Polske myndigheter øker presset mot akademia

Warszawa, Polen: Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Warszawa Maciej Górecki ble i september 2022 intervjuet av den populære polske bloggeren Jan Piński. I intervjuet pekte Górecki på det han mener er klare neofascistiske trekk ved det sittende polske regimet.

Det skriver Uniforum.

Górecki viste til hvordan rettsvesenet i Polen har mistet mye av sin uavhengighet. Han snakket om hvordan regimet har tatt kontroll over polske medier, og om hvordan regjeringen bruker store ressurser på å holde aktivister i sjakk. Górecki trakk også fram myndighetenes bruk av konspirasjonsteorier og den nære forbindelsen mellom ledere i det regjerende Lov og rettferdighetspartiet PiS og ledere innenfor kirken. I intervjuet konstaterte han at opposisjonen ikke har mulighet til å delta på like vilkår, og han beskrev hvordan myndighetene har styrket sin makt ved å plassere egne støttespillere i viktige samfunnsposisjoner.

Etterforsket av politiet

I sin redegjørelse tok Górecki utgangspunkt i kriteriene sosiologiprofessor Michael Mann presenterte i sin bok om fascisme. Regjeringspartiet PiS skårer på alle disse kriteriene, konstaterte han i intervjuet.

Etter samtalen med bloggeren ble Górecki innkalt til et møte med universitetets rektor.

– Jeg fikk beskjed om at denne typen uttalelser må gjøres som privatperson og ikke som ansatt ved universitetet, forteller han til Uniforum. Kravet fra rektor beskriver han som greit. Det som videre skjedde, oppfatter han derimot ikke som greit.

– Jeg kommer fra en lite sted sørvest i Polen. Etter intervjuet oppsøkte den polske etterretningstjenesten stedet hvor jeg tidligere bodde, og stilte spørsmål om meg. Slik Maciej Górecki oppfatter det, forsøkte representantene fra etterretningstjenesten å finne noe som kunne brukes mot ham.

Usannheter i mediene

Etter intervjuet hvor Maciej Górecki også fortalte hvorfor han mener det er sannsynlig at PiS vil miste regjeringsmakten ved valget senere i år, er han blitt sterkt kritisert både i tradisjonelle og sosiale medier.

En forside på det høyreekstreme ukemagasinet Gazeta Polska i oktober viste rektor og tre viserektorer med kjede og kappe foran hovedinngangen til Universitetet i Warszawa. Ansiktene deres er erstattet med ansiktene til Stalin, Hitler, Goebbels og den tidligere KGB-sjefen og politikeren Lavrentij Beria. Tittelen kan oversettes til «Underlige professorer på Universitetet».

– I en artikkel inne i avisen blir jeg og fem andre akademikere blant annet beskyldt for å oppnå dårlige resultater og for dermed å bidra til at universitetet får lave skår på rangeringer.

– Det blir publisert en rekke usannheter om meg, konstaterer Górecki.

«Prof. Maciej Górecki would prefer direct EC rule in Poland» var overskriften på en artikkel på det engelskspråklige nettstedet Newsbeezer 18. desember. Også i en tidligere artikkel på samme nettsted refereres det til en rekke utsagn Górecki skal ha kommet med, utsagn som han karakteriserer som manipulerte eller tatt ut av luften. “… the professor from the University of Warsaw wants the authorities to introduce “the category of crimes of fishes” into the penal code”, er en av påstandene.

– Hva betyr egentlig crimes of fishes? undrer professoren som skal ha kommet med utsagnet.

Foreldrene mine er engstelige

Etter intervjuet har han også mottatt trusler.

– Dette påvirker familien min. Foreldrene mine er engstelige for at noe skal skje med meg, forteller han.

Så langt opplever ikke Górecki at hetsen mot ham har gått ut over forskningen. Det skyldes mener han, at han forsker på relativt ukontroversielle tema som kvinners innflytelse i politikken og sosialdarwinisme i Kina på 1800-tallet, og at den akademiske friheten til universitetene fortsatt står relativt sterkt.

