«...inte slösas bort på forskningsfrågor som är besvarade»

Hvordan står det til med akademisk frihet og ytringsfrihet ved svenske universiteter? I fjor høst ga regjeringen Universitetskanslerembetet (UKÄ) i oppdrag å gjennomføre et «fallstudie» – en case study – av akademisk frihet i landet. Rapporten skal være ferdig 15. mai. 

Regjeringens bestilling kom i kjølvannet av en debatt om hvordan det står til med takhøyden ved svenske universiteter. Debatten har mye tilfelles med den som har gått her til lands.

I Norge fikk vi Kierulf-utvalgets rapport om akademisk ytringsfrihet. Med UKÄs rapport kan Sverige få sin.

Men statsminister Ulf Kristersson og hans fagstatsråd på feltet, utbildningsminister Mats Persson, har en vei å gå. I fjor leverte Sverigedemokratene, som utgjør en del av regjeringens parlamentariske grunnlag, en «motion» til Riksdagen med tittel «Forskning i värdsklass». Under punkt 8 står det skrevet:

«Riksdagen ställer sig bakom det som anförs i motionen om att regeringen borde beakta att forskningsmedel ska användas på ett förnuftigt sätt och inte slösas bort på forskningsfrågor som är besvarade eller samhälleligt irrelevanta...»

Hva tenker norske Sverige-kjennere om dette?

Ytterliggående partier ønsker politisk styring av forskningen

- Det burde jo være helt utrolig, men det er ikke uvanlig at ytterliggående partier i Europa vil styre forskningen politisk.

Den som sier det, er Vidar Helgesen. Utropet ledsages av en hjertelig latter. Helgesen er tidligere norsk statsråd i Regjeringen Solberg, som klima- og miljøminister fra 2015 til 2018. De siste årene har han ledet den svenske Nobelstiftelsen i Stockholm. I mars overtar han som sjef for FNs internasjonale havkommisjon.

Helgesen satt også i utvalget som ble ledet av Anine Kierulf.

- Jeg ringte Henrik (Asheim, forsknings- og høyere utdanningsministeren som nedsatte utvalget red.anm) straks jeg fikk vite om planene, og sa at der vil jeg sitte, sier Helgesen.

UA har stilt spørsmål til et knippe aktører med godt kjennskap til svensk, og i noen grad også norsk, akademia, i den hensikt å kartlegge topografien i svensk akademia. Hva er likt med norsk akademia, og hvor skiller man lag?

Når spørsmålet er fra hvilket hold den akademiske friheten i Sverige er truet, kan svaret gjennomgående samles i et ord:

Sverigedemokratene.

Göran Sandberg satt i en årrekke som leder for det prestisjefylte Knut och Alice Wallenbergs Stiftelse.

- SD mener man skal slutte med kjønnsforskning. Teologi som fag skal kun handle om kristendom. Og klimaforskning ... Jeg har truffet forskere som ikke lenger tør delta i den åpne universitetsdebatten.

Wallenberg-stiftelsen

Sandberg satt i en årrekke som leder for Knut och Alice Wallenbergs stiftelse. Wallenbergstiftelsene, som er den største, har en unik posisjon i svensk forskning, ettersom de står for om lag en tredjedel av finansieringen av grunnforskning i Sverige. Det fins ikke noe tilsvarende i Norge. Da tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe forsvarte det ikke imponerende nivået på offentlig norsk forskningsfinansiering, viste han til at den statlige andelen ikke er høyere i Sverige. Det hadde Moe rett i.

Forskjellen er at det ikke fins noe som tilsvarer Wallenbergstiftelsene i Norge.

Mens mange mener Regjeringen Kristersson legger tydeligere politiske føringer på offentlig forskningsfinansiering, holdes Wallenbergstiftelsene fram som en garantist for fri grunnforskning.

Den norske økonomiprofessoren Tore Ellingsen er ansatt ved prestisjefylte Handelshögskolan, eller «Handels» på folkemunne, ved siden av å ha en professor 2-stilling ved Norges Handelshøyskole i Bergen. Ellingsen opplever de private midlene fra Wallenberg som temmelig fri for føringer som legger begrensninger på forskningen, annet enn de rent kvalitetsmessige.

I motsetning til offentlige forskningsfinansører. Professor Ellingsen nevner kuttet i utviklingsforskning som eksempel.

- SIDA, svenske Norad, fikk halvert sitt budsjett for midler til forskningssamarbeid senhøstes 2022. Dette er midler som ikke minst går til afrikanske universiteter, der blant annet vaksineforskningen som har blitt støttet har spilt en stor rolle både lokalt og globalt. Egne doktorgradsprogram var også bakt inn. Det var veldig brutalt.

