Akademisk samarbeid som en vei til fred

Problemer med boikott-bevegelsen

Den arabiske planen om å boikotte jødiske og sionistiske produkter og industrivarer oppsto ikke i desember 1945, da rådet i Den arabiske liga utstedte den første formelle boikotterklæringen. På den femte arabiske kongressen i Nablus i 1922 vedtok araberne en resolusjon om å boikotte jødiske bedrifter.

Oppfordringene til antisionistisk boikott fortsatte utover det 20. århundre og ble sett på som «en patriotisk plikt» av arabiske land, men dette stoppet ikke aggresjonskriger mot Israel i 1948, 1967 og 1973. Det er derfor vanskelig å se at oppfordringer til boikott noen gang førte til mer fred i regionen.

I 2005 ble boikottbevegelsen Boycotts, Divestment and Sanctions (BDS) etablert. Grunnleggerne av BDS-bevegelsen, som Omar Barghoutti, er ikke bare imot spesifikk israelske politikk eller regjeringer. De utfordrer også den grunnleggende eksistensen av Israel som en jødisk stat, og er motstandere av en tostatsløsning. Dette standpunktet står i direkte konflikt med ideen om fred og strider mot FNs Generalforsamlings resolusjon 181, som foreskrev etableringen av både en jødisk og en arabisk stat.

Boikottaksjoner kan også ha økonomiske konsekvenser som rammer sivile i begge samfunn, spesielt de som er minst involvert i konflikten. Dette inkluderer palestinere som arbeider i israelske bedrifter og israelere med liberale synspunkter – ofte overrepresentert ved akademiske institusjoner – som ikke støtter den nåværende regjeringens politikk. 

Samtidig reiser bekymringene fra bevegelser og aksjonsgrupper som ønsker å boikotte Israel viktige spørsmål rundt ønsket om å hjelpe mennesker i nød. Likevel, ved å plassere hele skylden for den pågående konflikten på Israel, overser boikottbevegelsen konfliktens komplekse natur og det delte ansvaret.

Kritikk som hevder det er hyklersk å ikke boikotte Israel, ved å sammenligne Israels forsvarskrig mot Hamas og Russlands invasjon av Ukraina, ignorerer at det er Russland og Hamas som er aggressorene. Slike sammenligninger og støtte til boikott, om enn indirekte, styrker Hamas' posisjon, undergraver fredsbyggende tiltak og fremmer en forenklet forståelse av konflikten, som ikke tar høyde for dens kompleksitet. 

Mangelen på stemmer som ansvarliggjør Hamas, eller som krever frigjøringen av de over 130 gislene fanget av Hamas for å potensielt avslutte konflikten raskere, samt fraværet av sympati for Israel selv etter terrorangrepet den 7. oktober – dagen med flest jødiske ofre siden Holocaust – vitner om en ensidig tilnærming som ikke vil føre til en rettferdig og varig løsning.

Kraften i akademisk samarbeid 

Det er verdt å merke seg det transformative potensialet i akademisk og vitenskapelig samarbeid for å fremme dialog og gjensidig forståelse. SESAME-prosjektet (Synchrotron-light for Experimental Science and Applications in the Middle East) i Jordan står som et slående eksempel. Dette initiativet, støttet av land som ofte er i konflikt med hverandre, inkludert Israel og Palestina, har som mål å bygge en synkrotron (partikkelakselerator) for avansert forskning.

Til tross for politiske spenninger har forskere fra Kypros og Tyrkia (som ikke har diplomatiske forhold med hverandre) og flere land i midtøsten, gått sammen, og har satt til side sine forskjeller for det felles beste. Prosjektet fungerer som et fyrtårn for håp, og det viser at vitenskapen faktisk kan transcendere politiske barrierer.

På samme måte tilbyr Israels tilknytning til «Horizon Europe-programmet» en annen vei for konstruktivt engasjement. Programmet har som mål å forsterke forskningssamarbeidet fokusert på gjensidige prioriteringer som folkehelse, grønne og digitale overganger, og banebrytende innovasjon. Israel har en lang historie med vellykket akademisk samarbeid med EU og Norge. Disse samarbeidene har ført til betydelige fremskritt innen ulike felt, inkludert IKT, helse og bioteknologi.

NTNUs rolle 

Som konstituert rektor Tor Grande påpeker, er ikke akademisk boikott et egnet virkemiddel for å stoppe lidelsene på Gaza og i Israel. Konflikten må løses med diplomati og dialog. Vi støtter derfor oppfordringen til forskningsfrihet og ytringsfrihet som grunnlag for å fremme verdier som fører til fred. 

Det er essensielt at framstillingen av Israel ikke blir enøyd. Ytringer i Universitetsavisa har ofte presentert krigen mot Hamas ensidig, der påstander om at Israel begår folkemord gjentas. Dette kan skape en feilaktig oppfatning, som om det var en etablert sannhet, selv om Den internasjonale domstolen (ICJ) ikke har konkludert med noe i denne saken ennå. Som sagt av Ervin Kohn, «Legitimering, for ikke å si oppildning, av Israelhat er farlig. Det bidrar til antisemittisme. Når man først hater Israel, er veien kortere til å hate jøder».