Oppdatert 08.30 med kommentarer fra NTLs Sturla Søpstad.
Mandag førstkommende tar NTNU-styret stilling
til forslaget om man skal gå inn for samling av campus på og omkring
Gløshaugen. Om svaret blir ja, er det i praksis et endelig vedtak. Universitetsavisa
har spurt de fire store fagforeningene ved NTNU om hvor de står når det gjelder
spørsmålet om samlet campus eller ikke.
Av
de fire sammenslutningene – Forskerforbundet, Akademikerne (inkludert Tekna)
Parat og Norsk tjenestemannslag NTL – er Forskerforbundet tydelig på at man
ikke kan støtte prosjektet slik det står nå.
Felles
for de ulike fagforeningene er at man er kritisk til at NTNU har oppgitt miljøambisjonen.
Opprinnelig var parolen at det samlede NTNU skulle bli «nullutslipsuniversitetet.»
Det er det nå lite igjen av.
Også
manglende sikkerhet i prosjektet, som følge av gjentatte runder med kutt,
bekymrer de tillitsvalgte.
Læringsareal, arbeidsplasser, risiko og miljøambisjon
Patric Wallin, Forskerforbundet, lister opp de
fire sentrale temaene i campusprosjektet:
- Læringsareal, arbeidsplasser, risiko og
miljøambisjon. For å ta dem etter tur: For arbeidsplasser har fagforeningene
lyktes i å framforhandle en avtale med NTNU-ledelsen som er forholdsvis
tilfredsstillende, selv om vi opplever arealnormen på 23 kvadratmeter som
veldig begrensende. Vi stiller også spørsmål ved hvor vidt Statsbygg vil
forholde seg til avtalen som er inngått. Når det gjelder læringsareal konstaterer
vi at her spriker tilgjengelig informasjon, kommenterer Wallin.
Forskerforbundets leder mener man i mye større
grad bør snakke om læringsmiljø som skapes i fellesskap mellom ansatte og
studenter og tilhørighet til fagmiljøene.
- Om kontorløsninger gjør at ansatte ikke er på
campus og areal er lukket for studenter så bli det ingen faglig fellesskap. Når
det gjelder risiko er vi meget bekymret over at man ikke har hatt tid til å
foreta grundig nok gjennomgang av hvilke følger de siste kuttene vil kunne få,
sier han.
- Dette er dramatisk
Så har man miljøambisjonen som ble borte.
- Forskerforbundet har lenge krevd svar på hvor
stor utslipp selve byggeprosjektet betyder. På mandag fikk vi svaret i Sesam-møte
(sentralt samarbeidsutvalg): «På grunn av utredningskapasitet i oppløpet mot
vårens frister ble det ikke prioritert å estimere klimafotavtrykket for selve
byggeprosjektet.» Dette synes vi er dramatisk. At NTNU ikke prioritere å skaffe
denne sentrale dokumentasjonen er uholdbart, slår Wallin fast.
Forskerforbundet og Tekna gjennomførte
en spørreundersøkelse blant sine medlemmer like før jul i fjor. På
spørsmålet om NTNU bør stoppe campusprosjektet i sin nåværende form svarte 59
prosent ja, og 29 prosent usikker, mens 11 prosent svarte nei. På campus
Dragvoll ville 7 av 10 stanse prosjektet da de ble spurt i desember i fjor.
Det framkommer også at bare seks prosent anser
miljøprofilen som tilstrekkelig god, 34 prosent er usikre mens seksti prosent er
uenig.
- Medlemmer har sendt et tydelig signal i
undersøkelsen vi har hatt i desember og kunnskapsgrunnlaget som foreligger er
langt ifra tilstrekkelig. Derfor mener Forskerforbundet ved NTNU samlet sett at
NTNU-styret ikke med samvittighet kan sier ja til å gå videre med
campussamlingsprosjektet, sier Patric Wallin til UA.
Akademikerne: - Forventer flertall for samling
Øystein
Moen, i Akademikerne ved NTNU sier at man lenge vurdert at det vil være et
flertall i NTNU-styret som støtter campussamling.
