- Var behov for å få justert opp ansatte som ikke har hatt lønnsvurdering på lenge

Søndag gikk fristen for de lokale lønnsforhandlingene ved NTNU ut. For Norsk tjenestemannslag (NTL) ved NTNU sin del har de lokale forhandlingene avdekket et behov for individuelle lønnsforhandlinger ved NTNU.

- Sist vi gjorde en tilsvarende øvelse var i 2018. Vi så under årets lokale forhandlinger at det var et behov for å få justert opp ansatte som ikke har hatt ny lønnsvurdering på lenge, samt å vurdere ansatte opp mot lønnspolitikken, sier Thomas Ferstad, nestleder i NTL ved NTNU.

Han forteller at det til tross for noe uenighet om hva som skal gi uttelling, og ikke minst hvor mye, i stor grad var enighet mellom NTNU og NTL i forhandlingene.

- Vi er veldig fornøyde med at det stort sett var sammenfallende prioriteringer hos oss og arbeidsgiver. Våre vurderinger samstemte ofte. med vurderingene og prioriteringene arbeidsgiver har gjort, sier Ferstad.

LES OGSÅ: «Koronapengene» blir ikke et likt beløp for alle

- Sentrale forhandlinger ikke nok

Detaljene i oppgjøret skal nå kvalitetssikres før de offentliggjøres den 22. november. Ferstad kan derfor ikke gå i detalj, men sier at NTL gikk inn i forhandlingene med en ambisjon om blant annet økt kjøpekraft hos sine medlemmer.

- Målet vårt i lokale forhandlinger er å sørge for at ansatte får ta del i den lønnsveksten som er, og at vi skal sikre at så mange som mulig for beholdt eller økt sin kjøpekraft. Vi ser at de sentrale forhandlingene ikke lenger er nok til å sikre at ansatte beholder kjøpekraften, så da må vi sørge for at flere får uttelling i de lokale forhandlingene, sier han.

I tillegg har det vært viktig for NTL å sørge for at lavtlønnsprofilen i det sentrale oppgjøret ikke blir utlignet i det lokale oppgjøret.

- Når profilen sentralt ble som den ble, mener vi at dette også bør videreføres ved NTNU slik at en ikke får en pendeleffekt, sier Ferstad.

Forskerforbundet: - Målet var å veie opp for lavtlønnsprofilen

Men mens NTL gikk inn i forhandlingene med mål om å videreføre lavtlønnsprofilen var utgangspunktet noe ganske annet for Forskerforbundet ved NTNU.

- Våre medlemmer kom ikke veldig godt ut av det sentrale oppgjøret, som jo hadde en klar lavtlønnsprofil. Målet for de lokale forhandlingene for vår del har dermed vært å veie opp for dette, sier Lisbeth Aune, leder i Forskerforbundet ved NTNU.

- Vi gikk derfor inn i forhandlingene med et ønske om at våre medlemmer med høy kompetanse og lang utdanning ikke skal sakke akterut. Vi er jo i kunnskapssektoren. Da skal det lønne seg med kompetanse og utdanning, fortsetter Aune.

I likhet med NTL oppdaget også Forskerforbundet at det var endel justeringer som måtte gjøres som konsekvens av at det er lenge siden sist runde med lokale forhandlinger og at for noen også sist runde med lønnsvurderinger.

- Vi opplevde at det var en ganske stor grad av enighet mellom arbeidsgiver og oss. Det har vært et godt forhandlingsklima, selv om det selvsagt er et visst nivå av uenighet i slike forhandlinger.

For fagforeningene Tekna og Akademikerne, som ved NTNU går under felles ledelse, var også økte lønninger naturlig nok målet de gikk inn i forhandlingene med.

- Vårt utgangspunkt var at vi ønsket en rimelig lønnsutvikling for alle, i tillegg til at vi ønsket et ekstra tillegg til stipendiater og postdoktorer, sier lederen for de to foreningene, Rune Sætre.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.