Svarer Kierulf-utvalget: - Akademisk ytringsfrihet er særlig krevende for ledere
Kierulf-utvalget utfordres av en rekke institusjoner i høringssvar. NTNU stiller spørsmål ved lederansvar og gammeldags forståelse av formidling.
«Vi er glade for at Kierulf-utvalget er så tydelig på betydningen av ledelse for den akademiske ytringsfrihetens vilkår. Ledere på alle nivåer innenfor akademia har et meget viktig ansvar i å sikre utøvelsen av den akademiske ytringsfriheten.
Fakta
Kierulf-utvalget
- En ekspertgruppe ledet av Anine Kierulf skal se på hvordan de ansattes akademiske ytringsfrihet kan tydeliggjøres og hvilket ansvar institusjonene har for å verne og støtte den.
- Ekspertgruppen skal blant annet vurdere om, og i så fall hvordan, UHR-loven bør endres for å tydeliggjøre de ansattes akademiske ytringsfrihet, og institusjonenes ansvar for og muligheter til å verne og støtte denne.
- Ekspertgruppen bør også vurdere om det er nødvendig med ytterligere regulering av forholdet mellom ytringsfrihet, akademisk frihet og ansattes og arbeidsgiveres ansvar, for eksempel etter arbeidsmiljøloven.
- Ekspertgruppen skal i tillegg beskrive mulige trusler mot akademisk frihet, blant annet med utgangspunkt i internasjonale utviklingstrekk.
- Ekspertgruppens forslag skal foreligge innen 1.mars 2022.
Medlemmene av ekspertgruppen er:
- Anine Kierulf (leder), førsteamanuensis UiO/spesialrådgiver Norges institusjon for menneskerettigheter
- Gunnar Bovim, rådgiver, NTNU
- Saira Basit, visedekan, Forsvarets høgskole
- Sofie Høgestøl, førsteamanuensis, UiO
- Magnus Dybdahl, fag- og forskningspolitisk ansvarlig, Norsk studentorganisasjon (NSO)
- Vidar Helgesen, direktør Nobelstiftelsen, Stockholm
Akademisk ytringsfrihet er også særlig krevende for ledere. Det er derfor viktig at ledere trenes i akademisk ytringsfrihet og måter å takle utfordrende siutasjoner på der den akademiske ytringsfriheten utfordres.» Det skriver NTNU innledningsvis i sitt høringssvar til Kierulf-utvalgets utredning om akademisk ytringsfrihet.
Les også: - Selvsensur er den største utfordringen.
Universitetet inngikk forrige år et forlik i den såkalte Eikrem-saken. NTNU inngikk da en avtale med den omstridte førsteamanuensisen Øyvind Eikrem som fører til at han forlater universitetet. Dette etter at NTNUs ledelse ikke lyktes i å få gjennom en avskjedigelse av Eikrem, som var anklaget blant annet for å stå bak en rasistisk Facebook-konto.
Les Universitetsavisas artikler om Eikrem-saken her.
- Vanskelig for leder å gripe inn når «alt» er lov
Eikrem og hans støttespillere har hevdet saken handlet om ytringsfrihet, NTNU på sin side har hevdet det er en personalkonflikt.
Denne problemstillingen tar universitetet opp i generell forstand i sitt svar.
«En kommer imidlertid bare så langt med klok ledelse fordi den akademiske friheten er så godt beskyttet, som den skal og må være. Men fordi «alt» er lov, er det vanskelig for en leder å gripe inn. Påstand vil stå mot påstand. Det den ene mener er utøvelse av den akademiske ytringsfriheten vil en annen kunne oppfatte som krenking eller trakassering. Ofte er det også snakk om en sammensmeltning av arbeidsmiljøkonflikter og personalsaker og ytringsfrihetsproblematikk.», skriver universitetet.
NTNU skriver også at dilemmaer og fastlåste situasjoner en leder kan komme opp i er svakt beskrevet og underkommunisert i rapporten.
Les også: Kierulf-utvalget: Akademisk ytringsfrihet innebærer akademisk ytringsansvar.
Gundersen med personlig høringssvar
Professor Kristian Gundersen ved UiO, som tidligere mente NTNU-rektor Anne Borg burde gå etter et innlegg der hun forsvarte NTNU som ytringsfrihets-insitusjon, nevner Eikrem-saken mer spesifikt i høringssvaret han personlig har sendt inn.
«I Norge har de skarpeste konfliktene om akademisk ytringsfrihet vært mellom den ansatte som ytrer seg og institusjonelle reaksjoner på dette, et eksempel er Eikremsaken ved NTNU.», skriver Gundersen.
Ønsker ikke ytringsplikt for unge forskere
NTNU tar også opp flere andre problemstillinger i rapporten universitetet generelt beskriver som godt skrevet og et godt utgangspunkt for debatt. Blant annet stiller universitetet seg kritiske til ytringsansvar for unge forskere beskrevet i rapporten.
«Vi synes ikke at ph.d.-kandidater skal ha ytringsplikt og heller ikke at unge forskere skal føle seg tvunget til å stå i en krevende offentlig debatt i en tidlig fase av forskerkarrieren.», står det i NTNUs høringssvar.
- Dårlig underbygd påstand om formidlingskrise
NTNU er også en av flere institusjoner som ikke er enig i utvalgets syn på formidling. Dette uttrykkes også av blant annet fagforeningen Forskerforbundet.
«Ekspertgruppa synes å legge til grunn at akademia står i en slags generell formidlingskrise, og at formidling derfor må styrkePs og opprioriteres. Det underliggende premisset om en generell formidlingskrise i norsk forskning i dag, er imidlertid dårlig underbygd.»
De skriver også at de opplever at forslag til tiltak for å styrke akademisk ytringsfrihet er derfor i hovedsak redusert til å dreie seg om formidling og ytringskultur. Dette mener de er for snevert til å fange opp bredden av problemstillinger innen akademisk frihet.
NTNU mener også utvalget forholder seg til en uriktig forståelse av formidling som noe som bare skjer fra universitetets side og utad.
«Vi synes utvalget legger en litt gammeldags forståelse av akademia til grunn der forskerne er på en armlengdes avstand fra samfunnet. En slik forståelse står i motsetning til en tydelig utvikling nasjonalt og internasjonalt gjennom flere år, der forskningen og samfunnet i økende grad samarbeider tett og løpende for å finne løsninger på de utfordringer vi står overfor.»
Mener nytt begrep gir uklarhet
Som Uniforum tidligere har omtalt har spesielt UiO stilt spørsmål ved om det er hensiktsmessig å innføre et begrep som akademisk ytringsfrihet.
«Utvalget har valgt å se den akademiske ytringsfrihet «som en funksjonell delstørrelse både av den generelle ytringsfriheten og av den individuelle akademiske frihet». Universitetet i Oslo mener at bruken av begrepet «akademisk ytringsfrihet» tilfører uklarheter i diskusjonen om betingelser og begrensninger i akademisk frihet som forskere og forskningsinstitusjoner står midt oppe i.», skriver universitetet.
