Anine Kierulf: - Det bør være lav terskel for å varsle PST
Når er det legitimt for ledere og ansatte ved et universitet å ta kontakt med PST for å varsle om hva man opplever som suspekt adferd fra kolleger?
- Det fins ingen fasit i situasjoner hvor en leder eller en kollega finner grunn til å kontakte PST, og bekymringer utløst av egne ansatte skaper et dilemma, kommenterer Anine Kierulf.Foto: Yngve Vogt/UiO
PST har anledning til å opprette
sak dersom en henvendelse fra publikum gir grunn til å tro at det kan forekomme
handlinger som truer nasjonal sikkerhet, som terrorisme, spionasje eller andre
alvorlige trusler. Dette gjelder særlig der det er behov for å forebygge
straffbare handlinger.
Det er vesentlig forskjell på
forebyggende sak og etterforskning. Etterforskning foregår mer eller mindre
åpent og ivaretas av egen avdeling i PST. En etterforskning må innhente all
informasjon på lik linje med det ordinære politiet. En etterforskning kan ikke
nyttiggjøre seg informasjon fra en forebyggende sak. Forebyggende sak er noe
som PST oppretter internt uten at allmenheten er kjent med dette.
PST kan ikke opprette sak uten
at det foreligger en faktisk og reell grunn til å mistenke at informasjonen kan
knyttes til trusler mot rikets sikkerhet. En vag eller udokumentert påstand vil
normalt ikke være nok til å åpne en etterforskning eller opprette en sak.
Dersom informasjon fra publikum
indikerer at det har skjedd eller kan skje en straffbar handling som PST har
ansvar for å håndtere, kan dette gi grunnlag for å opprette etterforskning.
Dette følger blant annet av straffeprosessloven § 224, som krever «rimelig
grunn til å iverksette etterforskning».
Dersom PST vurderer at et
forhold de blir kjent med innebærer at lovparagrafer er brutt, blir det
opprettet etterforskning. Dette skjer gjerne etter mottak og vurdering av
informasjon opp til og med gjennom en forebyggende sak.
PST legger til rette for at
publikum kan melde inn bekymringer eller tips via sikre kanaler, inkludert
muligheten til å varsle anonymt. Selv om en anonym henvendelse kan være grunnlag
for å se nærmere på en sak, vil PST normalt søke å verifisere informasjonen før
det tas videre skritt.
Kilder: Politiloven, Straffeloven, Instruks for Politiets sikkerhetstjeneste (PST-instruksen)
Se lenger nede i saken: - NTNU-ansatte er ikke pliktige å informere ledelsen når man varsler PST om kollegers adferd, sier Bjørn Haugstad.
Spørsmålet er aktualisert etter at tidligere NTNU-førsteamanuensis Øyvind
Eikrem fikk se kontakt mellom NTNU-ledere og sikkerhetspolitiet omkring
hans person så tidlig som i 2014. Dette er han sterkt kritisk til.
Som Universitetsavisa
tidligere har skrevet, hadde PST og NTNU i 2021 en mailutveksling angående
Øyvind Eikrem. Tema var blant annet hvorvidt den mye omtalte Facebook-profilen
oppfordret til vold. Etter at hovedpersonen selv har fått tilgang til «mappa si»
i PST, framkommer det kontakt mellom ledere ved NTNU og sikkerhetspolitiet
allerede i 2014. I korrespondansen, som han har latt Khrono
få se, omtales et brev Eikrem hadde sendt til tidligere leder for Nasjonal Front i
Frankrike, Jean-Marie le Pen.
Khronos reporter har ikke sett brevet, men fått innholdet
referert av Eikrem, som selv beskriver brevet som «... av typen takk for sist,
det var hyggelig å hilse på deg, håper det står bra til, god sommer og takk for
den innsatsen du gjør politisk.»
Kierulf ønsker ikke å kommentere saken spesifikt, siden hun
kun kjenner den fra utsida.
