Fire NTNU-ere med stor artikkelserie om hvordan man gjør universitetet bedre

De kjente ikke alle hverandre fra før, selv om de alle har tilhørighet til Institutt for Fysikk ved NTNU. Student Adrian Heyerdahl, stipendiater Verena Johanna Brehm og Lina Grøvan Johnsen og førsteamanuensis Per-Odd Eggen begynte først å møtes fordi de synes det er noe som mangler i undervisningen ved universitetet de jobber og studerer ved.

- Det hele startet med at jeg hadde et emne hvor Verena underviste en frivillig lab klokka åtte og da kan du tro at det ikke var mange som møtte opp. Det var bare meg og lab-partneren min. Men det som var fint var at vi kom i prat om undervisning og oppdaget at vi egentlig hadde mange av de samme tankene, forteller Adrian Heyerdahl.

Fra før av kjente Heyerdahl Per-Odd Eggen og koblet han med Brehm, ettersom de begge hadde interesse for de samme spørsmålene. Brehm fikk med Lina Grøvan Johnsen som begge er stipendiater og også hadde diskutert de samme spørsmålene. Det ble etter hvert en løpende e-post-tråd.

- Samtidig skrev jeg et innlegg i Universitetsavisa som gjesteskribent om studiekvalitet ved NTNU. Jeg fikk veldig god respons på det. Det tikket inn en del meldinger fra andre ved NTNU som synes det var bra at jeg tok opp det her. Så det var litt mer positiv respons enn jeg ofte får på innlegg, sier Heyerdahl.

LES OGSÅ: Deres første innlegg om utdanningskvalitet

Avdeling for utdanningskvalitet ba om tilbakemelding

Etter det tenkte han ikke så mye mer over det og gikk over i eksamensperiode. En dag, mens han satt nedgravd i eksamenshullet fikk han en telefon.

- Det var noen som ringte meg opp på Teams som jeg ikke kjente, så jeg sendte melding og spurte om han hadde ringt feil. Det hadde han ikke. Det viste seg å være en seniorrådgiver i Avdeling for utdanningskvalitet ved NTNU. De var interessert i å ta et møte om studiekvalitet med utgangspunkt i artikkelen. Det var veldig kult, men overraskende, det er første gang jeg har blitt kontaktet av NTNU om noe jeg skrev, forteller Heyerdahl.

Han hadde lyst til å ta med ulike perspektiver på møtet, så da møttes alle fire for å diskutere for første gang. Dette var i desember og ble grunnlaget for det Heyerdahl tok med i møtet og det som senere har blitt dokumentet på drøye 5000 ord og artikkelserien man nå kan lese første del av i Universitetsavisa.

Stor forskjell å komme fra Tyskland til NTNU

Fra det første møtet trekker Per-Odd Eggen fram at det var spesielt interessant å høre om perspektivet til Verena Brehm, som har erfaring fra å studere i et annet universitetsmiljø, i hennes hjemland, Tyskland. Hun opplevde at det var mye som var forskjellig fra det hun var vant til.

- Jeg kom hit for et år siden og begynte å reagere på en del ting som var annerledes på kursene her enn de jeg hadde hatt i Tyskland. Jeg måtte spørre andre stipendiater om det her var ting som gjelder generelt, forteller Brehm.

Hun trekker fram rapportskriving som en forskjell.

- Her skriver man kanskje en eller to rapporter, mens vi skriver dem hele tida på studiene i Tyskland. Det kan kanskje bli litt mye noen ganger, men det er også noe man lærer mye av, forklarer hun.

Heyerdahl legger til at han selv bare hadde to lab-rapporter på to år av sin mastergrad i fysmat. Der han kun fikk skikkelig tilbakemelding på en av dem.

- Det er ikke bare rapportene, jevnt over får man lite tilbakemeldinger. Jeg var vant til å få massevis av tilbakemeldinger, det tror jeg man trenger for å lære og bedre seg. Her får jeg ikke lov til å gi studentene tilbakemeldinger, fordi jeg får beskjed om at vi ikke har tid eller kapasitet, sier Brehm videre.

