Om professorale spissformuleringer og kanselleringskultur

I en ytring tar professor emeritus Per Arne Bjørkum Kierulf-utvalgets rapport til inntekt for sitt syn, som er at en professor ikke kan uttale seg om saksforhold utenfor eget fagfelt qua professor. Professor Kristian Gundersen tar Kierulf-utvalget til inntekt for motsatt syn. Om man dukker ned i rapporten er det nærliggende å konkludere med at begge professorene tar feil.

Bjørkum tar Kierulf-utvalget til inntekt for sitt synspunkt, som er at «når en professor signerer med sin akademiske tittel, skal vedkommende holde seg strengt til sitt fag.» I en twitter-replikk skriver Gundersen at «dette er bare tull. Kierulfutvalget sier omtrent det motsatte av hva Bjørkum sier her.»

La oss konsultere fasit.

I rapportens kapittel 6.3, «Hva akademikere kan uttale seg om som vitenskapelig ansatte» finner vi blant annet følgende, og vi bringer avsnittet in extensio:

«Rettslig sett står de derfor fritt til å uttale seg om det de vil, hvordan de vil. Selv slurvete formidling om fag den ansatte ikke har noen kompetanse i, kan rettslig sett fremsettes med tittel og institusjonstilknytning. Som hvis en marinbiolog undertegner subjektive påstander om fortetting i det villastrøket hun tilfeldigvis bor i, med professortittel. Det har den nedside at offentligheten kan bli forledet av tilsynelatende professoral tyngde, men den oppside at den får innsyn i hvor mye rart folk kan mene, og hvordan, selv om de har tung akademisk utdannelse.»

Uthevelsen står undertegnede for. Også setningen etter fortjener uthevelse. Det fins grenser for hvilke professorale ytringer man slipper unna med uten at leserne i beste fall trekker på smilebåndet: For en del år siden skrev en NTNU-professor et innlegg i Adresseavisen hvor han gikk i rette med den kommunale etaten som har ansvar for å kjøre løypemaskinene i Bymarka. Professoren hadde gått seg en skitur en første juledags morgen, og blitt utsatt for den forsmedelige opplevelsen å måtte gå opp sporet på egenhånd. Innlegget var signert N N, «professor.»

Anine Kierulf mener selv at i utgangspunktet bør man kunne signere alle ytringer med tittel og arbeidssted. Likevel formaner hun til en viss tilbakeholdenhet om man ytrer seg om tema langt utenfor eget fagfelt.

Spørsmålet er senest aktualisert i en ytring Embla Imset, publisert i Khrono, hvor hun går i rette med UiO-professor Kristian Gundersen fordi han etter hennes oppfatning (mis)bruker sin professortittel for å underbygge og støtte noen av postulatene til den kontroversielle canadiske psykologen Jordan Peterson. «Jeg mener det er helt feil at en professor ansatt ved UiO bruker sin tittel på å underbygge sin autoritet og gi sine meninger tyngde, spesielt når dette brukes til å fremme støtte til problematiske figurer som Peterson», skriver hun.

Imset, som er masterstudent ved Universitetet i Oslo, stanser ikke her. «Hvis det er slik at Gundersen faktisk støtter uttalelsene fra Peterson jeg trekker frem i denne kronikken, vil jeg gå så langt som å si at det er svært problematisk at han er ansatt ved UiO og får undervise studenter» skriver hun videre.

I sitt tilsvar karakteriserer Gundersen Imsets ytring som et forsøk på kansellering. Selv adresserer masterstudenten problemstillingen i sitt opprinnelige innlegg: «Selvsagt skal Gundersen som privatperson få uttale seg slik han vil. Men at han bruker sin stillingstittel som professor ved UiO til å underbygge og gi tyngde til sin støtte av Petersons kontroversielle postulater kan tyde på rolleforvirring fra Gundersens side.»

Dermed er vi tilbake til utgangspunktet. Når er det greit at en debattant signerer sine ytringer med professortittelen (samt, i forlengelsen, førsteamanuensis, forsker, post.doc, ph.d-kandidat)?

Kanskje ligger svaret innbakt i sitatet referert ovenfor: Ved ukritisk bruk av egen professortittel får leserne «innsyn i hvor mye rart folk kan mene, og hvordan, selv om de har tung akademisk utdannelse.»

Det som i det minste bør være nokså klart, er at dersom en debattant fremmer kontroversielle synspunkter som professor ved et navngitt universitet, må man faktisk godta at en som studerer samme fag, samme sted, sier at hun ikke er bekvem med å ha ham som foreleser. Gundersen er en tøff debattant, som bør kunne leve med at noen mener hans meninger gjør det problematisk å ha ham som foreleser. Går man hardt ut, får man faktisk tåle litt selv. Alternativet er at professoren kansellerer studenten.