Gjesteskribenten:

Når en kan studere ute på byen, men ikke på campus

Kjære regjering, gå og ta dere en bolle! Nok er nok, skriver Adrian Heyerdahl.

Dette har vært et år med oppriktig elendig studentpolitikk, skriver UAs gjesteskribent.
Publisert Sist oppdatert

«Hva skal jeg skrive om denne gangen», har jeg spurt meg selv mye av uka. Det er mange viktige debatter som har blitt tatt opp i det siste, spesielt debatten rundt valg og universitetsdemokratiet siden og før styrevalget. Det var det jeg nesten endte opp med å dykke inn i denne gangen før en artikkel her i UA publisert på onsdag gav ny brennved til gamle glør i meg. Jeg kunne ikke helt tro det jeg leste, ingen fysisk undervisning før midten av mai? Midten av mai, når, som enhver student vet, all undervisning uansett er ferdig? Først trodde jeg tiltakene var for områder med høyt smittetrykk, slik som Oslo, men etter å ha sett tweeten til Anne Borg begynte jeg å lure litt. Etter å ha hørt litt rundt med bekjente, så gjaldt det jammen oss i Trondheim også. Jeg føler derfor trangen til å uttrykke det Anne Borg ikke kan, høylytt: Kjære regjering, gå og ta dere en bolle!

Fakta

Adrian Heyerdahl

Adrian Heyerdahl er en av UAs seks gjesteskribenter.

Utdanning: Nesten ferdigutdannet elektroingeniør

Nåværende jobb: Vitenskapelig assistent ved Institutt for elektroniske systemer og fulltidsstudent ved NTNU

Tidligere roller i UH-sektoren (som student): Vararepresentant - Universitetsstyret NTNU. Representant – Studenttinget ved NTNU. Representant – Velferdstinget i Gjøvik, Ålesund og Trondheim. Medlem av studieprogramrådet for elektroingeniører. Medlem av SFU-komité ved IES

Faglige interesser: Elektronikk og IoT

Utdanning og undervisning. Politikk

Mye annet rart.

Er opptatt av: NTNU, utdanning, teknologi, å skrive kommentarer i UA.

Vi kastes under bussen

Nok er nok. Dette har vært et år med oppriktig elendig studentpolitikk. Først blir mange av oss permitterte fra jobbene våre. Hva møter vi på da? Nei, du kan jo ikke søke om hjelp hos NAV fordi du er jo «under utdanning» og ikke «arbeidssøker» du. Too bad. Ille nok er det at 7 av 10 studenter var svært avhengige av å ha deltidsjobb fra tiden før korona. Heltidsstudent – ja, særlig. Når løsningen så endelig kommer, er det jo selvfølgelig i form av et lån. Vi kan ikke få oss jobb, så da, i motsetning til alle andre som mottar samfunnets støtteordninger, får studenter heller bli gjeldsslaver. Jeg mener å huske et eller annet fra oppveksten min om hvor dumt det var å ta opp kredittkortgjeld. Lurer på om dette kan sammenlignes? Men ett sted må vel de siste årene med skattekutt til de av oss som har mest, store utdelinger til private selskap uten utbyttenekt og millionlønnen til stortingspolitikere finansieres, eller?

Om den økonomiske utryggheten for studenter ikke skulle være ille nok, så kan du jo tro at alt det andre er det. Når en gir opp mye av det som gjør en lykkelig, står en fort igjen med alt som gjør en ulykkelig, og bare det. Det er ingen god situasjon å være i. Jeg selv og mange jeg kjenner (spesielt 1. års studenter) har følt og føler på dette. Derfor, når vi med motbør fortsetter videre på utdanninga vår, så er det minste vi kan få ett sted å ta den. Nei da, ikke en gang det kan vi unnes. Fordi hver gang det er smittebekymringer, selv om vi sjeldent står for dem, kastes vi under bussen. Dette til tross for at de aller fleste dokumenterte tilfeller ikke skjer på campus, men på andre arenaer.

