er det lett å bli ambivalent når vi stadig eksponeres for krig, katastrofer og konflikt og opplever at det er lite vi kan gjøre for å endre grusomhetene i verden. Informasjonstrykket er overveldende, og mange spørsmål er komplekse. Kanskje føles det også ubehagelig å skulle mene noe om krevende temaer som krigsprofitt eller politiske maktkamper. Det er forståelig, men det fritar oss ikke fra ansvaret. Likevel er det mulig å ta stilling på et prinsipielt plan. Barn skal ikke utsettes for krig. Det er feil å støtte diktatorer. Vi bør ikke ha ledere som vinner valg ved å spre løgner. Forbruket vårt er faktisk uforholdsmessig høyt, og det må reduseres på en eller annen måte. Når du først har tatt stilling, blir det lettere å sette ord på tankene dine og delta i diskusjoner – enten rundt lunsjbordet eller i samtale med andre. Det å våge å mene noe, selv når det er krevende, gjør at du kan argumentere tydeligere og mer overbevisende. Samtidig gir dialogen deg en mulighet til å lære, se saken fra nye perspektiver og kanskje også bidra til at andre endrer syn. Jeg vil derfor oppfordre deg til å diskutere prinsipielle spørsmål med ulike mennesker. Test ut dine egne argumenter, lytt nysgjerrig til hva andre tenker, og vær åpen for nye innspill. På denne måten utvikler du en større bevissthet om hvilke verdier samfunnet faktisk består av, samtidig som du trener deg på å formulere argumenter og nødvendig kritikk.

3. Engasjer deg mer

En annen ting du gjerne kan gjøre er å engasjere deg mer personlig og sosialt. Når vi kobler oss på – følelsesmessig og praktisk – enten det er i faglige diskusjoner eller når noe opprørende eller oppløftende skjer i verden, utvikler vi vår moralske kapasitet. Det er i engasjementet, i møte med andre mennesker og hendelser, at vi lærer hva som virkelig har verdi for oss. Dette er vanskelig hvis du isolerer deg på kontoret eller unngår faglige og sosiale arrangementer. Hvis ingen møter opp når andre tar initiativ, blir det også mindre sannsynlig at noen orker å prøve igjen. Mennesker som møtes påvirker hverandre, og det du først kanskje opplevde som irrelevant eller kjedelig kan vise seg å være viktigere enn forventet. Det er lettere å engasjere seg når du møter ekte mennesker, ansikt til ansikt, og lytter til deres fortellinger og perspektiver. Hvordan kan du bidra til å skape noe som engasjerer andre? Hva skjer i ditt fagmiljø eller lokalsamfunn som du kan støtte opp om? Kanskje finner du en ny mening og inspirasjon i å være til stede og delta aktivt.

4. Ikke sammenlign deg selv for mye med andre

Som akademiker, enten du er student eller ansatt, er du ofte utsatt for en refleksiv tvang: Du må stadig ta stilling til hvordan du presterer sammenlignet med andre. I den akademiske verdenen konkurrerer vi om stillinger, midler og titler, og det kan være vanskelig å unngå sammenligning. Som student blir du vurdert på oppgavene dine og ser på eksamensresultatene hvordan du ligger an i forhold til resten. Som ansatt blir du målt på hva du produserer og hvordan det står seg mot andre. Dette er kanskje uunngåelig i noen tilfeller, men må det være ryggmargsrefleksen din? Hva er det egentlig som driver deg? Som akademikere bør vi også la oss motivere av vitenskapelige og faglige verdier i det daglige. Vær stolt av det du får til, og husk at du sannsynligvis har best oversikt over det du jobber med. Ingen andre kjenner innsatsen og arbeidet din like godt som deg selv. Det betyr også at du er den som best kan sette pris på det du lykkes med og utvikle en bevissthet om hva du er god på.

5. Se og støtt kolleger

Videre er det jo slik at ledere kan være overbelastet, og studenter er i mange tilfeller for det meste er opptatt av sine egne ting. Det betyr at kolleger kanskje gjør noe som er fint og bra, men som de ikke får særlig tilbakemelding på. Like mye som du skal klappe deg selv på skuldra når du har gjort noe fint eller lyktes med noe du kan være stolt over, er det klokt å jobbe for å se de menneskene man har rundt seg. Send gjerne en e-post til en kollega som har gjort noe du skjønner kostet dem litt innsats. Vær høflig med de som støtter opp om andre, og vis at du setter pris på å få hjelp. Det er en måte å bygge kultur for et fagfellesskap på. Hvordan kan du selv være en positiv pådriver for en god samarbeidskultur?

6. Reflekter over det du har og vurder hva du kan dele med de rundt deg

Det kan være greit å aktivt tenke over hva du har, for å sette mer pris på det. Når man har jobbet hardt for å oppnå noe, er det lett å tenke at man har fortjent det fullt ut. I mange tilfeller stemmer det, men noen ganger har man også hatt litt flaks. Det kan derfor være verdt å reflektere over hvilke privilegier du har, hva du er stolt av, og hvordan det har formet livet ditt. Det finnes mange som jobber like hardt, men som ikke får de samme mulighetene. Identifiser det du har oppnådd – enten det handler om karriere eller privatliv – og forsøk å se det som noe positivt, heller enn å alltid strebe etter mer. Hva skjer hvis du slår deg mer til ro med det du allerede har? Kanskje enda viktigere: Hvordan kan du bruke det du har – enten det er tid, kunnskap, eller ressurser – til å hjelpe andre?

Tvil er også en dyd

Avslutningsvis vil jeg slå et slag for en annen viktig akademisk dyd, nemlig tvilen. Tvil er grunnlaget for vitenskapelig tenkning – den som gjør oss nysgjerrige, åpne og i stand til å stille spørsmål ved etablerte sannheter. Det er ikke slik at du må være akademiker hele tiden. Du er mer enn arbeidet ditt, og du har sannsynligvis fortjent å ta deg fri fra alt som har krevd mye av deg i året som har gått. Kanskje kan det også være sunt å tvile litt på alle disse listene over hvordan du skal forbedre deg selv, og slå deg til ro med at du er god nok. Kanskje er det akkurat det du trenger for å hente ny energi og finne mening – å huske at du allerede er en del av fellesskap der mange setter pris på deg, som kollega, venn og menneske. Det kan være klokt å stoppe opp, puste ut og være fornøyd med det du allerede er og har fått til.

Les flere bidrag fra UAs gjesteskribenter