Evolusjonspsykologi: Bullshit in, bullshit out

«… deler av psykologien er blitt mer brutal de siste åra, etter som evolusjonspsykologien har fått sterkere fotfeste», skriver Adresseavisen-journalist Trygve Lundemo. Han skriver det på bakgrunn av den senere tids debatt om kvinners og menns markedsverdi på sjekkemarkedet. Flere enn ham har kritisert bruken av ordet «marked» når det gjelder følelser, relasjoner og attraksjoner. Å si at evolusjonspsykologien er brutal er å ta sterkt i, men hva skal man ellers si om utsagn som dette fra en norsk evolusjonspsykolog: «Kvinner i 17-18-årsalderen har veldig høy ‘paringsverdi’. Det er ikke en del av krigsmentaliteten å drepe disse,» sier Leif Edward Kennair ifølge Gemini. Slik høres det ut når psykologer setter forplantning i sentrum.

En evolusjonspsykologisk påstand, som mediepsykologene Peder Kjøs og Frode Thuen har kommet med i løpet av debatten i høst, er at fruktbare kvinner søker ressurssterke og trygge menn (ofte referert til som «pen søker rik»). Slik har det alltid vært – en universell sannhet, sier mediespsykologene.

Forskningsmessig belegg mangler

Det virker umiddelbart sant. Det er tross alt vanskelig å være fattig alenemor med ansvar for barn, og viktig at en far kan bidra. Kanskje har Kjøs og Thuen rett, men det finnes ikke noe forskningsmessig belegg for det universelle og tidløse ved dette. Når en sjekker referanser og graver for å finne kilde for påstanden, kommer vi nesten uten unntak til evolusjonspsykologen David Buss’ artikkel om partnerpreferanse fra 1989. Undersøkelsen er gjentatt i 2020 med Buss som en av 108 forfattere.

I sin artikkel fra 1989 gjør Buss relativt godt rede for de metodiske problemene med undersøkelsen sin. Han gjør det også klart at det som er viktigst for både kvinner og menn, er at partner er snill, forståelsesfull og intelligent. Kvinner og menn prioriterer i hovedsak likt. Så sier han også at flere menn enn kvinner søker skjønnhet, og flere kvinner enn menn søker økonomisk trygghet. Vi søker en snill partner med rimelig god intelligens, sier Buss, men i media er dette blitt slått opp, sirkulert og resirkulert som at unge kvinner vil ha velbeslåtte menn. Å, hvilken deilig pornografisk fantasi for den mannlige eliten!

Metodeproblemer? Ja.

Jeg har før skrevet om Buss (1989) sine metodiske problemer, og her er noen highlights fra 2020-prosjektet:

1. De har intervjuet 14 399 personer fra 45 land ved hjelp av et avkryssingsskjema. Et utvalg på størrelse med befolkningen i Ørland-Bjugn krysser av på et skjema og gir sannheten om verdens befolkning, ikke bare i dag, men gjennom hele menneskehetens historie? Et utvalg der det er flere fra Ungarn enn fra Kina og India til sammen?

2. 52 prosent av informantene er studenter og ansatte ved universiteter i de respektive land, men det gjelder bare der de faktisk vet hvor informantene kommer fra. Når det gjelder cirka halvparten av materialet har de ikke peiling på hvem informantene er.

3. Avkryssingsskjema for attraksjon, kjærlighet og romantikk? Det er generelt vanskelig, og riktig ille når vi ser på de konkrete spørsmålene:

Spørsmål om egenskaper ved din ideelle langtidspartner i et romantisk forhold, kryss av!

På en skala fra 1 til 7, fra svært uintelligent til svært intelligent

På en skala fra 1 til 7, fra svært uvennlig til svært vennlig

På en skala fra 1 til 7, fra svært usunn til svært sunn

På en skala fra 1 til 7, fra svært fysisk uattraktiv til svært fysisk attraktiv

På en skala fra 1 til 7, fra svært dårlige økonomiske fremtidsutsikter til svært gode økonomiske fremtidsutsikter

Dritt inn, dritt ut

Hvordan kan forskeren vite at alle informantene i alle disse landene oppfatter begreper om skjønnhet, sunnhet og økonomi på samme eller sammenlignbare måter. Hvem krysser av for ønsket om en svært uintelligent, uvennlig, usunn, stygg og fattig partner og hva betyr karakteristikkene? Her hjelper det ikke med avanserte statistiske kjøringer av intervjusvarene: bullshit in, bullshit out.

Jeg er støtter selvsagt teorien om evolusjon. I evolusjonspsykologi trekkes imidlertid konklusjoner om mennesket gjennom alle tider, ved at merkelig sammensatte utvalg av dagens mennesker setter kryss i upålitelige skjema. Jeg bestrider ikke at evolusjonspsykologene kan ha rett i sine påstander innimellom. Blind høne finner også korn.

Ytringen er først publisert på Midtnorsk debatt.