Jeg kommer meg ikke på jobb!

Jeg har taxi-barn. Hun må på en skole på andre siden av byen, og jeg må hjelpe henne inn i taxien før jeg kommer meg på jobb. Andre ganger må vi på foreldremøter, og det å ha et barn med behov for en annen skole, gjør at jeg må reise til tre ulike skoler i to ulike kommuner. 

Plutselig har barnet feber og jeg må reise en halv time i hver retning. Tidligere kunne jeg ta bussen til jobb de gangene det ikke lå noe slik logistikk på programmet, og ta bilen de gangene jeg måtte følge opp ekstra utfordringer på den ene eller andre kanten, inkludert legetimer, BUP, osv. Til tross for høy kostnad med bompenger og parkeringsavgift, kunne jeg i alle fall delta på arbeidsplassen og ha en noenlunde normal arbeidsdag tross noe helse eller familierelatert (som ja alltid legges midt i arbeidsdagen). 

Nå når det har og blir kuttet i antall parkeringsplasser, har jeg begynt å lure innimellom på om det faktisk er mulig å jobbe på NTNU for meg uten et snev av parkeringsplasser som nå. Jeg kjører rundt og rundt og det står folk i lang kø og venter på å finne et sted å stå, noen dager må jeg rett og slett bare kjøre hjem igjen og logge på teams!

Disse parkeringsplassene skal bort med ny campus

Jeg slites mellom den ideelle tanken om at alle skulle kunne bodd i et utslippsfritt samfunn med boliger tett i tett med nærskole og jobb, uten spesielle utfordringer eller familiekabal, og det daglige, svært akutte problemet. For jeg kommer meg rett og slett ikke på jobb. Er det bare meg? 

Og hvordan i huleste skal jeg få det til å gå opp?