Men en ny lovendring i 2022 vil kunne svekke universitetenes autonomi, mener han. Górecki sikter til Pakiet Wolnośi Akademickiej, Den akademiske frihetspakken, en endring i loven om høyere utdanning og vitenskap som innebærer at akademikere ikke skal holdes ansvarlige for synspunkter basert på religion eller livssyn.

– Dette er en lovendring som ikke skiller mellom akademisk frihet og ytringsfrihet, påpeker Górecki.

– I praksis innebærer dette at du som universitetsansatt, kan si hva du vil uten konsekvenser om du begrunner dine utsagn ut i fra religion eller livssyn.

Med støtte fra Raftostiftelsen

Det uavhengige polske nyhetsnettstedet OKO.press publiserte i desember 2021 med støtte fra den norske Raftostiftelsen en rapport om virkemidler polske myndigheter benytter for å begrense politisk aktivisme og kontrollere den offentlige debatten. Tittelen var «The authorities vs. the citizens. «In the crosshairs» namely SLAPP Polish style» hvor SLAPP er en forkortelse for Strategic Lawsuit Against Public Participation, et virkemiddel som ifølge rapporten brukes i et massivt omfang for å begrense politisk aktivisme og sivile protestaksjoner.

I et intervju med Uniforum i 2022 fortalte den polske førsteamanuensisen Michał Bilewicz om hvordan han de siste årene har måttet bruke mye av sin tid på rettstvister. Han har fått medhold i samtlige saker, men konfliktene i rettsvesenet har stjålet tid fra det han egentlig vil holde på med, nemlig forskning.

Andre virkemidler som trekkes fram i rapporten er politivold og svertekampanjer i tradisjonelle og sosiale medier.

Styresmaktenes mål ifølge rapporten, er både å avskrekke polske borgere fra å delta i protestaksjoner, og å fjerne visse temaer fra den offentlige debatten. Eksempler på temaer myndighetene ønsker å legge et lokk på, er domstolenes uavhengighet, myndighetenes behandling av asylsøkere, kvinners rettigheter og LHBT-rettigheter.

Betydningen av valgte rektorer

Adam Leszczyński er i tillegg til å være førsteamanuensis i historie ved det private University of Social Sciences and Humanities i Warzawa, journalist i OKO.press hvor han blant annet skriver om hvordan politikere på høyresiden aktivt bruker polsk historie for å få gjennomslag for sin politikk.

Mens polske myndigheter de siste årene har tatt stadig større kontroll over polske medier og har lyktes i å gjennomføre lovendringer som begrenser domstolenes uavhengighet, står den akademiske friheten fortsatt sterkt i Polen, slår Leszczyński fast.

At Polen etter kommunismens fall etablerte et system med valgte rektorer, mener han er en viktig årsak til dette.

– Skulle myndighetene forsøke å endre dette systemet, vil det møte enorm motstand, mener han.

Vitenskapelig institutt direkte under statsministeren

– Men regjeringen har noen verktøy som den bruker for å øke sin innflytelse i akademia, konstaterer Leszczyński

– Regjeringen har få støttespillere i akademia, og systemet gir myndighetene lite rom for å kjøpe allierte, men regjeringen gjør noen forsøk, sier han og trekker fram etableringen av Institute De Republica i 2021. Instituttet, som Adam Leszczyński betegner som kvasiakademisk, er lagt direkte under statsministeren.

Institute De Republica deler ut stipender og priser og finansierer forskningsprosjekter hovedsakelig innenfor humaniora og samfunnsvitenskap.

– Universitetsansatte som arbeider på instituttet, belønnes med høye honorarer på toppen av sin universitetslønn, påpeker Leszczyński.

På instituttets nettside blir det opplyst at en viktig målsetting er å støtte forskning som har stor betydning for forståelsen av historien og sosiale fenomener, men som er undervurdert både i Polen og internasjonalt.

