Ntnus kunstsamling

Foreslår at NTNU ansetter en kunstforvalter på fulltid

- Jeg har bekymret meg veldig lenge for om NTNUs betydelige kunstsamling blir håndtert på en forsvarlig måte, sier kunsthistoriker Margrethe C. Stang.

Margrethe C. Stang peker på at NTNU utdanner folk til å forvalte kunst. Å rekruttere en kunstforvalter vil også vise at universitetet tar dette fagfeltet alvorlig.
Publisert

Samtidig er det nå satt i gang et arbeid for å registrere alle kunstverkene ved NTNU.

- Kunst har forsvunnet

NTNU oppgir at de har oppunder 1000 kunstverk i sine lokaler og uteområder. Kunstsamlinga rommer blant annet anerkjente kunstnere som Hannah Ryggen, Håkon Bleken og Inger Sitter.

- Vi har en dyktig driftsavdeling, men den har ikke peiling på kunst. Det trengs en fagperson som veit hva som bør restaureres, og som sørger for at ikke noe forsvinner. Jeg kjenner til at det er kunst som har forsvunnet og at NTNU eier kunstverk uten kunnskap om hvem kunstneren er, sier Stang.

Universitetsavisa skrev nylig om Hannah Ryggens store billedvev. Til vanlig henger teppet i et auditorium på Dragvoll, men nå er det på utstilling i Gråmølna. Kurator Solveig Lønmo, som var med og tok ned teppet fra auditoriet, konstaterte at det var fullt av støv og at det må ha hengt der i flere tiår uten å ha blitt renset.

- Det kan være så lett som at en person sier at teppet skal på rens og så er det stjålet, sier Stang.

Universitetet i Oslo har i mange år hatt en kunstforvalter. Norges største universitet bør ikke være dårligere, ifølge Stang. Nå kan riktig nok UiO varte opp med malerier av selveste Munch, men Stang mener det er nok av arbeidsoppgaver for en kunstforvalter ansatt i full stilling ved NTNU.

- Vi har mange nok verk til at det er et kontinuerlig behov. Det er arbeidsoppgaver nok, ikke minst i forbindelse med campusprosjektet. Vi har også Gjøvik og Ålesund med sin kunst som bør ivaretas. Dessuten kan formidling av kunsten være en verdifull ressurs for universitetet.

I NTNUs samling: Den fortapte sønn av Hannah Ryggen. Den er nå lånt ut til Hannah Ryggen Triennale. Bildet er tatt noen kaotiske dager før utstillinga åpnet 25. mars. Foran ser vi kurator Solveig Lønmo

Har røsket opp kunstverk

Seksjonssjef Elin Sølberg for bygningsdrift sier Stang har rett i at det må brukes ressurser på å forvalte NTNUs kunst.

- Om det skal være en ansatt person, eller om vi skal kjøpe tjenester slik vi gjør nå, er en diskusjon vi blir klar for å ta når vi nærmer oss 2023. Da har vi bedre oversikt over oppgavene. At vi må bruke ressurser på dette også i framtida, er jeg enig med henne i.

Elin Sølberg er seksjonssjef i Eiendomsavdelingen.

Sølberg sier mye har skjedd siden 2013 da ansatte på Dragvoll, inkludert Margrethe C. Stang, etterlyste Knut Roses maleri Relasjon som pleide å henge i kantina. Da UA først snakket med Sølberg kunne hun ikke svare på hvor det var og når det forsvant. Men etter en intens leteaksjon, var saken oppklart etter noen timer: Det hang nå i Universitetsbiblioteket i Hovedbygningen.

Sølberg anser det som svært uheldig hvordan Geir Stormoens installasjon ble ivaretatt. Rett innenfor hovedinngang A på Dragvoll står de store steinene. Da UA omtalte saken i 2013, var det bare noen av steinene som var der, mens grusen mellom dem manglet. Vannet, en slags fontene, var borte. Ståltrådskyen i taket ble ikke lenger lyssatt om kvelden.

- Noen av de involverte på driftssida skjønte ikke at det er et gjennomtenkt kunstverk hvor det ikke bare er å gjøre endringer. Siden den gang har det vært en modning hos oss underveis, erkjenner seksjonssjefen.

Det gikk noen år bort til fusjon og nyorganisering, men i 2018 fikk NTNU besøk av Koro, som blant annet formidler kunst i offentlige bygg. Da fikk 30 medarbeidere på driftssida opplæring, forteller Sølberg. Hva gjør de hvis de tar ned et bilde? Hva med kunstverk som rengjøres?

I 2019 ble det utarbeidet retningslinjer for hvordan kunsten skal håndteres, både de verkene NTNU mottar fra Koro og som gaver. Det ble også bestemt at NTNU skulle inngå rammeavtale om å få registrert kunsten.

Samtidig har Margrethe C. Stang fått prosjektmidler for å formidle kunsten. Planen er at kunsthistoriestudentene på sikt blir involvert og gjør kunsten mer kjent ved å sette inn en QR-kode. Da kan de som ser på et kunstverk, innhente mer informasjon om det via denne koden. Sølberg sier de er i kontakt med Stang om dette arbeidet, som er i startgropa.

