Manglende beslutningsevne gjør at jeg her deler alle mine tanker
Adrian Heyerdahl bruker sitt siste innlegg som gjesteskribent til å tømme hodet for tanker, og stiller spørsmålet mang en tilflyttet NTNUer har stilt for ham: Når blir en egentlig vant til fire årstider på fire timer?
Adrian Heyerdahl lover sånn halvveis å bli en enklere student å ha med å gjøre fra høsten av.Foto: Espen Halvorsen Bjørgan
I skrivende stund sitter jeg og nyter utsikten over Trondheim, mens tankene løper løpsk. Alle disse tankene kunne enkelt fylt fem artikler. På grunn av manglende beslutningsevne har jeg bestemt meg for å heller dele mine tanker i skrivende stund, ved dette siste innlegget i UA. Fordi jeg kan og fordi hvorfor ikke?
Fakta
Adrian Heyerdahl
Adrian Heyerdahl er en av UAs seks gjesteskribenter.
Utdanning: Studerer
Nåværende jobb: Student, Fysikk og matematikk.
Tidligere roller i UH-sektoren (som student): Vararepresentant - Universitetsstyret NTNU. Representant – Studenttinget ved NTNU. Representant – Velferdstinget i Gjøvik, Ålesund og Trondheim. Medlem av studieprogramrådet for elektroingeniører. Medlem av SFU-komité ved IES.
Faglige interesser: Elektronikk og IoT
Utdanning og undervisning. Politikk
Mye annet rart.
Er opptatt av: NTNU, utdanning, teknologi, å skrive kommentarer i UA.
Jeg tenker...
...på at jeg fortsatt er frustrert med den nye (og for så vidt den forrige) regjeringen. Stikke kjepper i hjulene for forskning og ikke fikse studentenes økonomiske kjøpekraft? Ja takk begge deler! For å ikke å snakke om for dårlig fokus på klima og miljø.
...at sivil ulydighet er en helt gyldig måte å protestere på, men at å uannonsert blokkere E6 kan risikere andres liv og helse, noe som ikke er helt innafor.
...at det er komisk at Riksrevisjonen kan påpeke feil og mangler hos Forskningsrådet, men snart ikke politikere sine misbruk og eventuelle lovbrudd.
...det hadde vært flott om Russland bare kunne gitt seg med denne dumme invasjonen sin (det er 2022 liksom), beklager jeg mente «spesiell militær operasjon».
...også at det er kjipt at passkaos og streik kan ødelegge den første muligheten til større utenlandsreise for mange etter pandemien.
Jeg tenker...
...på min overaskende og svært positive reaksjon da jeg leste at NTNU ønsker mindre eksamen med tilsyn fordi studentene ønsker mer langsgående vurderinger (its finally happening!).
...at jeg likevel er svært irritert over at mitt kull på fysikk og matematikk hadde alle av årets fire krevende eksamener innenfor en syv dagers periode (21-28. mai), selv om det var tilfeldig og et engangstilfellet.
...av samme grunn at jeg ikke ser fremover til utsatte eksamener i august ;)
...at å gi tilbakemeldinger på et emne ikke burde være en eksamensoppgave som gir uttelling, til tross for at jeg selv setter pris på gratispoeng.
...at å drikke hvitvin eller annen alkoholinnholdig drikke definitivt ikke er innafor mens en holder forelesning. Håper NTNU følger opp det varselet ordentlig.
...at det alltid er kjipt når hyggelige og dedikerte ansatte går ut i pensjonistenes rekker, selv om de absolutt fortjener hvile og for ikke å snakke om mer fritid. Håper jeg fortsatt ser dere rundt campus Odd Pettersen og Nils Kristian Rossing!
...til tross for min av og til forekommende irritasjon over NTNU, at jeg savner litt å jobbe ved universitetet.
...at det blir kjipt med digital immatrikulering for nye studenter til høsten, håper det også gjøres noe med.
...på alt det kule en kan få til om SFU HEED får tilslag på søknaden sin fra HK-dir og håper således det skjer.
...også at jeg gleder meg til å starte på teknisk fysikk med et lite drypp av industriell matematikk til høsten (jeg lover halvveis å være en enklere student å ha med å gjøre).
Jeg tenker på en mer personlig note...
...at jeg fortsatt irriterer meg over Trondheims-været fem år etter å ha flyttet hit, når blir en vant til det? Regn, sol, regn, sol, hagl, regn, sol.
...at jeg ser fremover til en sommer som ikke er preget av pandemien, med en spennende og givende sommerjobb for ScienceCamp ved Trondheim kommune og ikke minst noen dager med fri for en gangs skyld.
...at jeg er svært irritert over pakkelevering fra flere forskjellige selskaper. Hvorfor kan det ikke bare være enkelt?
...at det hadde vært morsomt og spennende å møte de dyktige, nåværende og tidligere gjesteskribentene i UA til diskusjon og debatt over lunsj eller middag.
...at det har vært en ære å få muligheten til å skrive for UA i ett og et halvt år nå.
...over hva de neste årene vil bringe.
Da sier jeg meg ferdig med min skribentkarriere for denne gangen.