Disiplinærsaken mot Ewa Budzyńska

Også Leszczyński trekker fram Den akademiske frihetspakken som et eksempel på en maktforskyvning fra akademia til regjeringen.

Bakgrunnen for lovendringen var disiplinærsaken mot sosiologiprofessor Ewa Budzyńska ved Universitetet i Silesia, en sak som begynte da sju studenter i 2019 leverte en anonym klage til universitetets rektor.

I klagen ble Budzyńska blant annet anklaget for å fremme homofobe, antisemittiske og kristenkonservative synspunkter. I sin undervisning skal Budzyńska ha kommet med påstander som prevensjon er abort og abort er mord og poengtert at en normal familie alltid inkluderer en mann og en kvinne.

Universitetet besluttet å reise en sak mot Budzyńska. Da universitetets ombudsmann i januar 2020 leverte en rapport som anbefalte disiplinær irettesettelse, valgte professor Budzyńska å forlate stillingen sin i protest. Men kort tid etterpå ble det reist sak mot studentene som ble anklaget for å ha forfalsket beviser.

Politiavhørene av studentene ble utført med advokater fra den ultrakonservative katolske organisasjonen Ordo Luris til stede. Også den daværende utdanningsministeren uttrykte på dette tidspunktet sin støtte til Budzyńska.

– I ettertid er behandlingen av studentene blitt sterkt kritisert både i Polen og internasjonalt, påpeker Adam Leszczyński. Han er imidlertid usikker på om den nye loven vil få nevneverdige konsekvenser.

– Saken mot Ewa Budzyńska er spesiell. Jeg kjenner ikke til andre lignende saker, og jeg oppfatter dette som en fullstendig unødvendig lovendring, sier han.

Redd presidenten vil nekte å signere

Leszczyński trekker også fram ordningen som innebærer at tildeling av professorater må signeres av presidenten. Selv frykter han å lide samme skjebne som Michał Bilewicz som har kjempet i flere år for å få presidenten til å signere det nødvendige dokumentet.

Les mer i Uniforum: Polens president nekter Michał Bilewicz å bli professor: ꟷ Situasjonen er absurd

– Jeg er klart til å starte prosessen for å få opprykk, men jeg er redd presidenten pga. min støtte til venstresiden i polsk politikk, vil nekte å signere.

– Vi må forske i ferier og i fritiden

Også adjunkt Anna Rosner er urolig for sine muligheter til å avansere i polsk akademia.

Hun arbeider ved Det jødiske historiske instituttet i Warzawa som er et institutt under Kulturdepartementet.

Rosner, som har en master i historie fra Universitetet i Southampton og en ph.d. i jødisk historie fra Universitetet i Warzawa, er i gang med en bok om hvordan Holocaust påvirket små steder i Polen demografisk, økonomisk og kulturelt.

– Folk forstår ikke hvilken effekt Holocaust hadde på det polske samfunnet. Dette kan boka bidra til å rette opp, sier hun.

Skal hun få opprykk til førsteamanuensis, må Rosner gjøre ferdig dette arbeidet.

– Som førsteamanuensis vil jeg kunne forske mer fritt, få høyere lønn og stille sterkere på jobbmarkedet, poengterer hun.

Kulturministeren avviste instituttets kandidat

Men etter at museet fikk en ny leder i 2020, har Rosner fått liten tid til å forske.

Hun forteller at museet i tråd med tidligere praksis utpekte en anerkjent professor med bred erfaring innenfor feltet jødisk historie til leder for femårsperioden 2020-2025.

Dokumentet med kandidatens navn ble sendt til kulturministeren for signering, men da dokumentet kom tilbake, var kandidatens navn erstattet med et nytt navn.

– Personen regjeringen utpekte, er ikke akademiker, og har ingen kunnskaper om vitenskapelig arbeid. Hun har tidligere ledet et fond med ansvar for restaurering av jødisk kulturarv, men måtte forlate stillingen pga. problemer knyttet til fondets økonomi. Regjeringen forsøkte etter dette å gi henne stillingen som leder for Polin, det jødiske museet i Warzawa, men denne utnevnelsen møtte sterk motstand i byrådet, forteller Rosner.

