-Vindusvask gjør deg til en bedre ingeniør enn å undervise
Med over 1000 timer som studentassistent har jeg null arbeidserfaring ifølge NTNU. Min
venn har derimot masse arbeidserfaring, ettersom han har hatt sommerjobb med å
vaske vinduer for NTNU.
Bilde er fra tiden da Sebastian Westerlund Kalland pleide å undervise i matematikk som studentassistent.Foto: Helene
Randem Lunde
Dette er en ytring. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens mening.
Jeg studerer for tiden til å bli sivilingeniør på studiet: «Elektronisk systemdesign og innovasjon» på NTNU. Jeg har jobbet over 1000 timer som
«studass» i elektronikk og matematikk, og er også medgrunnlegger og styremedlem av en
oppstartsbedrift.
I fjor oppdaget jeg at denne erfaringen hadde ingenting å si for NTNU, som mente jeg hadde ingen
arbeidserfaring.
Alle studenter ved NTNU som gårstudieprogram som gir tilleggsbetegnelsen sivilingeniør på
vitnemålet må ha oppfylt kravet om arbeidslivserfaring før de kan begynne på masteroppgaven. Dette ifølge «Forskrift om arbeidslivserfaring for sivilingeniørutdanningene ved NTNU».
For studenter på det 5-årige
masterstudiet stilles det krav om til sammen 12 ukers arbeidslivserfaring. Minst 6 av disse ukene med arbeidslivserfaring skal være faglig relevant
for det gitte studiet.
I min kamp mot å få erfaringen min godkjent fant jeg ut at:
1. Gressklipping, vindusvasking, butikkarbeid og sommerskolelærer godkjennes,
men ikke jobb som studentassistent eller startup. Dette jeg mener er fullstendig tåpelig.
2. Fakultetene tolker kravene svært ulikt seg imellom, noen er veldig slakke og andre
veldig strenge. Denne forskjellsbehandlingen mener jeg er uakseptabelt av en
profesjonell institusjon som NTNU.
Forskrifter er til for å brytes
Det som ikke står i forskriftene, men som jeg ble fortalt over e-post av rådgiver på
IE-fakultetet, var derimot disse ekstra kravene:
«Tidligere var det spesifisert at det skal være minst 5 ansatte i bedriften, det er noe vi
praktiserer enda. Stillinger som læringsassistent vil ikke kunne brukes for å dekke
praksiskravet»
Jeg hadde hatt over 17 uker med 51%-stilling som studentassistent, og flere års erfaring som
gründer, men basert på fakultetets praktisering hadde jeg altså da ingen erfaring, selv om
forskriftene ikke nevnte noe om at erfaringen min skal være ugyldig.
Dette er skammelig, at
de som legger inn så mye innsats for universitetet så ikke engang anses for å ha jobbet.
Jeg kverulerte og argumenterte med rådgiver om at praksis ikke følger forskriftene, men fikk
dette som svar:
«Jeg ser jeg har svart deg hva som godkjennes som praksis».
Andres erfaringer
Til tross for at min rådgiver ikke rikket seg, hadde en av mine kamerater på et annet fakultet
fått beskjed om det stikk motsatte. Han fikk høre at ett semester som studentassistent i 20%-stilling
kunne dekke seks uker med relevant arbeidslivserfaring, og at han kunne begynne med
masteroppgaven før han hadde bestått kravene.
En annen kamerat, i klassen min, fikk godkjent en sommerjobb med gressklipping som
urelevant erfaring, og teknisk verv som litt av den relevante delen. Vervet var «langt under
50% stilling», kommenterte han. Dette ble godkjent av samme rådgiver.
En tredje kamerat hadde jobbet som vindusvasker for NTNU en sommer, og det ble også
godkjent som urelevant del.
For å få dekket kravet var jeg så heldig at jeg fikk skaffet jobb i 50%-stilling som webutvikler
ved siden av studiene mitt på mitt niende semester. Jeg hadde nemlig vært på utveksling i mitt 4. år, og
semesteret der sluttet halvannen uke før semester begynte på NTNU. Hadde jeg ikke fått
den jobben, måtte graden ha blitt utsatt.