Ba forskere søke, skrotet så potten

Ellingsen nevner også en pott til utviklingsforskning som ble administrert av Vetenskapsrådet, hvor forskere i feltet ble oppfordret til å søke om midler - og altså avstå fra å søke innenfor andre program. Etter søknadsfristen var gått ut besluttet regjeringen å skrote hele potten. Dermed fantes ingen mulighet for utviklingsforskere å få midler fra Vetenskapsrådet.

- Dette gjorde mange opprørte – her var det en 60-70 millioner kroner som forsvant, noe som rammet svenske forskere. Den halve milliarden som Sida ble fratatt rammet i første rekke forskere i den tredje verden, og rammet nok ganske mye hardere.

Kanskje spilte styringsiveren inn da den svenske regjeringen i fjor vår overraskende annonserte at universitetsstyrenes mandatperiode skulle kortes ned fra 4 til 3 år. Ellingsen:

- Og det med argumenter som jeg tror kanskje ikke alle kjøpte, at styrene behøver en annen kompetanse nå på grunn av nasjonal sikkerhet og sånne ting. De ville vel heller ordne det sånn at de tidligere kunne fylle på med egne kandidater. Det er det man oppfattet var det egentlige motivet.

Er de mindre frie?

Er så svenske forskere i allmennhet mindre frie enn norske kolleger når det gjelder hva man kan ytre seg om?

- Jeg opplever ikke det. Det viktige er at man som forsker uttaler seg om noe man vet noe om, sier Maria Strømme. 

Hun kommer fra Svolvær i Lofoten og er professor i nanoteknologi - ved Uppsala universitet. I 2004 fikk hun professorstolen i Nanoteknologi ved samme universitet, som den yngste teknologiprofessor i svensk historie. Strømme satt i NTNUs hovedstyre i årene 2017-2021. For tida sitter hun i UiOs styre.

Professor Strømme er opptatt av at akademikere ikke misbruker sin akademiske tittel.

- Som privatpersoner kan man uttale seg på nesten hvilken måte som helst. Som forskere er det viktig at vi ikke kommer med «fake news», sier hun, og viser til kontroversene omkring Eva Lundberg ved Uppsala universitet.

- Vår ytringsfrihet tillater oss å påstå ting som ikke nødvendigvis er sanne og korrekte. Men man kan ikke påstå ting i den offentlige debatten som ikke har vitenskapelig grunnlag hvis man presentere seg som «professor ditt ved universitet datt.»

- Likevel: Kan ikke dere med professorkompetanse, fra en navngitt institusjon, bruke den for å gi argumentene deres analytisk tyngde, med all mulig rett?

- Absolutt! Dette både kan og skal vi gjøre. En viktig del av vårt oppdrag er jo å utdanne, ikke bare studenter, men også samfunnet rundt oss. Men noen har jo gitt oss den professortittelen, og den skal ikke misbrukes til å spre «fake news» elle «fake science.» Samfunnet må kunne stole på at det jeg legger fram er ikke noe jeg har funnet på – men fakta jeg har vitenskapelig backing for.

Trygghetsnarkomanien

Mange av UAs lesere vil minnes Strømmes utfall mot det hun oppfatter som «trygghetsnarkomanien» i norsk akademia. Det er for mye «lull lull og faff faff» i universitetsverdenen, hvor alt for mye handler om å skaffe seg fast universitetsjobb som forsker, og det er det.

Strømme er ikke blitt mildere når UA besøker henne På Ångström-Laboratoriet ved Uppsala universitet.

- Det første som står på agendaen for universiteter skal ikke være at vi skal være en trygg arbeidsgiver. Nummer en skal være eksellense i forskning og utdanning. Alle andre parameter bør optimaliseres med hensyn til dette. Trygghet for medarbeidere er en slik parameter. Vi må tørre å se hvordan den skal optimaliseres for at vi skal kunne være eksellente. Og jeg tror ikke at dette gjøres gjennom å ha så lav midlertidighet som mulig. Jeg skulle ønske at vi kunne ha en debatt om dette i Norge. Det kan jo ikke være slik att det for norske universiteter er viktigere å være en trygg og god arbeidsgiver enn å bære best på det som er universitetenes samfunnsoppdrag, sier Maria Strømme.

Åsiktskorridoren finnes

Men hva så med den berømmelige «åsiktskorridoren» - dette svenske begrepet som vi har stiftet bekjentskap med?