Slik hun ser det, ble denne personen utpekt til leder av Det jødiske historiske instituttet fordi regjeringen ønsket å skaffe henne en jobb.

Den akademiske friheten er blitt stadig mer innskrenket

– Vår nye sjef gir oss oppgaver som tar all vår tid. Skal vi få tid til å forske, må vi bruke fritiden eller ta permisjon, forteller Rosner.

I den siste tiden har hun brukt det meste av sin arbeidstid til å digitalisere fotografier som et ledd i prosjektet The Jewish Cultural Heritage project 2020-2024, et prosjekt som i hovedsak er finansiert av norske EØS-midler.

Rosner beskriver hvordan den den akademiske friheten ved institusjonen er blitt stadig mer innskrenket.

– Vår nåværende sjef fører streng kontroll med alt vi foretar oss. Vi må søke om tillatelse dersom vi ønsker å delta på vitenskapelige konferanser, og det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet vårt blir nedprioritert til fordel for et nytt populærvitenskapelig tidsskrift, forteller hun.

Rosner opplever også at det i økende grad legges føringer på forskningen.

– Vi blir nøye overvåket. Det er greit å skrive om jødisk historie i middelalderen, men når vi skriver om Holocaust er myndighetene på vakt. Å skrive om polakker som reddet jøder er akseptert. Å skrive om polakker som anga jøder er ikke akseptert, konstaterer hun.

Historikere blir saksøkt

– Historikere som publiserer forskning som høyresiden oppfatter som upatriotisk, blir saksøkt, forteller Rosner og trekker fram den polsk-kanadiske historikeren Jan Grabowski og den polske sosiologen Barbara Engelking som eksempler. De to ble i 2021 dømt til å beklage deler av innholdet i en bok om behandlingen av jødene i Polen under den tyske okkupasjonen, en dom som ble opphevet etter en ankesak.

– Jan Grabowski er flere ganger blitt saksøkt etter at PiS kom til makten, og han anklages for å være upatriotisk, og for å gi Polen et dårlig rykte, kommenterer Rossner.

– Polen er blitt et brutalt neoliberalt land

Professor Monica Platek leder avdeling for kriminologi på Det juridiske fakultet ved Universitetet i Warszawa.

Platek er bekymret for utviklingen i Polen.

– Polen er blitt et brutalt neoliberalt land. I 2018 tok regjeringen kontroll over høyesterett. LHBT-personer angripes. Kvinnenes posisjon er blitt forverret, og kirken har fått større makt, konstaterer hun.

Uten EU-medlemskapet er Platek overbevist om at situasjonen ville ha vært enda verre.

– Situasjonen i Polen og Ukraina er svært lik, men Ukraina mangler oppbakking fra EU. Uten EU-medlemskapet, ville Russland ha angrepet Polen, tror hun.

Saker relatert til likestillingsspørsmål

Monica Platek har forsket mye på fengsler. Ikke minst har hun viet skandinaviske fengsler stor interesse. Platek er også kjent for sitt engasjement for Street law og hun har arbeidet mye med spørsmål knyttet til likestilling.

– Polen har fortsatt en vei å gå før kvinner og menn er likestilte i akademia, konstaterer hun.

– Det er en forskjellsbehandling, sier hun og forteller om en av hennes ph.d.-studenter som søkte om å få delta på en sommerskole. Halvparten av de 62 kandidatene som ønsket å delta, var kvinner. Av disse ble det valgt ut ti menn og fem kvinner. Platek tror ikke at årsaken til at dobbelt så mange menn som kvinner ble trukket ut, utelukkende er basert på objektive kriterier.

Det kan bli vanskeligere å hindre trakassering

– Et rettferdig og trygt lærings- og arbeidsmiljø er en forutsetning for akademisk frihet, istemmer Anna Cybulco.

