Holdens gjestekommentar om Eikrem-saken mest lest i 2021
Mange kom bort til Helge Holden og fortalte at de satte pris på kommentaren om Eikrem-saken. Han fikk også et par negative tilbakemeldinger. Flere av UAs gjesteskribenter forteller at de har fått stor respons på sine mest leste innlegg.
Helge Holden er professor ved Institutt for matematiske fag ved NTNU. Han er dessuten gjesteskribent i Universitetsavisa, og har nå rundet 20 gjestekommentarer. Deriblant årets mest leste.Foto: Mari Rian Hanger
– Jeg har fått mange gode tilbakemeldinger, og et par negative, forteller han.
Holden gir i kommentaren en oppsummering av Eikrem-saken og skriver at han mener det er svært uheldig for NTNU om man ender opp med en avskjedigelse.
Han hadde tenkt lenge på at han ville skrive om Eikrem-saken.
– Flere hadde oppfordret meg til å gjøre det. Så jeg tenkte at jeg før eller siden måtte skrive om saken, men jeg måtte tenke meg om flere ganger. Dette er en sak som har flere sider og der ikke all informasjon er tilgjengelig, sier Holden.
Prøvde å være balansert
Så han satte seg ned. Prøvde å få klarhet i tidslinja, hva som hadde skjedd når, og laget en oversikt.
– Flere sa at de satte pris på nettopp det, å få et sammendrag av saken. I tillegg prøvde jeg å være balansert. Jeg mener at denne saken både dreier seg om arbeidsmiljø og akademisk frihet, og jeg prøvde å få fram begge sidene. Jeg kom også med min vurdering av saken til slutt, forteller Holden.
– Hva synes du om å få negative tilbakemeldinger?
– I denne saken gjorde det meg ikke noe. Et par stykker mente at jeg hadde misforstått saken. Jeg ser deres synspunkter, selv om jeg ikke nødvendigvis er enig, sier Holden.
Som gjesteskribent har han ikke opplevd å få ubehagelige tilbakemeldinger. Men da han ble intervjuet i UA om juks på hjemmeeksamen, og sa at det var naivt å tro at det ikke foregikk juks, ble det bråk.
– Da kom folk med personkarakteristikker av meg i kommentarfeltet og mente jeg hadde dårlig menneskesyn. Det syns jeg var ubehagelig, sier Holden.
– Ingen gidder diskutere enkle saker
Han er likevel ikke redd for å ta opp kontroversielle saker som gjesteskribent.
– Det er ingen som gidder diskutere enkle saker. Jeg prøver å holde meg til temaer som ikke er tett på det jeg vanligvis holder på med, men forhåpentligvis er interessante for et bredt publikum. Det dukker stadig opp nye ting i akademia som er verdt å ta opp - heldigvis.
Holden bruker mye tid når han skriver en gjestekommentar.
– Jeg bestemmer meg for et tema, og så prøver jeg å finne all tilgjengelig litteratur om temaet. Underveis kan det hende jeg endrer oppfatning om saken. Jeg ønsker å skrive om et tema man kan lære noe av, sier Holden.
Han påpeker at det er som å skrive norsk stil, gang på gang- kommentaren om Eikrem-saken var hans 20. gjestekommentar.
– Jeg innrømmer at jeg iblant får svetteperler i panna når fristen nærmer seg. Men jeg har sagt at jeg fortsetter som gjesteskribent i 2022 også, sier Holden.
Utmattet av korona
Også de andre gjesteskribentene i UA har sanket mange lesere. Nora B. Kulsets mest leste kommentar i 2021 er Fatigue meg her og der, hvor hun beskrev hva som gjorde henne utmattet i en verden preget av korona.
– Jeg har blitt invitert til flere fagdager og andre sammenkomster i ulike NTNU-miljø for å holde denne kommentaren muntlig som et lite underholdningsinnslag, men jeg har måttet takke nei til alle som én, forteller Kulset.
En av grunnene til at hun har takket nei er korona.
– Men også fordi instituttledere sjeldent har tid til slike luksusforeteelser som å holde morsomme stand up foran en forsamling kollegaer som ikke er dine egne. Ikke at jeg holder morsomme stand up foran mine egne kollegaer, heller, men stand up føles det ofte ut som, når jeg i ulike sammenhenger de siste snart to årene må improvisere en saklig, informativ og noenlunde motiverende tale om tingenes tilstand, påpeker Kulset.
– Jeg fikk veldig mange henvendelser om denne, mange hadde sin egen personlige historie å fortelle om hvordan de opplever dette med personlighetstesting, og hvor sårbar man blir i en slik situasjon, forteller Møller.
