UiO-forskere som ønsker å gå til personlig akademisk boikott på grunn av Gaza-krigen, tilbys rådgivning og økonomisk kompensasjon. Hittil har ingen meldt seg.
IKKE FOR SENT: – Det er ingen tidsavgrensning på dette tiltaket, sier universitetsdirektør Arne Benjaminsen om tilbudet om økonomisk kompensasjon ved terminering av forskningsetisk problematisk samarbeid.Foto: Ola Gamst Sæther
Det var ikke flertall i UiO-styret for å innføre akademisk boikott av Israel da vedtakssaken «Akademisk boikott av Israel» var oppe i mai.
Det ni punkter lange flertallsvedtaket la likevel til rette for personlige boikotter.
I punkt åtte ber styret universitetsdirektøren «sikre at forskere som ønsker å terminere pågående samarbeid får støtte i vurderinger og oppfølging». «Eventuelle økonomiske konsekvenser dekkes av universitetet sentralt», garanteres det.
Uniforum har spurt universitetsdirektør Arne Benjaminsen hva han konkret har foretatt seg her, og hvor mange som eventuelt har mottatt økonomisk kompensasjon. Vi har også spurt om det eksisterer noen kriterier for å få støtten innvilget:
– Universitetsstyrets vedtak 14. mai ble fulgt opp med en henvendelse til alle relevante prosjektledere og deres instituttledere med tilbud om møte og rådgivning til de som skulle ønske å avslutte pågående samarbeid. Ingen av prosjektlederne ønsket å avslutte allerede inngåtte avtaler, skriver Benjaminsen.
– Det er altså ingen som har benyttet seg av tilbudet om at universitetet sentralt dekker kostnader ved avbrutt samarbeid?
– Nei, ingen, svarer Benjaminsen.
– Hva mener du med «relevante prosjektledere og deres instituttledere»? Er ikke dette relevant for alle forskere?
– Vi tok utgangspunkt i pågående forskningsprosjekter med israelske partnere. Deretter identifiserte vi forskerne som er ansvarlig for prosjektene og henvendte oss til disse individuelt. Alle har meldt tilbake, og ingen av dem ønsket rådgivning for å avslutte samarbeidet.
– Hvor lenge står tilbudet om at universitetet sentralt dekker kostnader ved terminering av pågående samarbeid?
– Det er ingen tidsavgrensning på dette tiltaket, svarer universitetsdirektøren.
Teknologikonsernet Kongsberg Gruppen bidrar til UiO-senteret dScience med 500 000 kroner årlig, gjennom senterets partnerprogram.
Det er ikke nødvendigvis ukontroversielt, omtalte Uniforum i februar:
«Det er såpass mange indikasjoner på at våpenkomponenter fra Kongsberg Gruppen brukes i krigføringen på Gaza, at her bør UiO ta stilling til partnerskapet og vurdere å avslutte samarbeidet», uttalte NTL-leder Natalia Zubillaga til Uniforum.
Verken rektor Svein Stølen eller dScience-styreleder og MN-dekan Solveig Kristensen svarte den gang konkret på om partnerskapet med Kongsberg Gruppen var diskutert i lys av Gaza-krigen.
Hva nå, etter UiO-styrets vedtak 14. mai?
– Vil en terminering av dScience sin partneravtale med Kongsberg Gruppen kunne omfattes av vedtaket, slik at universitetet sentralt dekker eventuelle utgifter?
Arne Benjaminsen lar det skriftlige spørsmålet stå ubesvart.
Fungerende leder for dScience Arne Bang Huseby kan fortelle at problemstillingen Kongsberg Gruppen og Gaza-krigen så vidt er snakket om internt i dScience. Men da kun kort for å stadfeste at problemstillingen ikke er relevant:
– dScience har ikke samarbeid med forsvarsdelen av Kongsberg, forklarer han.
– Har dScience fått noen Gaza eller Israel-relaterte henvendelser om partnerskapet med Kongsberg Gruppen?
– Nei, vi har ikke fått noen slike henvendelser, svarer Huseby.
Universitetsstyrets vedtak har hittil ikke resultert i henvendelser til dScience-ledelsen fra forskere som vil avslutte kontakten med Kongsberg Gruppen. Imidlertid er det i utgangspunktet heller ikke dScience sin oppgave å legge til rette for denne type reservasjon, forklarer Huseby:
– Forskerne hos oss er hovedsakelig tilsatt på ulike institutter på MN-fakultetet, sier han.
– Kjenner du til at noen med dScience-tilhørighet har avviklet forskningssamarbeid uavhengig av Kongsberg Gruppen, i lys av krigen på Gaza?
– Nei, vi kjenner ikke til noen slike tilfeller, svarer Huseby.