Lav terskel
PST kan opprette sak etter en henvendelse fra publikum
dersom det er konkret grunn til å tro at henvendelsen er relevant for å
forebygge eller etterforske trusler mot nasjonal sikkerhet. Det må alltid være
en klar og rettslig forankring for enhver sak som opprettes.
- Generelt sett bør det være lav terskel for å si i fra til
PST, sier Anine Kierulf.
Universitetsavisas spørsmål til henne var hvor terskelen bør
ligge for når det er legitimt for ledere og ansatte ved et universitet å komme
med bekymringsmeldinger til PST vedrørende kollegers adferd. Hvor graverende
bør hendelser være for at det skal anses som akseptabelt å melde fra til
sikkerhetspolitiet?
Anine Kierulf er i det daglige førsteamanuensis ved
Institutt for offentlig rett, Universitet i Oslo. Kierulf ledet en
ekspertgruppe nedsatt av daværende forsknings- og høyere utdanningsminister
Henrik Asheim med oppdrag å se på hvordan de ansattes akademiske ytringsfrihet
kan tydeliggjøres og hvilket ansvar institusjonene har for å verne og støtte
den. Rapporten
ble lagt fram mars 2022.
- Det fins ingen fasit i situasjoner hvor en leder eller en
kollega finner grunn til å kontakte PST, og bekymringer utløst av egne ansatte
skaper et dilemma. Bekymringsmeldingen bør være tydelig begrunnet i PSTs formål
– bekjempelse av spionasje, terror, eller andre sikkerhetstrusler - og klart
formulert. Generelt, med dagens situasjon nasjonalt og internasjonalt, og med
eksportkontrollregimet i mente, mener jeg det er viktig at man ikke legger
lista for høyt, sier hun.
Godt skjønn
Samtidig minner Kierulf om nødvendigheten av å utvise godt skjønn.
- At noen fremmer kontroversielle synspunkter på
provoserende måter, er selvsagt lovlig, og noe vi skal akseptere og leve med. Kobler
man som leder inn PST kun fordi man er sterkt uenig med en ansatt, viser man
bare at man hverken har satt seg inn i Grunnloven eller arbeidsmiljøloven.
- Om man får en telefon fra PST som inviterer en på samtale
på bakgrunn av en bekymringsmelding: I hvilken grad kan man tillate seg å
kjenne seg fornærmet, alternativt fått sin ytringsfrihet krenket?
- Det er vanskelig å mene noe om folks krenkbarhet i
alminnelighet. Men om du for eksempel surfer innom nettsider som viser
bombeoppskrifter, og du gjør det av nysgjerrighet eller fordi du behøver å vite
noe om det til for eksempel en forelesning, og noen får nyss om det, og
bekymret melder fra: Da går det an å kjenne seg urettferdig behandlet, men
samtidig ha forståelse for at PST må gjøre jobben sin. Vi vil jo at PST skal
følge med på mulige trusler mot rikets sikkerhet – og sjekke ut at her var det
ikke noe farlig likevel.
- Kan varsling til PST misbrukes av en arbeidsgiver som går
etter en ansatt?
- Åpenbart. Alle maktmidler kan misbrukes.
Ikke plikt til å informere leder
Direktør for organisasjon og
infrastruktur Bjørn Haugstad kjenner ikke til saker om enkeltmedarbeidere hvor
det er varslet til PST, opplyser han til UA. Det betyr dog ikke at der ikke kan
ha forekommet slike saker: NTNU-ansatte – herunder ledere uti organisasjonen –
har ikke plikt til å informere overordnede om at man har levert inn varsel til
myndighetsinstanser, for eksempel PST. Dermed sitter ikke NTNU sentralt på noen
oversikt over varsler fra ansatte til sikkerhetstjenesten.
NTNU har ikke etablert egne rutiner
for situasjoner hvor ledere eller ansatte finner grunn til å varsle om
kollegers adferd til PST.
