- En riktig avgjørelse å satse på Akademikerne

I dag er Risvaag menig medlem og spent på den nye strategien til Unio Stat: De vil danne en ny tariffavtale med Akademikerne i stedet for LO og YS. Forskerforbundet sentralt mener dette vil sikre ei bedre lønnsutvikling for medlemmene.

- Det er alltid et forbunds målsetting å å søke løsninger som gavner medlemmene best mulig. Det er ikke så dramatisk det som skjer, sier mangeårig tillitsvalgt i Forskerforbundet Kristin Dæhli.

Dæhli ble i 2021 tildelt Forskerforbundets hederspris og var nestleder sentralt fram til hun pensjonerte seg ved nyttår 2022. Hun understreker at hun uttaler seg som en tidligere tillitsvalgt som ikke har vært involvert i de nye diskusjonene om veivalgene for forbundet.

- Hvis Unio Stat har kommet fram til at et samarbeid med Akademikerne vil gavne medlemmene bedre, så er det ei fornuftig vurdering, sier hun.

Patric Wallin, styreleder i Forskerforbundet ved NTNU, er skjønt enig med Risvaag og Dæhli.

- Utdanning skal lønne seg. Våre medlemmer må få betalt for at de har høy utdanning og kom seint inn i yrkeslivet. Det har blitt vanskeligere og vanskeligere å få dette til med LO og YS.

Han viser til en rapport fra SSB, som han mener tydelig viser at ansatte med høy utdanning i staten har hatt en vesentlig svakere lønnsutvikling enn grupper uten høyere utdanning.

Hovedtariffoppgjøret i staten startet onsdag, og Unio, LO, YS og Akademikerne forhandler blant annet om høyere lønn til medlemmene. Ett annet mål for årets forhandlinger er altså at Unio, som forhandler på vegne av Forskerforbundet, vil få på plass en avtale en ny tariffavtale med Akademikerne.

- Rammene for oppgjøret skal bestemmes sentralt, med kollektiv lønnsdannelse som et grunnleggende element, og det skal fortsatt finnes satser for minstelønn. Men vi aksepterer at fordelingen av lønnsmidlene skal skje ved den enkelte virksomhet. Det avgjørende for oss er at utdanning, kompetanse, ansvar og risiko må lønne seg, også i staten, sa leder Guro Lind i Forskerforbundet i ei pressemelding.

Lind er også forhandlingsleder for Unio Stat.

- Nedlatende holdning

Mens Risvaag, Dæhli og Wallin gir klinkende klar støtte til Forskerforbundets veivalg, kommer styremedlem Ronny Kjelsberg i NTL ved NTNU med hard kritikk av at Forskerforbundet vender LO ryggen.

«Jeg håper det blir enten medlemsopprør eller medlemsflukt, for dette undergraver alt vi tradisjonelt har stått sammen om som fagforeninger i staten», skrev han i et innlegg i Khrono.

- Det er en nedlatende holdning, men jeg er usikker på om dette er uttrykk for NTLs holdning, eller om det står for Kjelsbergs egen regning, sier Risvaag.

- Det er provoserende at han håper medlemmer melder seg ut av Forskerforbundet. Det var litt drøyt. Jeg vil ikke ønske det samme for dem.

Ett poeng i Kjelsbergs innlegg er at Unio har gitt fra seg streikevåpenet i forhandlingene. Dette mener han blir konsekvensene av at Forskerforbundet aksepterer at fordelingen av lønnsmidler skal skje ved den enkelte virksomhet. Det er ingen streikerett i lokale forhandlinger, poengterer Kjelsberg.

- Streikeretten vil vi fortsatt ha sentralt og vi skal bruke den til å få en avtale som er god for oss, sier Wallin.

- Vil ikke større grad av lokale forhandlinger bety at det blir større lønnsforskjeller mellom virksomhetene og internt blant medlemmene?

- Jeg har lest at man er enige om kollektiv lønnsdannelse. Min fortolkning er at det betyr at alle skal ivaretas, svarer Dæhli.

Hun tar for gitt at det vil foreligge en bestemmelse som er tydelig på at partene lokalt skal sørge for at alle ansatte har ei rimelig lønnsutvikling.

- Men det vil være ulike behov i ulike virksomheter. Nav har for eksempel andre utfordringer enn NTNU. Vi kan lese bedre lokalt hva behovene er.

- Tjener ikke på samarbeidet

Jon Anders Risvaag understreker at det har vært et langvarig, og til tider vellykket, samarbeid med LO og YS, men at Forskerforbundet har sett at samarbeidet har slått feil ut for deres grupper.

- Vi er i ferd med å komme i en situasjon der høyutdanningsgruppene ikke lenger tjener på dette samarbeidet. Det er de med lavere utdanning som får reallønnsvekst. Vi kan ikke forsvare at folk som kommer seint inn i arbeidslivet og som må ta opp store lån, taper lønnsmessig hvis vi regner inn livsløpsinntjening. Det kan ikke forsvares hvis vi skal rekruttere folk til høyere utdanning og inn i forskning, sier han.

Dæhli peker på at LO og Forskerforbundet har ulike medlemsgrupperinger. Akademikerne, derimot, har mer ensartede yrkesgrupper, noe som Unio også har. De organiserer dem som har investert i utdanning.

- Det gjør også LO, men de har også andre medlemsgrupper de skal ivareta.

Dæhli oppfatter at det er en misforståelse ute og går. Unio skal ikke gå sammen med Akadermikerne, men inngå et tariffsamarbeid. De vil fortsatt være i ulike hovedsammenslutninger og stå støtt i sitt landskap.

- Tariff handler om lønn. Det er kun lønnssystemet som fram til nå har vært forskjellig, med ulike strategier. Bestemmelsene om arbeidsvilkår har vært helt like for Unio og Akademikerne, og det oppfatter jeg at de fortsatt skal være.

Ifølge Patric Wallin har LO og YS sin lavtlønnsprofil vært problematisk for Forskerforbundets medlemmer. I tillegg peker han blant annet på at mye av lønnsglidningen over tid har gått bort fra deres medlemmer og til ansatte i Forsvaret med sine øvelsestillegg.

- Dette reduserer mulighetene for god lønnsutvikling for våre medlemmer i UH-sektoren.

- Ikke bare god ting med lokale lønnsforhandlinger

- Ser du noen problematiske sider med et nytt tariffsamarbeid?

- Den største utfordringa vil være at Akademikerne vil at all forhandling skal gå lokalt. Vi har lenge hatt et punkt om at vi ønsker sentrale tillegg, og at alle ansatte skal ha god lønnsutvikling over tid. Generelle tillegg vil vi også få til med lokale forhandlinger. Vi tror dette blir bra, sier Wallin.

Også Risvaag har noen betenkeligheter:

- Det jeg er mest redd for, er hvis vi over tid utelukkende får lokale lønnsforhandlinger, så er ikke det bare en god ting. Spørsmålet er om vi ender der uansett. Det har statens personaldirektør sagt han jobber for. Men jeg tror bestemt at den avgjørelsen vi nå har tatt, er riktig.

Uavhengig av hvem Forskerforbundet inngår tariffsamarbeid med, vil en annen faktor også spille inn for at lønnsoppgjørene blir vellykkede.

- Det er viktig å ha veldig gode tillitsvalgte, som kan bidra til at resultatene blir gode for alle, sier Dæhli, som understreker at det ikke ligger an til kun individuell lønnsdannelse.