- Vi må legge til rette for at folk skal ha det bra

Eide viser til hvordan kommunene gjør det: Der er det en ordfører og en rådmann som har henholdsvis det politiske og administrative ansvaret.

- Man kan jo anta at det blir lettere å fordele oppgavene når det er en overordnet administrasjonssjef, sier hun.

Ansattrepresentantene Kjersti Møller og Aksel Tjora er like positive:

- Jeg har store forventninger til denne funksjonen. Her blir det utrolig viktig at NTNU greier å rekruttere rett person, sier Møller.

- Man kan diskutere om det blir mye makt her, men det blir også ryddigere for styret, gitt at styret får direkte redegjørelse fra leddet under administrasjonsdirektør. Det gjør vi også i dag, men ikke så mye som ønskelig, og svarene til styret blir litt for generelle, sier Tjora.

To stillinger blir til én

Oppretting og utlysning av stilling som administrasjonsdirektør skal behandles på styremøtet 14. april. Stillinga kommer til erstatning for organisasjonsdirektør og økonomi- og eiendomsdirektøren, som vil få nye oppgaver.

Om stillinga blir hetende administrasjonsdirektør er uvisst. Rektor vil ha fullmakt fra styret til å avgjøre hva tittelen skal bli.

Tim Torvatn sier han ennå ikke har bestemt seg for hva han skal mene i dette spørsmålet.

- Det avgjørende for meg er hvordan man organiserer arbeidsfordeling og ansvarsfordeling mellom den nye direktøren og neste nivå i administrasjonen.

Med oppretting av en slik stilling vil rektoratet bestå av rektor, tre prorektorer og én direktør. I styrenotatet står det at ingen av dagens to direktører har krav på denne stillinga og den vil derfor bli utlyst offentlig.

Rektor ønsker å få ansatt ny direktør så fort som mulig, men vil tenke nærmere på hva tittelen egentlig bør være:

«Det er ulike avveininger som må gjøres med tanke på valg av tittel, blant annet knyttet til tydelighet med tanke på ansvarsområde og attraktivitet», heter det i notatet.

Ett sentralt argument for NTNU-ledelsen for å opprette denne stillinga, er at det blir mulig å se utvikling og drift av fellestjenestene i større sammenheng. Det blir tydeligere styring og tydeligere ansvar.

Prima hjerner på NTNU

Kristin Melum Eide takker snart av som styremedlem etter åtte år og etterlyser mer helhetstenkning.

- Vi trenger å anerkjenne at NTNU er en organisasjon som lever av folks evne til konsentrasjon. Da må slike forhold vektlegges i mye større grad enn i dag. Det er greit med både avviksknapp og fokus på Metoo, venneprisen, studentombud og så videre, men vi trenger et løft her, og en helhetstenkning.

Hun konkretiserer hva en slik tenkning bør romme:

«Det handler om letekomiteer til stillinger, både vitenskapelige og administrative, og toppstillingene. Det handler om kriterier for forlengelse av PhD-stipend. Det handler om kursing av veiledere om mellommenneskelige forhold, hvor mye ansvar en får, hvor sårbar en slik relasjon kan være, og hvor lenge skal dette være overlatt til den enkeltes sunne fornuft? Det handler om å ta ansvar og å ha ansvar», skriver hun til UA.

Videre mener hun det handler om arbeidsmiljø, opplevd medvirkning, om arbeidsvilkår, om opplevd rettferdig behandling, universell utforming, IA-reglement. Om respekt.

- Kort sagt: Hvis vi skal utnytte alle de prima hjernene på NTNU, så må vi legge til rette for at folk skal ha det bra. Og det må satses stort og enhetlig sentralt. Jeg tror vi utnytter NTNUs samlede ressurser bedre om vi legger til rette for at folk kan trives på jobben. Og at vi flagger viktigheten av det høyt og klart, sier Eide.

- Kall en spade for en spade

Aksel Tjora tror omorganiseringa kan gjøre at man får tenke gjennom ting på nytt.

- Det er en fordel hvis rektor har en tydelig administrator ved sin side, slik at hun kan konsentrere seg om faglige og strategiske spørsmål. Slik var det med valgt rektor og universitetsdirektør, den ansvarsdelinga har ikke vært helt tydelig ved NTNU etter at det ble ansatt rektor, sier han til Universitetsavisa.

Ifølge Kjersti Møller er dette et fornuftig grep. Men hun har én forutsetning: Man må ikke stanse der, men se nærmere på hvorvidt fellesadministrasjonen er optimalt organisert, har tilstrekkelig kompetanse og ressurser til å utføre alle de oppdragene den er satt til å gjøre og som er forventet.

- I dette ligger det blant annet at styret må ta signaler om at avstanden mellom nivåene oppleves som for lang, det meldes stadig om kapasitetsproblematikk og at balansegangen mellom sentrale tjenester og lokale tjenester må ivaretas bedre.

Møller har store forventninger til at denne funksjonen vil bidra til bedre samhandling både horisontalt og vertikalt.

- Og sånn for ordens skyld, det henvises til at dette vil få avdelingslederne bedre fram i lyset. Helt enig i at det er positivt og vil gi styret et mer ufiltrert og utdypende bilde; men kall en spade for en spade: de er avdelingsdirektører. Det er mange direktører ved NTNU, konstaterer hun.

Det virker som at de fleste som har noe de skulle ha sagt i denne saken, er positive til at to direktørstillinger blir til én. Saken er drøftet i rektorat, dekanmøte og med de hovedtillitsvalgte. Den er også diskutert med de administrative lederne i fellesadministrasjonen og på fakultetene. Ingen har hatt innvendinger mot at det opprettes og utlyses ei stilling som administrasjonsdirektør, ifølge styrenotatet.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.