God forskning er avhengig av tillit og gode relasjoner

Tillit er limet som holder samfunnet sammen. Nordmenn stoler på hverandre, på institusjoner og på myndighetene. Det er et konkurransefortrinn og innebærer at transaksjoner og prosesser kan gjennomføres raskt og rimelig. Det er en fordel for næringslivet, men også forskere må være bevisste på betydningen av gode relasjoner, åpenhet og verdien av utveksling av informasjon.

Innleggsforfatterne representerer Forskningsprogrammet Concept som driver forskning på store statlige investeringsprosjekter omfattet av den såkalte statens prosjektmodell. Programmet publiserer hvert år en rekke studier om relevante tema, både på norsk og engelsk. De norske forskningsrapportene blir aktivt brukt av aktører som finansierer, eier, planlegger og gjennomfører store investeringsprosjekter.

Vi blir jevnlig kontaktet av myndigheter og fagmiljøer i andre land om hvordan de kan etablere tilsvarende samarbeid mellom myndigheter og forskere. I løpet av de siste 12 månedene har vi blitt kontaktet av fagmiljøer og myndigheter i Sverige, Danmark, Island, Irland og Storbritannia med spørsmål om hvordan de kan styrke samarbeidet mellom akademia og praksis.

Samarbeid mellom akademikere og representanter for departementer og etater er mindre vanlig enn man skulle tro. I USA oppfatter deler av den nye presidentadministrasjonen universiteter som fienden. Det er heldigvis langt fra situasjonen i Europa, men også her fremstår akademia og praksis som ulike siloer med begrenset kontakt.

Vårt fagfelt er prosjektstyring og prosjektledelse. Hensikten med forskningen er bidra til kunnskapsutvikling slik at prosjekter som veger, bygninger, IKT-systemer med mer skal kunne planlegges og gjennomføres mer effektivt i fremtiden. Det er et fagfelt preget av målsetninger med stor samfunnsmessig relevans, men når vi deltar på konferanser, seminarer og workshops i andre land blir vi slått av mangelen på samhandling mellom ulike aktører. Det er svært sjelden at representanter for praksis og akademia deltar på samme arrangement. I stedet har forskerne egne konferanser hvor de kun møter andre forskere, og praktikerne har sine egne arenaer hvor de diskuterer sine utfordringer. Hvordan skal man da sikre at forskerne forsker på viktige temaer og at forskningsresultatene blir forstått og tatt i bruk? Det svekker muligheten for kunnskapsformidling og informasjonsutveksling, og kan svekke kvaliteten på forskningen.

Det er påfallende at mye av prosjektforskningen internasjonalt er teoretisk orientert, kanskje fordi forskerne primært snakker med hverandre. Resultatet blir at utvikling av teori fremstår som det viktigste. Studier basert på solide empiriske data er sjeldne. Relevansen for praktikere og beslutningstakere er liten.

Vår forskning har et annet perspektiv. Formidlingsspråket er norsk. Vi arrangerer seminarer og webinarer, vi skriver kronikker og populærvitenskapelige artikler i aviser og tidsskrift, og ikke minst så møter vi representanter for departementer, etater og bransjeorganisasjoner jevnlig. Får vi spørsmål om å presentere resultater fra en studie for en statlig etat, svarer vi alltid ja. Til gjengjeld stiller representanter for de samme aktørene villig opp i intervjuer og de deler data som ikke er offentlig tilgjengelige. De vet at forskningen har nytteverdi for dem, og de har en egeninteresse av å bidra med data. Det blir en positiv spiral som alle har nytte av.

Vår erfaring er relevant også for andre forskningsfelter og andre deler av NTNU. Tillit og gode relasjoner på tvers av samfunnslag og -områder er kanskje vanligere i Norge enn i mange andre land, men dette kan ikke tas for gitt – det er noe vi hele tiden må jobbe for. Skal forskning bidra til å utvikle et bedre samfunn bør vi, etter vår mening legge vekt på følgende:

· Klargjør hensikten med forskningen. Hvem er målgruppen? Ikke all forskning er ment å være direkte anvendbar, men både forskere, finansierende part og eiere av problemene og dataene, bør ta seg tid til å reflektere tilstrekkelig over dette.

· Utform og gjennomfør studier i samarbeid med målgruppen. Undersøk problemstillinger som har relevans for praktikerne. Bruk referansegrupper i utforming, gjennomføring og oppfølging av studier.

· Legg vekt på formidling på et språk og i en form som gjør resultatene tilgjengelig for en bred målgruppe. Publiser gjerne i vitenskapelige journaler, men husk at ingen praktikere leser disse. Oppsummer og spre resultatene i ulike kanaler.

· Vedlikehold personlige relasjoner og delta i nettverksaktiviteter. Verdsett dine kontakter ut over det de kan bidra med i form av data.

For andre norske forskere, kan punktene over fremstå som selvsagte, men for forskere i andre land er de ikke det. Likevel, skal vi opprettholde gode rammebetingelser for forskning av høy kvalitet også i fremtiden, er vi avhengig av tillit. Hvordan vi skaper et samfunn med fellesskapsfølelse, åpenhet og tillit er et bredt spørsmål med relevans langt utenfor forskningens verden, men uten tillit vil kvaliteten på forskningen raskt svekkes.