«The professors are the enemy»

I juli 2024 uttalte J.D. Vance, senator fra Ohio og republikanernes visepresidentkandidat, at «professorene er fienden» under en tale på National Conservatism Conference. Sitatet har han hentet fra en tale holdt av tidligere president Richard M. Nixon. Vance kritiserte universiteter for å fremme ideologier han mente var skadelige, og oppfordret til en aggressiv tilnærming mot høyere utdanningsinstitusjoner.

Vances uforsonlige karakteristikk av akademia kom opp på et tidspunkt da samtalene på podiet dreide inn mot det åpne samfunnets ytre fiender. En stund senere ble Karl Poppers navn nevnt. Da hadde undertegnede allerede skrevet søkeordet «Open society and its enemies» inn i søkemotoren for å friske opp hukommelsen. Gammel vin på ny flaske, smaker like bittert.

Åpen forskning, åpen utdanning, åpent samfunn var inngangen på UHR-konferansen 2024. En betimelig inngang, i en tid hvor verden er i ferd med å lukke seg, på flere plan. Et uttalt vitenskapsskeptisk presidentskap inntar snart Det hvite hus. Mot motsatt himmelretning er noen av nasjonene i det en gang så håpefulle BRIC-samarbeidet (ved R-en og I-en) i ferd med å etablere seg som eksistensielle trusler mot nasjoner som vesle Norge. «Den indre fiende» (moderator Anki Gerhardsens ord, hun tenkte formodentlig på Popper) utgjør på sin kan en tydeligere trussel i form av etableringen av parallelle samfunn som, advarer paneldeltaker Abid Raja, har potensiale til å true det norske demokratiet.

Uenighetsfellesskap

Og så har vi studentene da. Som, hvis fysiske tilstedeværelse er sårt savnet på universitetet, ifølge blant annet UiB-rektor Margareth Hagen. Den åpne campus blir et meningsløst begrep i den grad studentene heller sitter på hybelen.

Minister Oddmund Hoel var innom samme poeng i sin innledende tale. Er utdanningen åpen når studentene følger den via skjerm, som i tillegg ofte er slått av? Studentene må tilbake til campus, hvis ikke utarmes læringsmiljøet, poengterte Hoel.

NTNU-professor Aksel Tjora deltok i den innledende samtalen om hvordan få til åpenhet. Tjora etterlyste universitetsledere som tar mål av seg å fungere som ‘glava-‘lag’ for å isolere undersåttene mot alt det som kommer ovenfra og utenfra.

UiB-rektor Hagen lånte Gunnar Skirbekks begrep Uenighetsfellesskap for å utvikle sitt poeng. At man mener, tenker og resonnerer ulikt er universitetets vesen. Til dette er fysisk tilstedeværelse nødvendig. Slik sett førte pandemien med seg noen vaner som er blitt videreført i form av uvaner vanskelig å vende. Studenter, og ikke så rent få ansatte, sitter gjerne hjemme framfor å møte opp på campus i egen, fysiske person. 

UiB-rektoren ønsker seg for øvrig mer horisontal uenighet, ikke bare vertikal, den mellom ansatte på ulike nivåer i organisasjonshierarkiene.

Dual use

For å ta det (faglig) tyngste temaet, i hvert fall det mest tungfordøyde: Dual use. Dette korte begrepet med de vidtrekkende konsekvensene, at en teknologi, en vitenskapelig innsikt av mangt slag, har både en sivil og en militær anvendelsesform. Smak på denne:

«By 2035, at the very latest, it is reasonable to assume that everywhere will be a battlefield and everything will be a weapon.»

Sitatet stammer fra oppsummeringen av The Future of War and Deterrence Conference i oktober 2022. Dette sitatet ble referert til i en artikkel publisert av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i april 2024, som diskuterte fremtidens forsvar og de teknologiske utfordringene knyttet til moderne krigføring. Administrerende direktør Kenneth Ruud i FFI deltok i et av panelene for å resonnere omkring rapporten.

For mange universitetsledere byr denne problematikken på store utfordringer. «Det kan ikke være sånn at straks noen nevner ordet ‘sikkerhet’ så er samtalen over,» som UiOs prorektor Åse Gornitza formulerte det. Hun fortsatte med å spørre, nokså retorisk, hvorvidt ambisjonen «så åpent som mulig, så lukket som nødvendig» er operasjonalisert til noe i retning »så lukket som mulig, så åpen som nødvendig.» Mens idealet burde være »så åpent som mulig, punktum.» I stedet snakker man, ifølge UIOs direktør Arne Benjaminsen fra salen, at man fortsetter å snakke så fint om så åpen som mulig samtidig som man ansetter forskningsadministratorer med sikkerhetsklarering for å håndtere sensitive prosjekter.

Slike er nødvendig, repliserte NTNU-rektor Tor Grande fra panelet, og viste til at NTNU har bygget opp en enhet for å håndtere sikkerhetsutsatt forskning.

Begrepet dual use bør legges bort til fordel for flerbruksteknologi, argumenterte en annen, for da får man fram nyansene, hvor et forskningsresultat har anvendelsesformer på en skala fra det helt ikke-sensitive til rent militært: Flere alternativer enn kun enten sivil eller militær anvendelse.

Det ble bemerket at flerbruk ikke er begrenset til teknologisk vitenskap – tech-titaner med base i Silicon Valley og forskerakademiet i St. Petersburg anvender psykologer og sosiologer i bestrebelsene for å gjøre påvirkningsmetodene mer effektive.

Lukker samfunnet nedenfra

Det åpne samfunnet trues av krefter innenfra. Om disse kreftene rettet Abid Raja en kraftig advarsel til universitetslederne om at emnet må tas på stort alvor. Venstrepolitikeren og den tidligere statsråden ga for kort tid siden ut debattboka Vår ære og vår frykt hvor han skriver om sine møter med elever i innvandrertette skoler i og omring Oslo. Raja har også vært på studiereise i utsatte områder rundt omkring i Europa. 

Man ser en ny form for frihetsbegrensende religionsutøvelse, advarte han. Da Raja var ung, så han aldri noen som ba på skolen, nå ber unge muslimske kvinner og menn overalt på skolers område, trass i at det ikke er tillatt. Dette bidrar til å lukke samfunnet nedenfra. I hans barndom var foreldrene vokterne av streng muslimsk moral. I dag er ikke foreldrene lenger nødvendige til formålet, ungdommen utøver selv kontrollen av hverandre.

«Det som er grovt urettferdig er at unge menneske fødes på norske sykehus i dag som aldri vil få oppleve frihet noen gang i sine liv. Å ikke ta tak i dette er en grov unnlatelsessynd,» sa Abid Raja til applaus fra salen. Raja fikk siste ord.