Hun røper at hun selv hadde søkt jobben som seniorrådgiver ved Fakultet for arkitektur og design da hun skrev innlegget.
– Jeg burde kanskje ha tenkt meg om to ganger før jeg la hodet på blokka til hodejegeren, men det hører med til historien at jeg fikk jobben! forteller hun.
– Å by på seg selv på litt uhøytidelig vis kombinert med et tema som mange kjenner seg igjen i, også utenfor universitetets vegger, kan kanskje være årsaken til at akkurat denne ble mest lest, sier hun.
Glede over folk på campus
Kristin Aldos mest leste kommentar er Energiboost, ja takk!, om gleden ved en levende campus.
– Jeg fikk flere tilbakemeldinger i etterkant av innlegget om at mange kjente seg igjen i gleden over at byggene på campus igjen ble fylt med levende mennesker og energi. Det er litt spesielt å tenke på det nå da situasjonen igjen er endret. Håper vi snart får oppleve det normale universitetslivet igjen, sier Aldo.
– Jeg har fått endel kommentarer til dette innlegget. I all hovedsak har det vært tilbakemeldinger som var positive til at dette ble satt på dagsorden. Flere synes det var viktig at det gjøres en evaluering av hvordan vi kan ha en gradvis overgang fra digital undervisning og hjemmeeksamen som hovedregel, og over til mer fysisk på campus, sier Tveten.
Studentene var i en kjip situasjon
Av Adrian Heyerdahls gjestekommentarer var detBurde studentene tvinges på campus? som sanket flest lesere. Der uttrykte han bekymring for at studentene skulle bli hjemme, mens de egentlig trenger sosialisering på campus.
– Jeg tror denne kommentaren ble mye lest fordi den tok opp et veldig viktig, dagsaktuelt tema. Det var klart fra offentlige undersøkelser og undersøkelse gjort av oss selv, at studentene var i en kjip situasjon og at vi måtte gjøre alt vi kunne for å forhindre at folk falt fra, sier han.
Samtidig er også et tema i artikkelen hva som er god undervisning.
– Er det større mengder digitale undervisningsressurser som vil sikre studentene en bedre undervisning, eller er det det å møte fysisk til forskjellige typer studiearbeid som vil det? Er det best at studentene jobber alene hjemme, eller med andre på campus? sier Heyerdahl.
Han fikk etterpå kommentarer om at det var bra han brakte opp temaet og skrev om erfaringene man hadde.
– Studentene var glade for arbeidet vi gjorde det semesteret, og jeg fikk kommentarer fra studenter om at de «ikke hadde følt seg som studenter» før vi startet å få til disse fysiske oppleggene, sier han.
Rønsen tror grunnen til at den ble lest, er at hun etterspør en våkenhet med hensyn til konsekvensene av smittefokuset og hva det gjør med vår dømmekraft.
– Å bli presset inn i nye regimer gjør noe med alle - helsepersonell som står i førstelinje, som sykepleiere, har og har hatt det særdeles krevende. De blir daglig utfordret på sine verdier og pålagte valg fra systemet. Det skaper moralsk stress. Det er skadelig for dem selv og får i sin tur konsekvenser for oss alle. Sykepleiefrafallet er et kjent problem, sier Rønsen.
De på utsiden av helsetjenesten - alle oss som er avhengig av og nyter godt av denne tjenesten, er nødvendig menneskelige korrektiv gjennom våre erfaringer og beretninger for at vi ikke går oss vill i smitteregimene og må leve med konsekvensene av dem.
– Noen er blitt påført dype sår i denne tiden.Men det har ikke vært lett å komme med kritiske kommentarer i denne tiden - det er i grunnen et tema i seg selv.
Fikk en strøm av hjelpende eposter
I tillegg til de faste gjesteskribentene, steppet Margrethe C. Stang inn som vikar én gang. Hennes kommentar ble også godt lest: Kom tilbake, papir - det er grenser for hvor papirløs en hverdag kan bli.
– Jeg fikk mange tilbakemeldinger på den. Det er tydelig at det var flere som kjente seg igjen og syntes den var morsom, forteller Stang.
Det som gledet hennes hjerte mest, var imidlertid alle epostene fra folk som forklarte henne hvordan hun skulle endre innstillingene slik at feilmeldingen «WARNING: Illegal Media Type» forsvant.
– Jeg ble faktisk ganske rørt av de tilbakemeldingene, som jeg tolker som uttrykk for genuin kollegial hjelpsomhet. Det var litt sånn teknologi-grinchen som fikk hjelp fra teknologene, veldig vakkert, bemerker hun.