leder

Da de fleste vek unna, plantet Harvards rektor flagget

Første statsmakt har lagt seg på rygg, tredje vingler hit og dit, fjerde er vingestekket, sivilsamfunnet handlingslammet. Så sa rektoren ved verdens rikeste, kanskje fremste, universitet at nok er nok. Kan akademia redde demokratiet?

Alan Garber utfordrer verdens mektigste mann. - Jeg har ikke noe valg. Så mye står på spill, sier han.
Publisert Sist oppdatert

Dette er en ytring. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens mening.

Torsdagskveldens seanse i Det hvite hus var en selsom affære. Norges statsminister og den forrige generalsekretæren i verdens mektigste militærallianse, redusert til mildt smilende veggpryd mens talkshowets stjerne kjørte løpet sitt. Den amerikanske presidenten proklamerer politiske beslutninger på direkte tv, hans egen utenriksministers eneste funksjon for anledningen å hylle sjefen. Også Støre passet på å skryte så mye han kunne. Ved én anledning viste Stoltenberg dog sin klasse, da han brøt inn og ga kraftfull beskjed om Norges støtte til Ukraina. Ellers handlet seansen om å massere Trumps ego.

Enig eller uenig?

Send oss din ytring på

Ingen tør annet. En hel verden stryker USAs leder medhårs.

Internt i USA er systemet med checks and balances slått ut. Ikke bare det – vanlige folk drar seg fra å ytre seg kritisk mot Trump, av bekymring for egen økonomi, karriere, i økende grad også av frykt for sin egen personlige sikkerhet. Ærverdige institusjoner som Columbia University og Washington Post posisjonerer seg, om ikke på rygg så i hvert fall i knestående. Det hele har skjedd med en vanvittig fart. Hvem har en posisjon, og ressurser, til å gå ut i åpent lende, plante flagget og si at nå er det nok?

Alan Garber, rektor ved Harvard University, er én. Hvem så det komme?

For noen dager siden leverte Garber inn et søksmål mot Trump-administrasjonen, med anklager om at staten forsøker å ta politisk kontroll over universitetet. Søksmålet er den seneste opptrappingen av konflikten mellom Harvard og amerikanske myndigheter. «Er dette en kamp dere kan vinne,» var spørsmålet en reporter fra NBC stilte Garber etter at søksmålet er levert inn. Reporteren legger til at de har lagt seg ut med verdens mektiges mann. «Jeg vet ikke om vi kan vinne, men så mye står på spill at jeg ikke kan se at vi har noe valg», var Garbers stillferdige svar.

Så hva er det som står på spill?

Å spekulere i hva Donald Trump egentlig vil, er blitt en global folkesport. Har han en masterplan med det hele – Project 2025 – eller blir veien til mens han går? Hva er det Putin har på ham, er det at FSB hjalp Trump til å vinne stemmer i 2016? Har de på lager en pornovideo fra en honningfelle i Moskva?

Det man kan slå fast er at president Trump har til hensikt å nøytralisere all innenlands opposisjon, helst på permanent basis. For å få til det må det liberale Amerika nøytraliseres. Den høyt utdannede, velstående delen av middelklassen, som befolker det offentlige embetsverket på alle plan, the deep state i MAGAs vokabular, må knekkes. Dissse embetsmennene og -kvinnene er utdannet ved amerikanske universiteter. Det er her denne kompetansen forvaltes. For en instruktiv sammenfatning, hør professor emeritus Torbjørn Knutsen i Verdibørsen.

Om Trump-administrasjonen lykkes med å etablere en effektiv tankekontroll over USAs universitetsrektor, er den liberale rettstaten historie. Det er derfor passende at lederen for selveste Harvard – verdens rikest universitet, et av verdens aller beste universiteter, tar opp kampen.

Den ubehagelige ironien er naturligvis at søksmålets suksess avhenger av at Trump respekterer den tredje statsmakts domsavgjørelser.

Trump tar nå i bruk hele det retoriske batteriet i sine angrep på Harvard. En egen gruppe, Federal Task Force to Combat Anti-Semitism, ble opprettet i februar 2025 og har som mål å bekjempe antisemittisme på amerikanske universiteter. I praksis har gruppen blitt brukt til å presse universiteter til å endre sine retningslinjer og praksiser, spesielt knyttet til mangfold, likestilling og inkludering (DEI), samt til å overvåke og regulere akademisk innhold og studentaktivisme. Gruppen har også vært involvert i å fryse føderal finansiering til universiteter som ikke etterkommer administrasjonens krav. Finansielt press, regulatoriske tiltak, trusler om skatteendringer og endringer i akkrediteringsprosesser er verktøy som vurderes tatt i bruk.

For en nærmere redegjørelse, les Harvard Magazine her.

Dagen etter at Garber leverte inn søksmålet på Harvards vegne, publiserte 150 universitetsledere et brev hvor de protesterer mot Trump-administrasjonens angrep på den akademiske friheten. Harvard har altså bred støtte når de nå tar opp kampen. Men som NBC-reporteren spør: Har de noen mulighet til å vinne?

Ifølge Shanghai-rankingen er Harvard verdens fremste universitet. Det er også det rikeste. Selv om store deler av universitetets enorme fond er beheftet med strenge føringer på hva pengene kan brukes til, må man anta at de kan stå i konflikten en stund. Men Trump-administrasjonen virker fast bestemt på å knekke det liberale Amerika.

Tida vil vise. I mellomtida utstedes nye reiseråd. Folk som reiser til USA rådes til å slå av ansiktsgjenkjenning på telefonene sine. Det er mørkt nå.