De er urolige for tiden fremover: - Ansatte vil trolig få mer å gjøre, og nye arbeidsoppgaver

UA skrev tidligere i uka at NTNU kan måtte kutte 600 stillinger i løpet av noen år.

Organisasjonsdirektør Bjørn Haugstad sa i den forbindelse at enkelte institutter kan måtte ty til oppsigelser i årene fremover som en konsekvens av dette. Det gjør fagforeningsledere ved NTNU bekymret.

Selv om det ikke er aktuelt med det første, er Patric Wallin ved Forskerforbundet ved NTNU bekymret for om NTNU ser seg nødt til å også si opp også fast ansatte i fremtiden.

- Statlig ansatte har sterkt stillingsvern. Er du bekymret for om faste vitenskapelige ansatte også må gå?

- Ja, det er jeg. Slik lovverket er skal man lete etter andre passende stillinger internt fremfor å si vedkommende opp hvis opprinnelige arbeidsoppgaver faller bort. Denne regelen er utfordrende å bruke på vitenskapelige stillinger, og det krever at vi drøfter hva en passende stilling er, og hvor bredt man skal gå, sier Wallin.

Triste konsekvenser

Ifølge Wallin bør NTNU ha en langsiktig plan over hvordan prosessen med å kutte antallet ansatte bør gå for seg.

- Hvis man satser på naturlig avgang vil det bli skjevfordeling mellom fakultetene når det kommer til kutt, sier han.

Han advarer også mot å la etterspørselen etter utdanning alene avgjøre hvor kuttene i fagmiljøet skal skje. Da blir konsekvensen at studier med lite prestisje ender opp som taperen og ideen om universitetet blir uthulet, ifølge Wallin.

- Hvordan blir arbeidspresset for de som er igjen?

Med færre ansatte må arbeidsmengden justeres, slik at den enkelte ikke bare må løpe raskere. En tendens de siste årene har vært at ansatte får stadig flere pålagte oppgaver. Det er viktig at det er et samspill mellom arbeidsmengde, ambisjonsnivå og ressurser, sier.

Wallin synes det er trist å se konsekvensene av dagens politikk i utdanningssektoren.

- UH-sektoren bygges ned i Norge i dag. Det er trist, for det er svært viktig at det satses på forskning og høyere utdanning. Vi trenger langsiktighet i stedet for utdannings- og forskningspolitikk styrt etter innfallsmetoden av Ola Borten Moe. Skadene som er i ferd med å skje nå vil være vanskelige å reparere. Å bygge opp fagmiljøene tar tid, sier han.

- Ansatte vil få mer å gjøre

Ifølge nesleder i NTL ved NTNU, Thomas Ferstad, tok NTL under gårsdagens møte i Sentralt samarbeidsutvalg (SESAM) på nytt opp spørsmålet om den økonomiske situasjonen ved NTNU.

Der ble det ifølge Ferstad spurt konkret om det var behov for å igangsette en omstillingsavtale, da det altså ikke satt i gang en formell omstillingsprosess enda. Dette mener NTNU ikke er nødvendig slik situasjonen er nå.

- Tiltakene er først og fremst å ta ned kostnader i form av å ikke ukritisk erstatte ansatte som slutter. Men det er klart at situasjonen lokalt på hvert enkelt fakultet og institutt er vesentlig mer krevende. Ansatte slutter gjerne ikke jevnt fordelt, det betyr at institutt med stor avgang kan få større belastninger enn institutt med liten avgang. I tillegg kan det være personer med kritisk kompetanse som slutter som må erstattes. Dette vil gjøre situasjonen krevende og uoversiktlig, sier Ferstad.

Ifølge nestlederen vil også dette etter alt å dømme medføre at ansatte vil oppleve at det bli mer å gjøre, og at man kan måtte ta på seg nye arbeidsoppgaver.

- Samtidig er det svært viktig å understreke at ledere nå må prioritere hva som skal gjøres og hva som ikke skal gjøres. Det er ikke akseptabelt at ansatte må jobbe utover ordinær stilling, sier Ferstad.

- Nå må de på med bremsene

Ifølge Ferstad har NTNU de siste to årene ansatt om lag 300 personer. Mange av disse er ansatt som følge av at NTNU har hatt store avsetninger og det har vært nødvendig med et høyt forbruk for å havne innenfor kravet om maksimalt 5% avsetninger.

- Fakultetene våre har fått beskjed om å gi gass, nå må de på med bremsen. Dette er en situasjon vi kunne ha vært foruten om KD, og Ola Borten Moe hadde tatt signalene om at 5% er en tvangstrøye slik situasjonen er nå. Det var kanskje nødvendig for å bygge ned avsetningene i sektoren, men nå må dette kravet fjernes slik at vi kan få handlingsrom til å prioritere og få forutsigbarhet i tiden fremover. Her må KD spille på lag med oss, ikke i mot oss, sier han.

NTL har fått forsikringer om at ingen skal sies opp. For å unngå oppsigelser så betyr det at midlertidige ansatte ikke nødvendigvis får ny kontrakt, at ansatte som slutter ikke blir erstattet og at oppgaver må prioriteres, ifølge Ferstad.

- Vi klarer ikke å kutte uten at vi må ned i antall årsverk. Samtidig vil jeg oppfordre ansatte til å sørge for å være organisert, vi i fagforeningene kan hjelpe alle medlemmer til å få ivaretatt sine rettigheter, uorganiserte har ingen å få hjelp av i en slik situasjon. Heldigvis er organisasjonsgraden høy på NTNU, og vi har gode fagforeninger, avslutter han.

Øystein Moen, leder av Akademikerne ved NTNU er også meget bekymret over det som nå skjer.

Oppfordrer til åpenhet

- Vi utfordrer NTNU-ledelsen til å være tydelige i forhold til hvilke oppgaver som ikke lenger skal utføres, samt hvilke oppgaver som skal gjøres med lavere kvalitet. Vi er usikre på om ledelsen vil ta belastningen med å kommunisere åpent om kvalitetsreduksjon på mange områder, men vi anser dette som en helt sentral diskusjon fremover, sier han.

- Hva betyr dette for de ansatte?

Dersom det ikke gjøres tilstrekkelig tiltak, går vi mot en uforsvarlig arbeidssituasjon for mange ansatte. Vi får allerede nå en god del henvendelser om omfanget av arbeidsoppgaver og urimelige forventninger. Dette gjør oss urolige for det som kommer fremover.

- Hvor påvirker slike nedgangstider de ansatte?

- Attraktiviteten av NTNU som arbeidsplass vil gå ned, vi risikerer både at flere ansatte slutter og at rekruttering blir vanskeligere. Det vi faktisk snakker om er en politisk styrt kvalitetsreduksjon innen UH-sektoren, hvilket ikke kan sees på som motiverende for ansatte, avslutter Moen.