Forskningsetiske komiteer vil ha akademisk frihet inn i Grunnloven

Uttalelsen til Forskningsetiske komiteer FEK kan leses her.

Våren 2020 presenterte Helga Aune et forslag til en ny lov for universiteter og høyskoler, med en ny tekst om akademisk frihet, skriver Forskerforum. Denne formuleringen ble ikke med videre i regjeringens lovforslag. I stedet valgte regjeringen å sette ned et ekspertutvalg for å få en bredere debatt.

Ekspertutvalget, som skal levere sin rapport innen første mars, har gått ut med en bred invitasjon til innspill. En av institusjonene som ble invitert ti å komme med innspill var De nasjonale forskningsetiske komiteene FEK ble spesifikt bedt om å vurdere om akademisk frihet burde skrives inn i forskningsetikkloven eller universitets- og høyskoleloven. Komiteene svarer i sin uttalelse at Grunnloven er det rette stedet.

Tre friheter

«I den tyske tradisjonen som norsk høyere utdanning er basert på, består akademisk frihet av vitenskapens frihet sammen med retten til å lære bort (lehrfreiheit) og studentenes rett til å lære (lernfreiheit).»

FEK mener akademisk frihet bør tas inn i Grunnloven, og at det er hensiktsmessig at den inngår i en videre bestemmelse som inkluderer kunstens og vitenskapens frihet.

Begrunnelsen er at disse frihetene er grunnleggende premisser for en liberal rettsstat som ikke bør undergraves gjennom alminnelige lover.[20] Frihetene bør sikres i Grunnloven mens behovet for vern er lite aktuelt; den dagen behovet blir aktuelt vil det allerede være for sent.

Ordlyden kan for eksempel ta utgangspunkt i formuleringen i den tyske grunnlovsbestemmelsen, Grundgesetzt für die Bundesrepublik Deutschland artikkel 5 (3):

Kunst und Wissenschaft, Forschung und Lehre sind frei. Die Freiheit der Lehre entbindet nicht von der Treue zur Verfassung.

En norsk versjon vil, etter FEK kunne bli som følger: Kunst og vitenskap, forskning og undervisning er frie. Undervisning må respektere idealene som Grunnloven er bygget på.