-
Vi har derfor forsøkt å legge premisser som bidrar til best mulig løsninger
gitt at dette er tilfelle. Sett fra vår side er den avtalen som ble oppnådd
knyttet til arbeidsplasser viktig, denne representerer et steg i riktig
retning.
Akademikerne
har ikke lagt opp til å si ja eller nei til campussamling som et råd til
NTNU-styret.
-
Men vi har gjentatte ganger uttrykt bekymringer i de møter og diskusjoner vi
har vært involvert i, sier Moen.
-
Når det gjelder den manglende miljøambisjon ser vi dette som klart uheldig, og
vi regner med at det er noe styremedlemmene også vil vektlegge i sin samlede
vurdering.
Morten Mørch i Parat: - Meget tvilrådig
Morten
Mørch i Parat forteller at man av praktiske årsaker ikke får behandlet
campussamken i styret før over helga.
-
Jeg personlig er meget tvilrådig til prosjektet slik det framstår i dag. Det
gjelder særlig risikonivået, og det gjelder miljøambisjonen som er blitt borte.
Med de rundene med drastiske kutt som har vært gjort i løpet av kort tid, er
usikkerheten stor i hele prosjektet, sier han.
Mørch
kommenterer visjonen om NTNU som nullutslippsuniversitet:
-
Den har forsvunnet helt. Man skulle produsere, og lagre, energi på campus. Nå
blir det ingenting av dette. At NTNU, som et teknologisk universitet i en tid
hvor klima og miljø er på dagsordenen som aldri før, har lagt disse ambisjonene
helt bort, gjør at jeg finner det svært vanskelig å gi campusprosjektet i sin
nåværende form min tilslutning, sier Morten Mørch.
NTL: - Ikke noe alternativ å si nei
Sturla Søpstad i Norsk Tjenestemannslag NTNU konstaterer at campusprosjektet er noe annet etter regjeringens nedskalering i fjor, sammenliknet med det som var utgangspunktet når NTNU gikk for samling.
- Sentrale utfordringer har hele tida vært stramme økonomiske rammer hvor NTNU i stor grad har måtte stå for en stor økonomisk risiko knyttet til Statsbygg evne til å levere innenfor budsjettrammen har vært betydelig. Videre har arealrammen vært utfordrende både for læringsareal og arbeidsplassareal, sier Søpstad.
Arbeidsplassnormen på 23 kvadratmeter betegner han som «krevende.» Normen har bidratt til stor usikkerhet i forhold til om det er mulig å lage hensiktsmessige arbeidsplasser slik at ansatte kan ivareta sine arbeidsoppgaver på ordentlig vis.
- For oss har det vært viktig at alle skal ha en fast arbeidsplass og at det skal være flest mulig enekontor. For at dette skal være mulig er det en forutsetning av dette ligger som er premiss for utforming av bygg, sier NTL-lederen.
Søpstad viser til avtalen inngått i Sesam-møte 27. februar, hvor man knesatte prinsippet om at antall enekontor minst skal tilsvare førti prosent av det samlede antall ansatte.
- Med denne avtalen har vi kommet et stykke på vei i forhold til å nå det målet.
NTL-lederen betegner det som «sterkt beklagelig» at Kunnskapsdepartementets føringer for statsbygg på at gjeldende byggestandard (TEK 17) skal legges til grunn: Dermed legges kraftige begrensninger begrensninger på NTNUs miljøambisjon.
- NTL mener staten må ta ansvar å gå foran i store statlige byggeprosjekt for å lykkes med våre med våre klimamål. Vi er kritiske til den manglende miljøambisjonen regjeringa har for dette prosjektet, nå må Stortinget brette opp ermene å sørge for at prosjektet blir langt grønnere enn det regjeringa legger opp til, krever Søpstad.
For hans fagforbund er det også viktig at håndtering av ansattvekst og arbeidsplassareal for ansatte som ikke løses i redefinert Campussamling, ivaretas i arbeidet med masterplan.
Men NTLs leder ved NTNU mener universitetsstyret likevel bør gå videre med campusplanene.
- Vi kan ikke se at det er noe alternativ å si nei til prosjektet, til det er risikoen for stor til at vi ikke får utviklet campus på mange år, sier Sturla Søpstad.
