For enkelte studenter kan eksamenstiden kjennes litt ekstra utfordrende. Dette gjelder for eksempel studenter med ulike funksjonsnedsettelser og psykiske helseutfordringer.
Økning på 20 prosent
Antallet studenter som har søkt om tilrettelegging under eksamen har økt de siste årene. Siden det ikke ble arrangert skoleeksamener under koronapandemien har vi valgt å sammenligne tall fra før og etter pandemien.
Ved høst og våreksamene i 2019 var det 4122 studenter som til sammen søkte om tilrettelegging ved eksamen ved NTNUs tre campuser. I 2023 er det 4943 studenter som har søkt om tilrettelegging.
Mange som søker tilrettelegging på vårsemesteret søker også tilrettelegging høstsemesteret, så antallet unike studenter som søkte tilrettelegging er lavere enn tallene oppgitt i avsnittet over. Tallene tar heller ikke høyde for at det har vært en liten økning i den totale studentmassen ved NTNU.
Likevel har det vært en økning på rundt 20 prosent.
Seksjonssjef ved Seksjon for utdanningskvalitet og læringsmiljø, Audun Grøm, tror forklaringen på økningen er sammensatt.
- Vi vet at det er en økning i diagnostisering, spesielt innenfor enkelte funksjonsnedsettelser, sier han.
Han tror også at dagens studenter er mer bevisste sine egne rettigheter enn tidligere. I tillegg fører bedre tilrettelegging på videregående skole til at flere blir tatt opp i høyere utdanning. Dette fører til en mangfoldig studentmasse.
Seksjonssjef ved Seksjon for utdanningskvalitet og læringsmiljø, Audun GrømFoto: Synne Mæle
- Vi opplever også at dagens studenter er mer bevisst på sine egne rettigheter enn tidligere, og NTNU har også bedre informasjon om rettighetene til studentene enn tidligere, sier han.
- Prøver å tilrettelegge så godt det lar seg gjøre
Den største gruppen som trenger tilrettelegging under eksamen er studenter med dysleksi. Tilretteleggingen som ofte gis til denne gruppen er rett til å bruke rettskrivingsprogram, og utvidet tid på eksamen.
De nest største gruppene som søker om tilrettelegging er studenter med asperger og ADHD.
- Utvidet tid på eksamen, tilbud om å sitte i en eksamenssal med færre studenter, støykansellerende headset eller musikk i øret er tilrettelegginger som gjøres for disse studentene, ifølge Hanne Kvello, fungerende enhetsleder ved Enhet for tilrettelegging og studentdemokrati ved NTNU.
Ifølge Kvello prøver tilrettelegginstjenesten å tilrettelegge så godt det lar seg gjøre basert på hver enkelt students behov.
Gruppa som trenger tilrettelegging på grunn av psykiske helseutfordringer er også stor.
Ifølge Hanne Kvello er det for tidlig å konkludere med om det har vært en reell økning, eller om økningen skyldes etterslepet fra pandemien.Foto: Eir-J.Bue
Andelen barn og unge som blir diagnostisert med en psykisk lidelse i spesialisthelsetjenesten har økt de siste ti årene, spesielt for jenter og kvinner i alderen 12-24 år.
Det viser tall fra Folkehelserapporten, en rapport som kartlegger helsetilstanden til folk i Norge.
Andelen jenter med psykiske lidelser i aldersgruppen 20-24 år har hatt en stor økning fra 2019 til 2022. I 2019 registrerte primærhelsetjenesten at rundt 20 prosent av jentene i denne aldersgruppen hadde psykiske lidelser. I 2022 var andelen økt til 24 prosent.
Økningen i antallet jenter med psykiske lidelser har vært stor i gruppene 16-19 år og 20-24 år fra 2008 til 2022.Grafikk: Folkehelserapporten FHI
Til sammenligning var det kun 16 prosent av jentene i samme aldersgruppe som i 2008 var registrert med psykiske helseutfordringer.
Mange studenter startet på studiet under korona-nedstengningen, og hadde en studenthverdag bestående av digitale forelesninger og digitale hjemmeeksamener.
Ifølge Kvello medførte det at en del ikke hadde behov for tilrettelegging de vanligvis ville søkt om hvis undervisning og eksamen var på campus.
- Når de kommer tilbake på campus kan det være at det er ekstra mange som har hatt behov for å søke om, og få på plass tilrettelegging. Om økningen skyldes etterslep fra pandemien, eller om det er en reell økning vet vi ikke før det har gått litt lenger tid.
Ifølge Kvello har enkelte studenter med psykiske helseutfordringer opplevd det utfordrende å gå tilbake til en fysisk studiehverdag igjen etter lang tid i isolasjon.
Økt ressursbruk
Konsekvensene av at flere søker om tilrettelegging er blant annet økt ressursbruk på ulike områder. Det er da behov for flere ansatte under eksamen, flere vakter, osv.
- Når mange studenter som har behov for tilrettelegging søker og får det innvilget, bidrar dette til at vi fjerner barrierer og dette gjør at høyere utdanning blir tilgjengelig uavhengig av funksjonsevne, sier Grøm.
