Anine Kierulf: - Det bør være lav terskel for å varsle PST

Se lenger nede i saken: - NTNU-ansatte er ikke pliktige å informere ledelsen når man varsler PST om kollegers adferd, sier Bjørn Haugstad.

Spørsmålet er aktualisert etter at tidligere NTNU-førsteamanuensis Øyvind Eikrem fikk se kontakt mellom NTNU-ledere og sikkerhetspolitiet omkring hans person så tidlig som i 2014. Dette er han sterkt kritisk til.

Som Universitetsavisa tidligere har skrevet, hadde PST og NTNU i 2021 en mailutveksling angående Øyvind Eikrem. Tema var blant annet hvorvidt den mye omtalte Facebook-profilen oppfordret til vold. Etter at hovedpersonen selv har fått tilgang til «mappa si» i PST, framkommer det kontakt mellom ledere ved NTNU og sikkerhetspolitiet allerede i 2014. I korrespondansen, som han har latt Khrono få se, omtales et brev Eikrem hadde sendt til tidligere leder for Nasjonal Front i Frankrike, Jean-Marie le Pen.

Khronos reporter har ikke sett brevet, men fått innholdet referert av Eikrem, som selv beskriver brevet som «... av typen takk for sist, det var hyggelig å hilse på deg, håper det står bra til, god sommer og takk for den innsatsen du gjør politisk.»

Kierulf ønsker ikke å kommentere saken spesifikt, siden hun kun kjenner den fra utsida.

Lav terskel

PST kan opprette sak etter en henvendelse fra publikum dersom det er konkret grunn til å tro at henvendelsen er relevant for å forebygge eller etterforske trusler mot nasjonal sikkerhet. Det må alltid være en klar og rettslig forankring for enhver sak som opprettes.

- Generelt sett bør det være lav terskel for å si i fra til PST, sier Anine Kierulf.

Universitetsavisas spørsmål til henne var hvor terskelen bør ligge for når det er legitimt for ledere og ansatte ved et universitet å komme med bekymringsmeldinger til PST vedrørende kollegers adferd. Hvor graverende bør hendelser være for at det skal anses som akseptabelt å melde fra til sikkerhetspolitiet?

Anine Kierulf er i det daglige førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett, Universitet i Oslo. Kierulf ledet en ekspertgruppe nedsatt av daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim med oppdrag å se på hvordan de ansattes akademiske ytringsfrihet kan tydeliggjøres og hvilket ansvar institusjonene har for å verne og støtte den. Rapporten ble lagt fram mars 2022.

- Det fins ingen fasit i situasjoner hvor en leder eller en kollega finner grunn til å kontakte PST, og bekymringer utløst av egne ansatte skaper et dilemma. Bekymringsmeldingen bør være tydelig begrunnet i PSTs formål – bekjempelse av spionasje, terror, eller andre sikkerhetstrusler - og klart formulert. Generelt, med dagens situasjon nasjonalt og internasjonalt, og med eksportkontrollregimet i mente, mener jeg det er viktig at man ikke legger lista for høyt, sier hun.

Godt skjønn

Samtidig minner Kierulf om nødvendigheten av å utvise godt skjønn.

- At noen fremmer kontroversielle synspunkter på provoserende måter, er selvsagt lovlig, og noe vi skal akseptere og leve med. Kobler man som leder inn PST kun fordi man er sterkt uenig med en ansatt, viser man bare at man hverken har satt seg inn i Grunnloven eller arbeidsmiljøloven.

- Om man får en telefon fra PST som inviterer en på samtale på bakgrunn av en bekymringsmelding: I hvilken grad kan man tillate seg å kjenne seg fornærmet, alternativt fått sin ytringsfrihet krenket?

- Det er vanskelig å mene noe om folks krenkbarhet i alminnelighet. Men om du for eksempel surfer innom nettsider som viser bombeoppskrifter, og du gjør det av nysgjerrighet eller fordi du behøver å vite noe om det til for eksempel en forelesning, og noen får nyss om det, og bekymret melder fra: Da går det an å kjenne seg urettferdig behandlet, men samtidig ha forståelse for at PST må gjøre jobben sin. Vi vil jo at PST skal følge med på mulige trusler mot rikets sikkerhet – og sjekke ut at her var det ikke noe farlig likevel.

- Kan varsling til PST misbrukes av en arbeidsgiver som går etter en ansatt?

- Åpenbart. Alle maktmidler kan misbrukes.