Hun er ansatt som ombud for studenter og ansatte ved Universitetet i Warzawa, en stilling som ble opprettet som en uavhengig enhet ved universitetet i 2011.

Anna Cubulco deler sakene hun arbeider med, inn i tre hovedkategorier, personkonflikter, trakassering og saker av juridisk karakter. Blant de sistnevnte er akademisk uredelighet som plagiat og alvorlige tilfeller av seksuell trakassering.

– Vi har heldigvis få alvorlige saker, men stadig flere av sakene som kommer inn, handler om kjønnsdiskriminering, forteller hun.

Alvorlige saker knyttet til diskriminering, trakassering og akademisk uredelighet behandles av en egen kommisjon ved universitetet hvor Cybulco fungerer som koordinator.

– Kommisjonen har 40 medlemmer og behandler seks til åtte saker per år. Den har stor kompetanse og stor makt. En vitenskapelig tilsatt kan for eksempel bli utestengt fra undervisning i et visst antall år, opplyser hun. Mindre alvorlige saker behandles av komiteer på lavere nivåer.

– Flere av de mannlige professorene reagerte med forundring

Anna Cybulco og hennes medarbeidere holder også kurs for ansatte og studenter.

– Målet er å skape trygge arenaer for gi opplæring og for å diskutere holdninger og atferd, sier Cybulco.

Hun beskriver resultatene fra kursene som gode.

– På et fakultet med mange problemer knyttet til diskriminering på bakgrunn av både kjønn og nasjonalitet, sendte vi 250 personer på kurs, forteller hun.

På et kurs for professorer kom det fram at flere av kvinnene på kurset ikke satte pris på å bli omtalt med kjælenavn som «kjære», eller «søta». På kurset fikk de kvinnelige professorene for første gang mulighet til å si dette høyt.

– Flere av de mannlige professorene reagerte med forundring, og noen ble fornærmet. Argumentet var at de hadde jo bare forsøkt å skape en god og hyggelig atmosfære på arbeidsplassen, forteller ombudet.

Vi er alle like

Hennes kontor presenterer hver høst nettkampanjen We are all equal som et ledd i arbeidet med å sikre inkludering og likestilling ved universitetet.

Cybulco frykter at den akademiske frihetspakken vil gjøre arbeidet med å hindre trakassering vanskeligere og mer tidkrevende, spesielt i saker knyttet til LHBT-problematikk og kvinners rettigheter.

– Loven innebærer at personer ikke skal holdes ansvarlig for synspunkter basert på religiøs identitet eller livssyn, og det er opprettet en egen komité i Utdannings- og vitenskapsdepartementet som skal behandle slike saker. Så lenge slike saker er under behandling i departementet, kan ikke universitetet suspendere eller gjennomføre andre disiplinære tiltak mot den eller dem det gjelder, påpeker hun.

– Dersom det for eksempel strider mot dine kristne verdier å anerkjenne en transseksuell students opplevde kjønn, vil det ifølge den nye loven være diskriminerende av universitetet å kreve at du skal gjøre dette, selv om dette vil være et brudd på universitetets egne regler om likebehandling, forklarer hun.

Anna Cybulco beskriver den politiske konteksten som krevende. I tillegg til det hun omtaler som LHBT-problematikk, opplever hun en økende motstand mot universitetets likestillingsplan. Det er også blitt vanskeligere å få finansiering til ph.d.-studier innenfor kjønnsforskning.

De forventer mer og er mer bevisste

Det er likevel grunn til optimisme, mener hun.

– Vi er blitt en del av et internasjonalt universitetssamfunn hvor vi opererer og bedømmes etter internasjonale standarder, påpeker Cybulco som også setter sin lit til den unge generasjonen.

– Jeg er imponert over studentene. De forventer mer, og de er mer bevisste enn tidligere, konstaterer hun.

(Artikkelen er skrevet med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord)