Strand har sittet i Utdannings- og forskningskomitéen de siste fire årene. Midt i sonderingene som pågår- først mellom de tre rødgrønne partiene, nå mellom AP og SP - bekrefter hun at partiet ikke ønsker å videreføre ABE-kuttene i sin nåværende form.
- Vi mener avbyråkratisering og effektivisering er viktig, men det må skjer mer målrettet enn flate kutt. De begynner å gå utover kjernevirksomheten til utdanninginstitusjoner, blant annet, sier Strand til Universitetsavisa.
Etter at SV trakk seg fra sonderingene, ligger det an til at det blir ei mindretallsregjering bestående av AP og SP.
Strand sier videre:
- Jeg ser for meg at vi vil avvikle den, men arbeidet med avbyråkratisering stopper ikke. Vi må finne mer oppdaterte måter å effektivisere og forbedre oss på enn flate kutt.
Hans makker i komitéen, men fra Senterpartiet, svarer:
- Jeg har stor forståelse for hennes skepsis. Vi er også forsiktige optimister for hva vi kan få til i 2022, men er klare på at målet over tid nå er å avvikle ABE-kuttene, sier Marit Knutsdatter Strand.
Etterlyser analyse
Karen Helene Ulltveit-Moe skrev nylig en kronikk i Dagens Næringsliv, der hun konkluderte med at ABE-reformen bør skrotes.
ABE-reformen er ikke et målrettet produktivitetstiltak, mener professoren ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo.
Karen Helene Ulltveit-Moe er professor i økonomi.Foto: UiO
«Men dersom vi ønsker å legge til rette for kontinuerlig produktivitetsøkning uten at de offentlige tjenestene blir dårligere, så trengs det er en mer målrettet tilnærming enn et årlig vedtak om kutt på 0,5 prosent.»
Hennes poeng er at målrettede produktivitetsforbedringer bør begynne med en analyse. Offentlig sektor er mangslungen med svært ulikt potensial for effektivisering.
Professoren viser til at et produktivitetsprosjekt i privat sektor typisk ville tatt utgangspunkt i en analyse fra et konsulentfirma som McKinsey. De ville kartlagt hvor og hvordan produktiviteten kan økes. Hun viser deretter til produktivitetskommisjonen fra 2016, som konkluderte med at det er store forskjeller innen de offentlige virksomhetsområdene.
«Dersom de mindre effektive kan lære av de mest effektive gjennom en beste-praksis-tilnærming, vil det alene kunne gi økt effektivitet», skriver hun.
Videre påpeker hun at vi ikke kan betrakte offentlig sektor isolert når vi er opptatt av produktivitet. Gevinster knyttet til produktivitetsforbedringer i offentlig sektor vil i mange tilfeller tilfalle private bedrifter og husholdninger. Det kan ikke leses ut av offentlige regnskaper. Ett eksempel hun trekker fram, er Altinn og digitale selvangivelser hos Skatteetaten.
«Vi må derfor ikke stirre oss blind på produktiviteten i offentlig sektor isolert sett, men fokusere på produktiviteten i norsk økonomi sett under ett».
Konklusjonen hennes er altså at det er på tide å skrote ABE-refomen og velge ei målrettet tilnærming til effektivisering i offentlig sektor. Dette kombinert med tydelige prioriteringer.
- Ønsker bedre verktøy enn ostehøvel
I Aftenposten blir kronikken fra Karen Helene Ulltveit-Moe kommentert på lederplass onsdag. Avisa viser til påtroppende statsminister Jonas Gahr Støre som vil ha en «tillitsreform» i offentlig sektor. Tillit er ingen garanti for verken effektivisering eller økt produktivitet ,noe som trengs i årene framover, mener lederskribenten.
«Det må gjøres tydeligere valg og prioriteringer. Støre har sagt at det finnes bedre måter å prioritere på enn med like kutt for alle. Nå må han vise hvilke», heter det i lederkommentaren.
Den konkluderer med at det er bra om effektiviseringa skjer med mer presise verktøy enn med ostehøvel. Men det må gjøres, er avisas sluttpoeng.
