Akademikerne: Tall om kontor

I diskusjonen knyttet til campussamling har en i liten grad fremlagt faktiske beregninger knyttet til antall cellekontor i dag og hvor mange cellekontor prosjektet ser ut til å gi. I dette innlegget vil tall som belyser substans når det gjelder arbeidsplasser presenteres, eksemplifisert fra fem institutter. Underlaget (antall ansatte 2018/2022 samt antall kontor i dag) er basert på opplysninger fra administrasjonen ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap samt Fakultet for økonomi.

Første tabell viser antall kontor i dag og det antall kontor byggeprogrammet presentert av Statsbygg 30. november 2022 vil resultere i. Statsbygg oppgir et intervall på 20-25 % cellekontor beregnet ut fra antall ansatte i 2018. Det er brukt en prosentsats midt i intervallet (22.5 %).

Det fremlagte byggeprogram vil innebære at en går fra 411 til 88 cellekontor, i gjennomsnitt beholdes kun 21.4 % av dagens antall kontorer. I tillegg kommer det forhold at ny normert størrelse er 6-8 m2, mange av de kontor en har nå er vesentlig større.

Veksten i antall ansatte har vært betydelig, andre tabell viser tallene for ansatte i 2018 og 2022.

Her ser en at det i gjennomsnitt er 31.5 % vekst i antall ansatte. Nå er det en diskusjon om å endre beregningene slik at noe av økningen kan gi uttelling i form av mer areal til arbeidsplass og flere cellekontor. Dersom det legges til grunn at halvparten av veksten gir uttelling i kontorberegningen, og at andelen kontorer i forhold til antall ansatte settes til 27.5 % i stedet for 20-25 %, får en det som kan betegnes som «alternativt» utfall. I tall går en da samlet sett fra dagens 411 til omtrent 124 kontor (beholder 30 %). Dette betyr at selv om flere ansatte inkluderes i beregningen, og selv om andelen cellekontor økes vil sluttresultatet var en kraftig nedjustering av antall kontor.

Sett fra Akademikerne ved NTNU er det betydelig bekymring over at campussamling så tydelig går i retning av markert dårligere rammebetingelser for mange ansatte. Dette handler ikke bare om at den enkelte skal ha en god og egnet arbeidsplass, men også om hva det vil bety for arbeidsmiljøet og den faglige aktivitet på sikt. I en kunnskapsbedrift konkurrerer en om å rekruttere og beholde ansatte, men NTNU er også avhengig av motiverte ansatte som samlet sett skaper gode fagmiljø gjennom å være fysisk til stede.

Det er naivt å tro annet enn at redusert antall cellekontor vil gi en betydelig dreining fra tilstedeværelse på campus til arbeid fra hjemmekontor. Det kan bli slik at mer undervisning skjer digitalt, mer veiledning vil skje digitalt, kontakt og informasjonsflyt mellom ansatte blir redusert, studentenes motivasjon for å være på campus reduseres og det sosiale miljø blant ansatte endres.

Gjennom lang tid har en tydelig tilbakemelding fra NTNU til Statsbygg vært at areal til arbeidsplass må prioriteres. Svaret Statsbygg ga gjennom byggeprogrammet var en kraftig nedskalering av areal til arbeidsplass. Nå har de ulike klyngebrukergrupper og NTNU samlet gitt tilbakemelding på det fremlagte byggeprogram, igjen med bekymring rundt løsningene for arbeidsplasser. Dersom den videre prosess ikke leder frem til markant bedre løsninger for arbeidsplass – da kan det forventes at NTNUs styremøte i mars vil bli både særdeles viktig og krevende.

De ulike foreninger innen Akademikerne ved NTNU legger tre viktige premisser til grunn for det som vil skje knyttet til campus fremover. For det første at det ikke er statsråder eller Statsbygg som avgjør prosentandelen cellekontor i campusprosjektet. Dette er en beslutning som tas av NTNU, innenfor arealnorm, budsjett og arealramme for prosjektet. For det andre at både intensjonene i hovedavtalen og det en kaller «tilpasningsavtalen» ved NTNU innebærer at andelen cellekontor skal være gjenstand for behandling i IDF-SESAM (sentralt samarbeidsutvalg mellom fagforeninger og ledelsen). For det tredje forutsetter vi å få full tilgang til de beregninger Statsbygg har gjennomført/tenker gjøre der det illustreres løsninger med ulike andeler cellekontor innenfor arealnormen. I praksis forventer vi at de normale spilleregler i arbeidslivet og reelle medvirkningsprosesser i statlig sektor gjelder for campusprosjektet, og at den nødvendige informasjon blir gjort tilgjengelig.