NTNU kan få et større fotavtrykk

Internasjonalt er akademia sterkt påvirket av utviklingen i USA. Kun fri, uavhengig og nysgjerrighetsdrevet forskning kan gi de største nye oppdagelsene og innsiktene. Når det var konflikt og ustabilitet i Europa på 1930- og 1940-tallet flyttet mange betydningsfulle forskere til USA og fikk gode forskningsbetingelser på universitetene. USA har siden vært den mest innflytelsesrike forskningsnasjonen.

Alt tyder på at Europa nå vil få et større globalt ansvar for fri og uavhengig forskning. NTNU, som et ledende internasjonalt universitet, må ta vår del av ansvaret. Arbeidet med hvordan NTNU skal reagere må starte nå, og det må gjøres i samarbeid med andre universiteter og med myndighetene.

Det internasjonale utviklingen gir også nye muligheter. NTNU bør blant annet tenke nytt om rekruttering i vitenskapelig stillinger fordi det internasjonale akademiske arbeidsmarkedet er i endring. Det er i dag noen unødvendige hindringer for internasjonal rekruttering. Vi bør også benytte muligheten til å kvitte oss med spørsmålsstillingen som noen har om den akademiske friheten hos oss.

NTNU er mer utdanning enn forskning. Vi har blant annet store utdanninger til de sentrale nasjonale velferdsyrkene. En god og trygg velferdsstat i framtiden er avhengig av våre utdanninger. Vi bør derfor ha som ambisjon å være ledende i en kontinuerlig forbedring av disse utdanningene. Vi er den viktigste bidragsyteren til det framtidige kompetansebehovet i landet, samtidig som vi er internasjonalt orientert.

Det er fagmiljøene lokalt som ser best hvordan utdanningskvaliteten kan bedres og hva som gir de beste betingelsene for forskning, formidling og innovasjon. Derfor må beslutningene flyttes nærmere instituttene, studieprogrammene og de tilsatte. NTNUs viktigste ressurs er og blir dyktige tilsatte. I alle saker må man spørre seg hvordan sakene påvirker NTNU som en attraktiv arbeidsplass.

I urolige tider er det viktigere enn noen gang å ha kompetent og forutsigbar styring. De siste årene har NTNU vært preget av ustabilitet i økonomistyringen og manglende forutsigbarhet. Universitetene i Oslo og Bergen har mye mindre «penger på bok» enn vi har, men diskusjonene om omstilling foregår likevel mer saklig og uten oppsigelsestrusler. NTNU trenger derfor et solid styre. Det er gledelig at rekordmange stiller til valg og ønsker å bidra til at NTNU blir «den beste versjonen av seg selv» i en verden i endring.