Lina Grøvan Johnsen poengterer at dette er noe som bare har blitt enda dårligere under korona og at flere studenter nå ikke har fått tilbakemelding i det hele tatt.

Vurdering for læring er noe de er veldig engasjerte i, men det er også bare ett av de mange temaene de tar opp i sin artikkelserie. Alt er hentet fra deres egne opplevelser fra å studere og undervise ved NTNU og de problemene de ser førstehånds, men også har lyst til å jobbe for å endre.

- Jeg har flere ganger kommet med tilbakemeldinger uten å egentlig få noe respons, også konkrete forslag til forbedringer, som aldri blir gjennomført, forteller Lina Grøvan Johnsen.

Nesten alt engasjement handler om rettferdighet

Per-Odd Eggen sier han beundrer veldig det at det er stipendiater og studenter som engasjerer seg for utdanningskvaliteten.

- Nesten alt engasjement blant studenter når det kommer til utdanning går på rettferdighet rundt karakterer og lignende. Det var derfor jeg ønsket å støtte dette innspillet, det er noe veldig konstruktivt og tar opp noe viktig. Erfaringene vi har samlet viser at det er fagmiljø ved NTNU som trenger mer oppfølging på hvordan man gir en god utdanning, sier Eggen.

Han sier det ikke er nok for NTNU å bare si at universitetet skal ha en utdanning på et internasjonalt ledende nivå. Men at man må ha en plan for hvordan man skal oppnå det, samtidig som man anerkjenner manglene som finnes.

- NTNU har et ønske om å ha en høy status når det gjelder utdanning, men det virker ofte litt som at det er statusen som er målet, og ikke utdanningskvaliteten. Litt som med å ha studier der karakteren er målet, så blir statusen målet i seg selv, sier Eggen.

Heyerdahl trekker fram hvordan man universitetet måler sin suksess.

- Man tenker at nå har vi fått et høyere karaktersnitt eller produsert så mange studiepoeng eller så mange publiseringspoeng. Eller så er det internasjonale rangeringer. Det vi måler går som regel på det som kan kvantifiseres, heller enn hvor bra studiene er. Vi tenker fort at så lenge vi er populære må vi være gode, sier han.

Han presiserer også at mange av problemene de skriver om ikke er eksklusive for NTNU.

- Vi skriver om NTNU fordi det er her vi er fra. Men det er også hele systemet her som er problematisk, konstaterer Heyerdahl.

Ønsker ikke masse nye regler, reguleringer og mål

Målet med artiklene er da ikke at det skal komme en rekke nye regler, reguleringer og mål. Men heller at det kan komme med en bevisstgjøring av problemene som finnes. En slags referansegrupperapport på NTNU og høyere utdanning.

- Vi ønsker at folk skal bli hørt. Kanskje forandre noens tanker om utdanning. Gi tips og tilbakemelding på hvordan hvertfall noen studenter, stipendiater og forelesere opplever utdanningen. Vi har ikke tro på en masse nye sjekklister, men at folk kan ta utgangspunkt i det vi foreslår og så begynne å tenke selv hvordan de kan endre seg, forklarer Heyerdahl.

Verena Brehm håper også at de kan nå studentene.

- Jeg vil at studenter skal lese det og tenke litt mer kritisk om utdanningen de får. Mange er nok fornøyd, men mangler også et sammenligningsgrunnlag. Kanskje kan de snakke med utenlandske studenter eller studenter på andre programmer og utveksle sine erfaringer. Så snakke med sine undervisere og be om bedre undervisning, forteller hun.

De tror ikke dette er noe man for fikset over natta.

- Dette er ikke noe man kan bare sende til ledelsen, så kan de vedta noe og så er det fikset. Vi har kommet med noen konkrete forslag til inspirasjon, men det her er også ting som må skje opp og ned i hele organisasjonen. Diskusjoner som må foregå ved hele universitetet og det håper vi flere vil være med på, sier Heyerdahl.

Brehm legger til at de med sine innlegg ikke er ute etter å ta noen eller kritisere noen spesielle mennesker.

- Vi vil ikke krangle med noen, men vi vil hjelpe folk å hjelpe seg selv. At studentene skal få en så god utdannelse som mulig er målet.