Årets lønnsoppgjør: Slik gikk det ved NTNU

Årets lokale lønnsforhandlinger er nå sluttført for de ansatte som tilhører den felles tariffavtalen mellom Unio og Akademikerne. Vi mottar mange spørsmål knyttet til lønnsoppgjøret fra våre medlemmer, i dette innlegget vil vi orientere litt rundt enkelte aspekter.

Unio og Akademikerne ved NTNU har opptrådt enhetlig gjennom hele prosessen. Dvs. at vi i fellesskap har diskutert innretning og prioriteringer, og deretter gjennomført alle møter med arbeidsgiver sammen. Dette samarbeidet har i årets oppgjør fungert meget godt og vi ser verdien av at organisasjonene opptrer samlet i saker med felles interesse. En mulig konsekvens er at Unio og Akademikerne ved NTNU i fremtiden vil arbeide tettere sammen også på andre områder enn lønnsforhandlinger.

I lokale forhandlinger inngår avklaring av premisser og føringer med NTNUs nivå 1, forhandlinger med alle fakulteter, VM og fellesadministrasjonen, avklaringer mellom Unio og Akademikerne og balansering av hensynet til en rekke enkeltforeninger innad de to hovedsammenslutningene. Totalt inngår mer enn 9000 personer, der behovet for å ivareta alle stillingsgrupper samt kjønnsbalanse også er viktig. Samtidig er det betydelig usikkerhet om deler av underlagsmaterialet eksempelvis knyttet til start- og sluttdatoer og noen ansatte har flere tilsettingsforhold. I sum betyr det at lønnsforhandlingene er komplekse og omfattende.

Vårt klare inntrykk er at ledere ved NTNU stort sett gjør en grundig og ansvarlig vurdering av den enkelte ansatte, der kompetanse og jobbutøvelse vektlegges. Samtidig ligger det i forhandlingenes natur at en til slutt må finne løsninger knyttet til uenighet rundt noen enkeltpersoner.

Ser en på resultater har stipendiatene fått et generelt tillegg på 2% eller 2.04% avhengig av startdato. I tillegg får stipendiater 3% automatisk lønnsjustering en gang i året. Dette betyr at den gruppen ansatte ved NTNU som kommer best ut når det gjelder lønnsutvikling er stipendiater. Dette mener vi er en riktig prioritering, med tanke på å sikre videre rekruttering av talenter til akademia.

Vi har gitt et generelt tillegg til andre ansatte på 1.3%. Vårt ønske har vært at mange også skulle få individuelle tillegg, her har vi opplevd at det har vært stor enighet mellom oss og arbeidsgiver om dette som en grunnleggende tanke. Av de ansatte som kunne få individuelle tillegg, fikk de fleste noe. Når så mange har fått noe individuelt, betyr det at beløpene som er gitt enkeltpersoner ikke er store.

Vi har også hatt et særskilt fokus på å ivareta ansatte med årslønn under 500 000, ved at disse har fått et høyere prosenttillegg. Dette er begrunnet i ønsket om å ta vare på ansatte med de laveste lønninger i et år med helt spesielle forhold knyttet til pris- og renteøkninger.

Den reelle, disponible prosentsats for lokale lønnsforhandlinger var 2.46%. Konsekvensen er at de fleste ansatte ved NTNU i år vil få en betydelig nedgang i reallønn. Dette gjelder ikke bare de som er knyttet til tariffavtalen til Akademikerne og Unio, men også for LO og YS - og det gjelder hele statlig sektor.

Når en skal evaluere lønnsdannelsen i Norge i 2022 er det store, åpne spørsmål hvilke tillegg som er gitt i privat sektor. Dersom privat sektor i praksis har fått definere rammene for offentlig sektor, men selv ikke har forholdt seg til dette, oppstår et betydelig problem. Argumentasjon knyttet til behovet for å redusere inflasjonen, bidrag til å redusere rentene og ansvarlighet kan ikke bare gjelder noen grupper arbeidstakere i Norge, mens andre får en helt annen lønnsutvikling. Litt avhengig av hva tallene fra årets oppgjør i privat sektor vil vise, kan det være at de kommende lønnsoppgjør vil bli særdeles utfordrende, med betydelig konfliktrisiko. Vi er forberedt på krevende forhandlinger til våren, men Akademikerne og Unio vil sammen fortsette jobben for å sikre lønnsutvikling for våre medlemmer.