Den uken jeg var mest oppgitt i år derimot, skyldtes ikke toppolitikerne, men våre lokalpolitikere her i Trondheim. Den er verdt å nevne selv om jeg foretrekker lokale smitteverntiltak foran nasjonale. Dette fordi et vedtak fra kommunen resulterte i at NTNU måtte spontanstenges uten forvarsel i en ukes tid (og uten at vi visste at det bare ble en uke). Årsaken var mulig ukontrollert mutantsmitte i byen. Var nedstigningen av NTNU hensiktsmessig, kanskje? Kunne jeg og mine venner samtidig gå på bar og drikke til klokken 22:00 og diskutere dette, absolutt! Vi levde i en fantastisk verden der det var ansett som forsvarlig å drikke ute på byen til 22:00, men ikke sitte på en lesesal og studere. Seriøst, wtf? Dette har det også vært tilfeller av i nasjonale regler der det oppfordres til å holde seg hjemme (som student), men at utesteder får lov til å holde åpent. Hvis kommunen og regjeringen var/er så bekymret for å stenge utesteder kunne de heller kommet med ordentlige støtteordninger så de ikke går konkurs.

Hvorfor ikke delegere makt?

Og så kommer vi til nåtiden, enda en beslutning i rekken av uhensiktsmessige politiske avgjørelser. Jeg vet ikke hva disse reglene/gjenåpningsplanen nøyaktig vil innebære og det virker fortsatt uklart for samtlige ved NTNU om vi får ha noe «normal» fysisk undervisning i nærmeste tid. Det er derimot ikke dette som gjør meg mest irritert. Når skal regjeringen slutte å gre oss alle under en kam? Jeg er så jævla lei å skulle følge regler som slår ut helt feil. Trøndelag, og derav Trondheim, er Europas eneste grønne region når det kommer til smitteutbredelse i nærliggende tid. Hvorfor skal vi da følge de strenge nasjonale retningslinjene videre etter påsken/14. april? Hvorfor kan ikke makten til å bestemme dette delegeres videre til fylkene og kommunene, slikt det har vært tidligere? Og, og, dette er bare en liten tanke altså, hvorfor kan ikke NTNU få lov til å bestemme over sine egne undervisningsaktiviteter?

Det er bare å rette på meg om jeg tar feil her, men sist gang jeg sjekket så har NTNU noen av de mest faglige kompetente menneskene i dette landet (og til og med sin egen «COVID-19 Modelling Taskforce»). Det er et krav om førstekompetanse i de alle fleste lederposisjonene ved NTNU i tillegg. Jeg tror at rektor, med sin doktorgrad i teknisk fysikk og etter 1 år med korona, godt forstår hva det innebærer om hun åpner campus eller ikke. Jeg har også all tiltro til at rektor ønsker våre studenter, ansatte og lokalsamfunnet deres beste. Kanskje kunne regjeringen delt den ekstra informasjonen de sikkert har og holder hemmelig med landets rektorer, fylkeskommuner eller kommuner. Så er det argumentet om at «regjeringen vet mer» allerede borte også. Det blir selvfølgelig ikke perfekt som med alt annet, men det ville gitt større handlingsrom for å vurdere situasjonen lokalt.

Godviljen forsvinner

Avslutningsvis er det ingen studenter som ber om tillatelse til å ha store, uansvarlige fester, samlinger, sosiale arrangementer osv. Vi er heller ikke sutrende ungdom som ikke får det som vi vil. Vi ber om å få studere ordentlig så vi kan komme oss videre i livene våre selv under denne vanskelige perioden. Når ikke en gang det kan bli møtt, merker jeg at godviljen til samtlige studenter forsvinner mer og mer for hver dag som går. Jeg og så mange andre jeg kjenner, er ansvarlige voksne og vi ser selvfølgelig hensikten bak de fleste regler som har kommet. Noen ganger har vi faktisk ment de var for milde. Vi støtter arbeidet mot korona og ingen av oss ønsker store utbrudd. Vi er villige til å ofre og har allerede ofret mye. Vi har også blitt kastet under bussen flere ganger uten større opprør. Gi oss derfor, sammen med universitets og høyskolenes ledelse, tilliten til å studere ordentlig der smittetrykket tillater det. Er det virkelig så mye å be om?

Jeg gikk på en liten rundtur og spurte om noen var enige med meg, det var det flere som var:

· Annik Riise, student og ITV

· Sebastian W. Kalland, student og læringsassistent (*enig i det meste)

· Line Høybakk, student og studentmentor

· Sebastian G. Speleman, student

· Leon H. Becker, student

· Petter Ø. Juliebø, student

· Morgan B. Johansen, student

· Ole Einar K. Belboe, student og studentmentor

· Hallvard N. Hustoft, student og studentmentor

· Eline Berg, student

· Julia Czarnocka, student og KTV

· Johan T. Vu, student og læringsassistent

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.