Den som søker seg til den kommende jobben som administrasjonsdirektør ved NTNU må bejae et jobbliv som nylig avdøde Prins Philip: Alltid to skritt bak regenten.
Hvilken mann eller kvinne blir rektor Anne Borgs administrasjonssjef?Montasje
I dag onsdag får NTNU-styret på bordet rammene for utlysing av nyopprettet stilling som administrasjonsdirektør. Den er, som én UA har vært i kontakt med, beskriver som «å være universitetsdirektør, bare at det er noen andre som bestemmer.»
Hvem kan tenkes å anse en slik stillingsbeskrivelse som forlokkende?
Terje Mørland er én.
- Jeg trives meget godt i min nye jobb. Hadde det ikke vært for det, ville jeg nok snust på denne jobbmuligheten, sier Mørland til UA. Den tidligere administrerende direktøren i Nokut er nå avdelingsdirektør for utdanningstjenester i Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning.
Mørland, som etter hva UA erfarer har vært kontaktet i forbindelse med den kommende lederstillingen ved NTNU, er altså såpass fornøyd der han er nå, at han ikke er aktuell. Men han oppfatter stillingen som helt klart interessant. Det er alt han vil si.
Aldri tråkke over streken
Sentralt plasserte personer UA har vært i kontakt med kommenterer at en stilling som øverste administrative leder ved Norges største universitet stiller krav til spisskompetanse på flere parallelle områder. Kort fortalt må en administrasjonsdirektør ha dyp innsikt i de politiske prosessene omkring seg, så god innsikt at man vet å holde seg unna politikken. Man må vite at det går en usynlig strek over gulvet, og aldri tråkke over.
Samtidig må man være meget god på administrative prosesser, være god på detaljer, god på personer slik at man får drevet saker igjennom. Man må kjenne universitets- og høyskolesektoren.
Dermed er det på mange vis en dyktig bakspiller det letes etter: En person som gjerne deltar i utforming av policy på bakrommet, men som er grunnleggende bekvem med at Rektor bestemmer, og som ikke har noe behov for å ta plass i det offentlige rom når saker legges fram.
Rådmannen, der har du én
Om man ser seg om i det offentlige Norge: Hvilke stillinger radierer en slik profil?
På nasjonalt plan: Departementsråden. Drivende internt, usynlig eksternt.
Også: Toppledere for forvaltningsorgan i UH-sektoren. Her er det verd å merke seg at Regjeringen nå slår sammen flere instanser i ett superdirektorat innen kunnskapsfeltet. Hva skjer med topplederne innen sammenslåtte organ? Nokut, Diku og Kompetanse Norge blir berørt.
På lokalt plan: Rådmannen. Selv om en rådmann kan finne på å synes i offentligheten, slik for eksempel Morten Wolden gjør når han framstår som mer positiv til nasjonale koronatiltak enn ordfører Rita Ottervik – uten at noen oppfatter det som et problem: En dyktig rådmann vet hvor den usynlige linjen i rommet går, og vet å holde seg på rett side.
Med disse premissene i mente lar det seg gjøre å peke på noen mulige navn. På nasjonalt plan finner man Kristin Vinje, Harald Nybølet og Sveinung Skule, i dag toppledere for henholdsvis Nokut, Diku og Kompetanse Norge. UA har vært i kontakt med blant annet Nybølet og Skule, som ikke ønsker å kommentere denne saken.
Lokalt er Trondheimsrådmann Wolden nevnt. Også direktørene i sjiktet under ham – som Olaf Løberg, direktør for økonomi og finans – kan tenkes å være aktuelle.
Et annet interessant navn er Ingvill Kvernmo. Hun er i dag rådmann i den nye storkommunen Orkland. Kvernmo er tidligere leder for Studenttinget ved NTNU.