- Men vi har gjennomgått våre
varslingsrutiner i allmennhet. Før man eventuelt velger å gå til
myndighetsinstanser, innbefattet ordinært politi og PST, har man anledning til
å varsle internt, enten ved å gå til leder eller ved å henvende seg til Seksjon for sikkerhet og beredskap.
I begge tilfeller vil varsler bli behandlet med fortrolighet, sier Haugstad til UA.
Han minner samtidig om at
ansatte har, i henhold til Varslingsrutine
for NTNU 4.5.2, mulighet til å varsle direkte til ekstern myndighetsinstans,
uten å opplyse om dette i linje.
- I en del situasjoner vil det framstå
som nokså rart om man ikke informerer overordnede om at man har varslet. I
andre situasjoner vil det være naturlig å ikke informere videre oppover,
kommenterer direktøren.
Haugstads råd
- Om en NTNU-ansatt uti organisasjonen
leser denne saken, og befinner seg i en situasjon hvor hen vurderer å varsle
til PST om en kollegas adferd: Hva er ditt råd til vedkommende?
- Jeg ville gått enten til min
leder, eller til leder for Sikkerhet og beredskap, svarer direktøren.
- Alternativt kan tillitsvalgt eller verneombud gi
veiledning, legger han til.
Varslingsordninger kan
misbrukes, både av kolleger og av overordnede. Man skal ha velfundert, saklig
grunnlag for å varsle på medarbeidere.
- Det er to typer feil vi kan begå
her: Varsle én gang for mye, og én gang for lite, sier Haugstad.
Varsler der det ikke fins
grunnlag nok kan kjennes ubehagelig for den som blir varslet på.
- Men å holde tilbake et varsel
fordi man synes man må vurdere saken grundig selv, er i prinsippet fornærmende
mot PST – som, må vi forvente, er fullt kvalifisert til å foreta en balansert
vurdering, sier Haugstad.
Den andre feilen, å ikke varsle
der man burde varslet, kan få en annen type, svært mye alvorligere,
konsekvenser.
- Å varsle en gang for mye får mindre
alvorlige konsekvenser enn å varsle en gang for lite, slår OI-direktør Bjørn
Haugstad fast. I
likhet med Kierulf framholder han at terskelen for å varsle til en instans som
PST ikke bør være for høy.
EOS-utvalget
UA har vært i kontakt med PST, og får til svar at man ikke ønsker å gi noen kommentarer i sakens anledning.
PSTs arbeid er underlagt
kontroll av Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og
sikkerhetstjenestene (EOS-utvalget). Dette sikrer at saker som opprettes og
behandles av PST, skjer i samsvar med lovverket og innenfor rammene av
rettssikkerheten.
UA har vært i dialog med sekretariatsleder for EOS-utvalget med forespørsel om kommentar fra utvalget, men ikke fått positivt svar.
Søksmål
Øyvind Eikrem opplyser i intervjuet med Khrono at han vurderer å søke juridisk bistand for å gjennomgå sin sak på
nytt, i lys av opplysningene om tidlig kontakt mellom NTNU og PST.
Universitetsavisa har vært i epostkontakt med Eikrem. Han ønsker ikke å svare på våre spørsmål, som er som følger:
- Du ble kontaktet
av PST i 2014, etter at de mottok henvendelse fra leder ved NTNU. Hvilke har
etter din oppfatning opptrådt kritikkverdig her – NTNU, PST, eller begge?
- Har du noen forståelse for at PST velger å be om en
samtale med deg på angitte grunnlag?
- Hva angår NTNU: At en medarbeider finner et brev med
korrespondanse mellom deg og lederen for Nasjonal Front og på det grunnlag
kontakter PST: Er ikke det mulig å forstå, selv om du måtte mene det er en
kraftig overreaksjon?
- Kan UA få se brevet stilet til Nasjonal Fronts Jean Marie le Pen som en kollega av deg fant på en kopimaskin i NTNUS lokaler?
- Hvor mener du terskelen bør ligge for når det er betimelig
for ledere/ansatte ved et universitet å kontakte PST for å rapportere om
kollegers handlemåte?