BEVISST PÅ FORSKNINGSETIKK: – Alle som utfører eller deltar i forskning ved UiO skal ha god innsikt i forskningsetiske normer og retningslinjer. For å tilrettelegge best mulig for dette tilbyr UiO ulike typer opplæring i forskningsetikk, forklarer universitetsdirektør Arne Benjaminsen.Foto: Ola Gamst Sæther
Sikringer var allerede på plass
Deler av universitetsstyrets vedtak er kun en gjengivelse av ordninger som allerede er på plass, bekrefter universitetsdirektøren overfor Uniforum.
I vedtaket understreker UiO-styret at «det følger et akademisk ansvar med den enkeltes akademiske frihet» og lister opp hvilke etiske vurderinger dette innebærer (se hele vedtaket nederst i saken). Styret understreker videre «at det institusjonelt skal sikres at disse etiske vurderingene gjøres på en tilfredsstillende måte.»
– Var en slik institusjonell sikring ikke på plass i forkant av vedtaket?
Joda, forsikrer Benjaminsen:
– UiO har hatt institusjonell sikring på plass i flere år. UiO vedtok en standard for forskningsintegritet i 2021 for å tydeliggjøre ytterligere hvilke normsett for forskningsintegritet som er relevante for universitetet og de ansattes virksomhet, opplyser han.
– Alle som utfører eller deltar i forskning ved UiO skal ha god innsikt i forskningsetiske normer og retningslinjer. For å tilrettelegge best mulig for dette tilbyr UiO ulike typer opplæring i forskningsetikk, forklarer universitetsdirektøren og trekker fram at UiO tilbyr kurs i forskningsetikk for ph.d.-studenter og også har utarbeidet et kurs i forskningsintegritet for vitenskapelig ansatte.
Har sendt brev til UD
Vedtaket åpner med å slå fast at UiOs styre «fordømmer alle brudd på folkeretten», at styret «krever øyeblikkelig våpenhvile og stans av angrepene mot sivile i Gaza og Israel, at humanitær hjelp sikres og at alle fanger, inkludert de som er tatt som gisler av Hamas, returneres trygt», og at styret «fordømmer ødeleggelsen av forsknings- og utdanningssektoren i Gaza hvor studenter og universitetsansatte er blitt ofre.»
På spørsmål om hvordan kravene er formidlet videre, oppgir Benjaminsen at UiO har sendt et felles brev til Kunnskapsdepartementet og Utenriksdepartementet. Brevet datert 2. juni har overskriften «Støtte til forsknings- og utdanningssektoren i Gaza».
En måned senere sendte UiO et nytt brev til Kunnskapsdepartementet, med lignende tematikk. Da med overskriften «Ønske om justering av Lånekassens handlingsrom for studenter berørt av krigen mellom Israel og Hamas».
Dette ble vedtatt med seks mot fem stemmer i UiO-styresaken «Akademisk boikott av Israel» 14. mai:
Styret ved Universitetet i Oslo:
fordømmer alle brudd på folkeretten.
krever øyeblikkelig våpenhvile og stans av angrepene mot sivile i Gaza og Israel, at humanitær hjelp sikres og at alle fanger, inkludert de som er tatt som gisler av Hamas, returneres trygt.
fordømmer ødeleggelsen av forsknings- og utdanningssektoren i Gaza hvor studenter og universitetsansatte er blitt ofre.
mener en akademisk boikott av Israel ikke er formålstjenlig (se fremleggsnotat for argumentasjon).
noterer seg at Universitetet i Oslo ikke har noen overordnede institusjonelle avtaler med israelske institusjoner.
understreker at det følger et akademisk ansvar med den enkeltes akademiske frihet. Det innebærer at alle forsker-til-forsker-samarbeid skal være basert på en etisk vurdering av det enkelte prosjekt i henhold til UiOs retningslinjer for forskningsintegritet og etikk; det innbefatter hvilke spørsmål som stilles, hvilke metoder som brukes, hvilke samarbeidspartnere man jobber med og hvordan plikten til å formidle kunnskapen generert ivaretas.
understreker at det institusjonelt skal sikres at disse etiske vurderingene gjøres på en tilfredsstillende måte.
ber universitetsdirektøren sikre at forskere som ønsker å terminere pågående samarbeid får støtte i vurderinger og oppfølging. Eventuelle økonomiske konsekvenser dekkes av universitetet sentralt.
understreker at Universitetet i Oslo skal være et trygt sted for alle ansatte og studenter uavhengig av etnisitet, tro og meninger, og oppfordrer alle til å bidra til at ordskiftet handler om sak og ikke om person eller etnisitet.
Protokolltilførsel: Styrets medlemmer Kristin Clemet og Maria Strömme stemte for forslaget i V-sak 20-24, men mener primært at det ikke er riktig eller nødvendig at styret vedtar slike utenrikspolitiske uttalelser.
Se styreprotokollen for mindretallets forslag og hvem som stemte hva