All kunst blir registrert

Det er Agnar Gundersen i KUVE AS som nå er i full sving med å registrere NTNUs kunstsamling. De registrerer hvor all signert kunst er og tar profesjonelle bilder av kunstverkene som legges inn på ei nettside. Hvert bilde blir merket med strekkode for vedlikeholdspersonell og QR-kode for offentligheten. Gundersen sier det er mye grafikk, malerier og uteskulpturer og anslår at han er halvveis i arbeidet.

Agnar Gundersen i KUVE har rammeavtale med NTNU.

- Det er viktig at vi veit hva vi har av kunst, hvilken tilstand den er i og hvor den er.

Gundersen sier NTNU har mange flotte kunstverk. Det er for eksempel to verk av Håkon Bleken i Hovedbygningen og Hannah Ryggens billedvev på Dragvoll. Det er veldig mye kunst fra trondheimskunstnere, Gruppe 5 er godt representert, og universitetet har lang tradisjon i å bruke kunstnere som har vært tilknyttet universitetet, særlig ved Fakultet for arkitektur og design, forteller han.

I NTNUs samling: Ask og Embla av Per Kleiva

- Hva synes du om ideen om å ansette en kunstforvalter på fulltid?

- Ja, det bør de. Man bør ha folk som forvalter kunsten, hvis ikke blir jobben vi utfører nå utdatert, og vi greier ikke å følge det opp. En kunstforvalter er veldig viktig, om ikke i full stilling, så kanskje i 50 prosent?

Margrethe C. Stang er glad for at mye er på gang nå. Det er positivt at registreringsarbeidet nå er i gang og at kunstverk blir rustet opp. Det gjelder blant annet Inger Sitters installasjon Jord, ild, vann utenfor Vitenskapsmuseet, som hun mistenker folk i dag bare går forbi og ikke tenker på det som en installasjon.

- Nå synes jeg det er veldig mye fint som gjøres, men kunstforvaltning kan ikke gjøres som skippertak. Det må være en kontinuerlig jobb, understreker hun.

Utfører jevnlig kontroll

Et hovedmål for NTNU hva kunst angår, er at kunstsamlinga skal være en integrert del av det faglige og at NTNU skal ha en aktiv formidlingsplan for kunst. Elin Sølberg forteller at NTNU får en del spørsmål om å låne bort verk, og blir kontaktet av organisasjoner, kunstnere og galleri som ønsker at de skal kjøpe verk. Nå lager de en plan for hvordan kunstsamlinga skal utvikles, hvordan informasjonen skal være og hvordan samlinga skal brukes og bevares.

- For oss på Eiendomsavdelingen er det viktig at vi sørger for at våre medarbeidere har et forhold til kunsten, slik at vi kan ta vare på den. Dette arbeidet blir enklere når vi har kvalitetsmål, god oversikt og har laget et system for forvaltning og formidling.

For driftsansatte betyr dette mer konkret at de sjekker om kunsten er der og at alt er i orden, tørker støv og får ødelagte ting reparert. De første egenkontroller blir utført i 2022. Sølberg regner med å ha storparten på plass i løpet av 2023.

- Da regner jeg med at ansatte på driftssida skal ha mye mer eierskap til den kunsten som er i de ulike byggene.

De merker også nå kunsten. Det kan være et varsko hvis ansatte vil flytte på kunsten om at de må gi beskjed. Da bør e-vaktmester varsles.

Håper å finne verk som er flyttet på

Sølberg sier at Koro kommer innimellom og sjekker den kunsten de har formidlet. Står den på det stedet som er avtalt og er den i god stand?

- Jeg kjenner til at på denne lista er det ting vi ikke finner. Dette tror jeg er ting som kan ha blitt flyttet på. Det får vi oversikt over nå når vi er innom alle rom og registrerer. Er de flyttet til et annet sted, så finner vi dem.

Verre er det med keramikkvaser og lignende ting. Der er det ikke like opplagt at de vil bli funnet igjen.

- Jeg tror ikke det er noen som har stjålet dem, men at det har blitt satt et annet sted. Det har ikke vært av vond vilje, men folk har ikke skjønt at de hører til ei samling.

Etter hvert som Agnar Gundersen flytter seg fra bygg til bygg blir også lagrene av kunst avdekket. En del er lagret på Akrinn, og Sølberg sier det må tas stilling til hvor mye som skal tas med til felleslageret og hvor mye som skal bli igjen der. Felleslageret skal være et mellomlager, for eksempel for den kunsten som blir tatt ned ved Marinteknisk senter i forbindelse med bygging av Ocean Space Centre. På Dragvoll må det avklares hvor kunsten skal være mens fagmiljøene flytter til Gløshaugen.

- Det går også an, hvis det for eksempel er overskudd av bilder ved Institutt for lærerutdanning (ILU), at de lånes ut til andre. Da vil de være merket ILU. Vi er ikke helt der ennå, men vi skal komme dit, sier seksjonssjef Elin Sølberg.