Første rektorvalgdebatt: – Man sitter og gjør ingen ting

– Universitetet i Oslo er i en vanskelig økonomisk situasjon, og vi ønsker både å ta vare på grunnfjellet og at UiO skal bli ett av de 30 beste universitetene innen 30 år, erklærte medisinprofessor og direktør for Kreftregisteret Giske Ursin. 

Juss-dekan Ragnhild Hennum og medisin-dekan Hanne Flinstad Harbo, forsikret at de også vil jobbe for mer penger fra private. De ser det imidlertid ikke som noen opplagt vei til internasjonal triumf i seg selv, skriver Uniforum.. 

– Her sier at man vil ha inn mer penger fra eksterne, private finansieringskilder. Det er selvfølgelig supert. Ingen har vært imot det ved UiO, for penger er vi glad i. Problemet er at det har vært trøbbel med å få tak i de pengene, konstaterte Hennum. 

Flinstad Harbo sa seg enig. 

– Vi får store ressurser fra staten og private donorer til forskningsprosjekter. Vi vil gjerne ha mer, men vi har et kjempesvært ansvar. Hvis vi klarer å samhandle og samarbeide bedre, kan vi utnytte det enorme potensialet vi har på en mye bedre måte, kommenterte hun. 

Forskningsfond med oljemilliarder

Hennum hadde flere ideer til hvordan UiO kan skaffe seg mer penger. 

ADVARER: Ragnhild Hennum advarer mot å saldere budsjetter med «lottogevinster». Foto: Ola Gamst Sæther

– Vi kunne for eksempel fått tilbake gaveforsterkningsordningen, som har blitt fjernet. Det kan vi foreslå for myndighetene. Vi kan foreslå skatteordninger og skatteincentiver for å gi gaver, foreslo hun. 

Dessuten vil hun jobbe for å få etablert et forskningsfond finansiert av de største statseide selskapene.

– Det vi mangler i Norge, er at bedrifter som Statkraft og Equinor reinvesterer noen av de milliardene de tjener i forskning. Selv en bitteliten andel av det de tjener, ville gitt et fond med stort volum, som gir avkastning vi kunne investert i forskning, sa Hennum.

Hun avsluttet imidlertid replikken med et lite stikk til Ursin: 

– Det er et forslag vi kan fremme for myndighetene, men skal vi snakke om budsjettet i dag, må det salderes med pengene vi har og ikke med disse lottogevinstene. 

– Det har ikke skjedd

Ursin mente at de andre kandidatene sa mye positivt. Hun lot seg imidlertid ikke overbevise om at det å skaffe eksterne midler vil bli prioritert. 

– Problemet er at det har ikke skjedd. Man sitter og gjør ingen ting. Det dere sier er fint, men jeg har ikke tro på at dere legger energien i det, kommenterte Ursin. 

Hun mener også det hun sier, er i tråd med oppdraget universitetet har fått fra regjeringen.

– Hvis dere har lest tildelingsbrevet for Forskningsrådet fra Kunnskapsdepartementet mener de at de gir mer enn nok penger. Det KD sier er at det som mangler er at de private må komme med. Vi mangler de store institusjonene, som gir penger til utenlandske universiteteter, sa hun. 

Nei til føringer fra private

Da det ble åpnet for spørsmål fra salen, spurte filosofiprofessor Andreas Føllesdal ved Institutt for offentlig rett hvordan kandidatene vil unngå at givere legger føringer for universitetets arbeid som truer den akademiske friheten.

Han nevnte et eksempel hvor en giver kuttet støtten til et professorat ved NTNU, da det ble åpnet en diskusjon om boikott av Israel i rektoratet.

– Vi må sørge for at det ikke er sånne restriksjoner, kommenterte Ursin.

 Hennum og Harbo kommenterte på lignende vis.

– Vi kan ikke ligge den typen føringer og bindinger i avtaler med private, og vi har en avtale med Equinor som ikke legger den typen føringer. Hvis de gjorde det, kunne ikke UiO inngått en avtale, sa Hennum.

Ingen støtter akademisk boikott

Kommunikasjonsrådgiver Arild Blomkvist ved UiO brakte videre et spørsmål som var stilt av en student på Instagram om hvorvidt rektorkandidatene vil gå inn for en akademisk boikott av israelske universiteter.

Det var alle tydelige på at ikke er aktuelt.

– UiO kan ikke ha en egen utenrikspolitikk. Vi kan være mye tøffere når vi kritiserer åpenbare brudd på folkeretten, og det kan vi som institusjon også gjøre. Men vi kan ikke tvinge ansatte til å ikke samarbeide, konstaterte Hennum.

Hun forsikret imidlertid at under hennes ledelse vil ikke universitetet som institusjon inngå samarbeidsavtaler med israelske universiteter.

– Spørsmålet er da, skal vi ha institusjonelle samarbeidsavtaler? Det har vi ikke, og det sittende rektoratet har vært tydelige på at det er ikke aktuelt.

– Strider med akademisk frihet

Hennum og Ursin sa seg helt enige i dette spørsmålet.

– Det Hennum sa var veldig fornuftig. Vi må være tydelige om etiske prinsipper, men en akademisk boikott strider med prinsippet om akademisk frihet, sa hun.

Harbo utdypet poenget.

– Jeg vil også framheve verdien av at hver enkelt ansatt har akademisk frihet. Selv gikk jeg inn for å ta inn legestudenter fra Gaza, og det var min akademiske frihet, selv om diskusjonen måtte helt opp til statsministeren. Den akademiske friheten handler ikke bare om publisering og forskningssamarbeid. 

Studenten som stilte spørsmålet hadde trukket en parallell til Sør-Afrika, siden universitetet som andre institusjoner sto sammen om boikott under apartheid.

Hennum mener ikke sammenligningen er relevant.

– Det var en helt annen situasjon hvor et samlet sikkerhetsråd støttet en verdensomspennende boikott. Alle akademiske institusjoner var med, og det var et FN-vedtak som dannet grunnlaget, sa hun.

13 valgdebatter 

Etter første debatt, som ble holdt i Gamle festsal i Urbygningen i sentrum, gjenstår ytterligere 12 debatter de neste månedene. 

Valget blir holdt mellom 24. mars og 3. april. 

Alle UiO-ansatte og studenter ved UiO har stemmerett. 

I debatten stilte deltakerne sammen med hver sin prorektorkandidat. For team Harbo stilte Christine Meklenborg Nilsen ved Det humanistiske fakultet. Team Ursin stilte med lege, professor og leder for Senter for fremragende forskning for biohybridteknologi Stefan Krauss og Hennum stilte med prodekan ved Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet Bjørn Jamtveit.