Jeg fikk erfaringen jeg trengte ved å jobbe samtidig som jeg studerte, men det krevde
en 175%-innsats, da jeg måtte ta et ekstra emne også. Dette ekstra emnet følte jeg meg
nødt til å ta på grunn av at forhåndsgodkjente emner på utveksling er kjent for å ikke
nødvendigvis bli godkjente i ettertid.
Det skjedde med min kamerat, Anders Lundberg, som går samme studie som meg.
Det tok
staben et helt år å godkjenne emnene hans, og da fikk han vite at han skulle ha tatt to emner
til på utveksling. Han ble nødt til å ta et ekstra semester, og mistet delvis støtte fra
Lånekassen. Dette kunne det vært skrevet en egen artikkel om, men vi må nesten holde oss
til tema.
En uventet vri
Etter seks uker med 50% på siden hadde jeg opptjent nok relevant erfaring, og tenkte det var
verdt å gjøre et siste forsøk på å få tidligere erfaringer godkjent. Jeg dukket opp på rådgivers
kontor for første gang siden jeg hadde kommet hjem fra utlandet og ble igjen fortalt at jobben som studentassistent ikke godkjennes med mindre arbeidet skjer i sommerferien.
At det er greit i ferien, men ikke i semesteret, fatter jeg ikke.
Sommeren 2021 jobbet jeg heldigvis for NV-fakultetet på NTNU. Da underviste jeg grunnskoleelever i elektronikk på sommeropplegget ScienceCamp. Dette ble alltid omtalt
som studentassistent, og det var strengt tatt mye enklere enn å være vanlig studentassistent, så jeg
hadde trodd at dette ikke var relevant i det hele tatt.
Men, denne erfaringen ble godkjent. Da hadde jeg 12 uker totalt, og kunne endelig slutte
med å studere og jobbe på samme tid, noe som ikke var særlig sunt for meg som allerede er
svært utsatt for hodepiner. Det ble mange besøk til fastlegen den perioden og tiden etter.
Dette sommeroppdraget fra 2021, som ble godkjent, har vi faktisk også gjennomført via
oppstartsbedriften jeg har vært i hver sommer siden 2022. Vi lagde og holdt undervisningsopplegg for
grunnskoleelever om elektronikk, men fordi vi ikke hadde fem ansatte, var ikke dette noe NTNU
vurderte å godkjenne engang. Vi er ni personer i bedriften, men vi har valgt å ikke ta
investorer, så selvfølgelig har vi ikke nok inntekt til å ansette oss selv på fulltid enda.
Mot slutten av ytringen har jeg noen spørsmål til NTNU:
1. Hvorfor godkjennes ikke studentassistent på lik linje med andre jobber?
For uvanlig? Det er det mye annet som også er. For internt? Dere godkjente vindusvask for
NTNU. Dere ønsker ikke å oppfordre til jobb i semesteret? Det førte meg til å måtte gjøre
akkurat det. Det står ingen plass i forskriftene at studentassistent ikke er ekte erfaring.
2. Hvorfor kan ikke oppstartsbedrift godkjennes som arbeidslivserfaring?
Husk at jeg gjorde akkurat samme jobb med startup som den som ble godkjent gjennom
NTNU. Erfaringen er den samme, så godkjenn den på lik linje. Det står heller ingenting om
at startup ikke er ekte erfaring.
3. Hva har faktisk blitt gjort med forskjellsbehandlingen mellom fakultetene?
NTNU tjener ikke noe som helst kredibilitet eller kvalitet på at gressklipp og vindusvask
skal telles, men ikke studentassistent og oppstartsbedrift. Praktiseringen av regelverket må
endres til å faktisk følge forskriftenes intensjon, nemlig å skape en studentmasse som er mer
forberedt på arbeidslivet.
Hvis dere mot formodning heller skulle ønske at vi skal være hovedsakelig forberedt på
byråkratisk tull og dårlige HR-opplevelser, er det derimot bare å fortsette som før.