«Åsikt» betyr oppfatning, mening. At den befinner seg i en korridor innebærer at det gjerne er én i bredden. Man kan bare ha en, enkeltstående oppfatning om gangen.

- For noen år siden var det ikke mulig å målbære kritiske oppfatninger om svensk innvandring. I dag kan man ikke si noe positivt om innvandring, kommenterer Helgesen.

- Og dette selv om Sverige for eksempel har høyere sysselsettingsgrad blant innvandrere enn Norge, og svensk næringsliv roper etter mer arbeidskraft.

Ellingsen slutter seg til.

- Nå kan det kjennes som om flyktningevennlige synspunkter befinner seg utenfor korridoren. At andelen innvandrere som deltar i arbeidskraften har gått opp jevnt og trutt. Sett i det perspektivet fungererer integrasjonen nå bedre enn den har gjort på veldig lenge. Men veldig lite sies om dette i den offentlige debatten.

Sandberg er enig. Han viser til at det skjer en god del positivt på innvandrerfeltet, blant annet til hvordan unge afghanske immigranter greier seg. Men slikt drukner i alt det negative som hender.

SD og M motpoler

- Det kan synes som om Moderaterna og SD er motpoler når det gjelder synet på forskningens frihet?

- Forskning og akademisk frihet har aldri vært et politisk spørsmål i Sverige. For alle har jo vært enige. Sosialdemokratene og Moderaterna har jo ment i prinsipp likedan. Men nå har vi jo fått inn en annen spiller inn her, og de mener nok noe annet, sier Sandberg.

- Hvordan ser du på framtida med tanke på den akademiske ytringsfriheten, gitt dagens politiske konstellasjon, med M som regjeringsbærende parti og SD som en del av det parlamentariske grunnlaget i Riksdagen?

- Jeg er pessimistisk, medgir Sandberg. Han etterlyser klarere markeringer fra svenske universitetsrektorer. Han mener de burde kunne ta ordet i den offentlige debatten og forsvare forskernes ytringsfrihet.

Ikke minst av den grunn er frie, private forskningsfinansører som Wallenbergstiftelsen av stor betydning for forskningens frihet, mener stiftelsens tidligere leder.

- Vi driver ikke bare med eksellens. Det med frihet er også viktig.

Wallenbergfamilien har en tilnærmet ikonisk plass i svensk offentlighet. «Å tjene, ikke synes» er familiens motto.

- Hvordan ble det slik?

- Det er en familietradisjon at man ikke skal vise seg fram seg. Den er faktisk genuin. Jeg har jo jobbet med Peter, Jakob og Markus Wallenberg i mer enn femten år. Dette er ikke bare et spill for galleriet. I Sverige tror jo folk tror at de eier alt. De fatter jo ikke at stiftelsen som eier alt. Familien er ikke blant de rikeste i Sverige, sier Göran Sandberg.

Landet Lagom

Svensk industri er vesentlig mer innovasjonsdrevet enn det norske. Man har mange ganger flere «enhjørninger» (oppstartselskaper som på kort tid oppnår en verdi på over én milliard dollar). Samfunnet har evnen til å bestemme seg for å gjøre noe, for så å gjøre det. Hvordan skjedde det?

- Altså, Sverige er jo ekstremt på en måte, du har «landet lagom», og det er tradisjonen i at man diskuterer seg fram til enighet. Og så gjør man det man er enig om, sier Ellingsen.

Dette med at man diskuterer seg fram til en «samforstand» – en enighet – er slik svensk næringsliv funker, forklarer økonomiprofessoren på Handels.

- Man ikke er redd for faktisk å gjøre store forandringer. Man diskuterer seg fram til at kanskje dette kan være en god idé, og da går man all in. Da drar man seg ikke for å foreta gjennomgripende skifter.

En forutsetning for at dette skal være mulig er høy grad av hva statsviterne benevner som eliteintegrasjon. Helgesen:

- Den omfattende praksisen man har i Norge med å sende regjeringsforslag ut på høringer, har man ikke like systematisk i Sverige. Her er det mer sånn at resultatene av en utredning eller en proporsjon legges fram for allmennheten i et pressearrangement.

Er elitetenkningen mer dominerende i svensk akademia enn i norsk?

- Nei, det tror jeg ikke, sier Maria Strømme.

- Norge og NTNU har Moserne. Der har du elite så det holder. Også omkring UiO fins det klustere som holder meget høy internasjonal kvalitet.

 Symboler vs. realiteter

Vidar Helgesen fikk så hatten passet da han, på vegne av Nobelstiftelsen, bekjentgjorde at både Russlands og Belarus' ambassadører kom til å bli invitert til utdelingen. Den beslutningen bragte svensk offentlighet i harnisk. Det endte med at ikke bare statsministeren, men også kongehuset, markerte avstandstagen. Men da hadde Helgesen alt skjønt at dette gikk ikke. Man kunne ikke både støtte Ukraina og fordømme Russland, og la herværende ambassadør få gjeste en slik høytidelig hendelse.

- Saken illustrerer en interessant forskjell mellom våre to land når det gjelder symboler versus realiteter. Norge har ingen protokollær boikott av disse ambassadørene, men gir dobbelt så mye Ukraina-bistand og har mottatt flere ganger så mange ukrainske flyktninger som Sverige, framholder den tidligere norske statsråden.

Kanskje burde han forstått på et tidligere tidspunkt hvor kompakt motstanden kom til å bli. Og kanskje ville han fått ditto signaler fra egen stab da han la fram planene, om det hadde vært en norsk stab. Som det ble, skjønte han først på et mye senere tidspunkt at han ikke hadde folkene med seg.

- Det er litt frustrerende, når du er vant til sånne miljøer hvor det er helt ok å være uenig med sjefen, sier han.

Får få voksne i rommet

«Åsiktskorridoren», «Landet lagom»: Den ursvenske viljen til å diskutere seg fram til en «samforstand» utfordres i senere år til en paradoksal polarisering, kommenterer Vidar Helgesen.

Vi snakker om en, slik mange formulerer det, utstrakt vilje til å idiotforklare alle meningsmotstandere.

- Jeg synes det er mange urovekkende utviklingstrekk som jeg har snakket om, som jeg ikke helt ser at det kommer til å bedre seg, sier Helgesen.

Problem: Det er for å få voksne i rommet.

- Mer polarisering, mer populisme, mer nasjonalisme, det er ikke et slikt samfunn som erfaringsmessig stimulerer og støtter forskning, sier han, og tangerer dermed Sandbergs ovenfor nevnte pessimisme.

Sverige kan svekkes som forskningsnasjon

Den utgående nobeldirektøren sier dette er viktige spørsmål for Nobelprisens framtid.

- For Nobelprisens langsiktige troverdighet er det avgjørende at Sverige fortsetter å være en ledende forskningsnasjon. Nobelprisen har jo bidratt til det. Det er jo knapt noen verdensledende forskere i fysikk, kjemi eller medisin, eller i økonomi, som ikke vil komme til Sverige på et studieopphold eller et forskningssymposium, for de vil jo gjerne vise seg frem for Nobelkomiteene.

Dette kan fort komme til å endre seg, om den nåværende utviklingen varer ved.

- Hvis du får en utvikling hvor politikken styrer hva det skal forskes på, slik Sverigedemokratene har foreslått, så er det klart at det vil svekke Sverige som forskningsnasjon, sier Vidar Helgesen.

Taus minister

Universitetsavisa har forsøkt å få minister Persson i tale. Hans pressesekretær var først imøtekommende, og ba om å få oversendt spørsmål skriftlig med beskjed om deadline. Etter at spørsmålene var sendt ble det stille. Etter gjentatte purringer får UA beskjed om at ministeren dessverre ikke har tid til å svare på våre spørsmål.

Spørsmålene Mats Persson fikk tilsendt var som følger:

• Hva ønsker Regjeringen å oppnå med initiativet overfor UKÄ om å utføre fallstudier på akademisk frihet?
• På hvilke områder utfordres den akademiske friheten i Sverige, slik du vurderer det?
• I hvilken grad utsettes forskere og forskningsinstitusjoner i Sverige for forsøk på politisk påvirkning?
• I fjor fremmet Sverigedemokratene en 'motion' i Riksdagen. Under pkt. 8 står det: «Riksdagen ställer sig bakom det som anförs i motionen om att regeringen borde beakta att forskningsmedel ska användas på ett förnuftigt sätt och inte slösas bort på forskningsfrågor som är besvarade eller samhälleligt irrelevanta ...» Hva tenker du om formuleringen 'sløse bort på forskningsspørsmål som anses besvarte'?
• Sverigedemokratene kritiseres for å ville begrense akademikeres ytringsfrihet. Hva tenker du om en slik kritikk?
• Noen mener SD og Moderaterna/Liberalerna står langt fra hverandre når det gjelder holdning til akademisk frihet. Er du enig i det?
• Hvordan kan akademisk ytringsfrihet best forsvares og styrkes?