Ikke plikt til å informere leder

Direktør for organisasjon og infrastruktur Bjørn Haugstad kjenner ikke til saker om enkeltmedarbeidere hvor det er varslet til PST, opplyser han til UA. Det betyr dog ikke at der ikke kan ha forekommet slike saker: NTNU-ansatte – herunder ledere uti organisasjonen – har ikke plikt til å informere overordnede om at man har levert inn varsel til myndighetsinstanser, for eksempel PST. Dermed sitter ikke NTNU sentralt på noen oversikt over varsler fra ansatte til sikkerhetstjenesten.

NTNU har ikke etablert egne rutiner for situasjoner hvor ledere eller ansatte finner grunn til å varsle om kollegers adferd til PST.

- Men vi har gjennomgått våre varslingsrutiner i allmennhet. Før man eventuelt velger å gå til myndighetsinstanser, innbefattet ordinært politi og PST, har man anledning til å varsle internt, enten ved å gå til leder eller ved å henvende seg til Seksjon for sikkerhet og beredskap. I begge tilfeller vil varsler bli behandlet med fortrolighet, sier Haugstad til UA.

Han minner samtidig om at ansatte har, i henhold til Varslingsrutine for NTNU 4.5.2, mulighet til å varsle direkte til ekstern myndighetsinstans, uten å opplyse om dette i linje.

- I en del situasjoner vil det framstå som nokså rart om man ikke informerer overordnede om at man har varslet. I andre situasjoner vil det være naturlig å ikke informere videre oppover, kommenterer direktøren.

Haugstads råd

- Om en NTNU-ansatt uti organisasjonen leser denne saken, og befinner seg i en situasjon hvor hen vurderer å varsle til PST om en kollegas adferd: Hva er ditt råd til vedkommende?

- Jeg ville gått enten til min leder, eller til leder for Sikkerhet og beredskap, svarer direktøren.

-  Alternativt kan tillitsvalgt eller verneombud gi veiledning, legger han til.

Varslingsordninger kan misbrukes, både av kolleger og av overordnede. Man skal ha velfundert, saklig grunnlag for å varsle på medarbeidere.

- Det er to typer feil vi kan begå her: Varsle én gang for mye, og én gang for lite, sier Haugstad.

Varsler der det ikke fins grunnlag nok kan kjennes ubehagelig for den som blir varslet på.

- Men å holde tilbake et varsel fordi man synes man må vurdere saken grundig selv, er i prinsippet fornærmende mot PST – som, må vi forvente, er fullt kvalifisert til å foreta en balansert vurdering, sier Haugstad.

Den andre feilen, å ikke varsle der man burde varslet, kan få en annen type, svært mye alvorligere, konsekvenser.

- Å varsle en gang for mye får mindre alvorlige konsekvenser enn å varsle en gang for lite, slår OI-direktør Bjørn Haugstad fast. I likhet med Kierulf framholder han at terskelen for å varsle til en instans som PST ikke bør være for høy.

EOS-utvalget

UA har vært i kontakt med PST, og får til svar at man ikke ønsker å gi noen kommentarer i sakens anledning.

PSTs arbeid er underlagt kontroll av Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene (EOS-utvalget). Dette sikrer at saker som opprettes og behandles av PST, skjer i samsvar med lovverket og innenfor rammene av rettssikkerheten. 

UA har vært i dialog med sekretariatsleder for EOS-utvalget med forespørsel om kommentar fra utvalget, men ikke fått positivt svar.

Søksmål

Øyvind Eikrem opplyser i intervjuet med Khrono at han vurderer å søke juridisk bistand for å gjennomgå sin sak på nytt, i lys av opplysningene om tidlig kontakt mellom NTNU og PST. 

Han får ikke sparken. Ledelsen ved NTNU og Øyvind Eikrem har inngått forlik

Universitetsavisa har vært i epostkontakt med Eikrem. Han ønsker ikke å svare på våre spørsmål, som er som følger:

 - Du ble kontaktet av PST i 2014, etter at de mottok henvendelse fra leder ved NTNU. Hvilke har etter din oppfatning opptrådt kritikkverdig her – NTNU, PST, eller begge?

- Har du noen forståelse for at PST velger å be om en samtale med deg på angitte grunnlag?

- Hva angår NTNU: At en medarbeider finner et brev med korrespondanse mellom deg og lederen for Nasjonal Front og på det grunnlag kontakter PST: Er ikke det mulig å forstå, selv om du måtte mene det er en kraftig overreaksjon?

- Kan UA få se brevet stilet til  Nasjonal Fronts Jean Marie le Pen som en kollega av deg fant på en kopimaskin i NTNUS lokaler?

- Hvor mener du terskelen bør ligge for når det er betimelig for ledere/ansatte ved et universitet å kontakte PST for å rapportere om kollegers handlemåte?