Kierulf-utvalgets rapport legges fram onsdag 30. mars

Rapporten skulle opprinnelig bli presentert mandag denne uka, men ble utsatt fordi Kierulf ble smittet av korona.

En ekspertgruppe ledet av Anine Kierulf ble nedsatt av regjeringen Solberg i fjor høst for å se på hvordan de ansattes akademiske ytringsfrihet kan tydeliggjøres og hvilket ansvar institusjonene har for å verne og støtte den.

Ekspertgruppen fikk som mandat blant annet å vurdere om, og i så fall hvordan, UHR-loven bør endres for å tydeliggjøre de ansattes akademiske ytringsfrihet, og institusjonenes ansvar for og muligheter til å verne og støtte denne.

Ekspertgruppen skulle også vurdere om det er nødvendig med ytterligere regulering av forholdet mellom ytringsfrihet, akademisk frihet og ansattes og arbeidsgiveres ansvar, for eksempel etter arbeidsmiljøloven. Gruppen fikk dessuten i oppgave å beskrive mulige trusler mot akademisk frihet, blant annet med utgangspunkt i internasjonale utviklingstrekk.

LES OGSÅ Bjørn Haugstad: Kierulf-utvalget kommer i rett tid

Medlemmene av ekspertgruppen er:

Anine Kierulf (leder), førsteamanuensis UiO/spesialrådgiver Norges institusjon for menneskerettigheter

Gunnar Bovim, rådgiver, NTNU

Saira Basit, visedekan, Forsvarets høgskole

Sofie Høgestøl, førsteamanuensis, UiO

Magnus Dybdahl, fag- og forskningspolitisk ansvarlig, Norsk studentorganisasjon (NSO)

Vidar Helgesen, direktør Nobelstiftelsen, Stockholm

- Må tolke hverandre i beste mening

I et intervju med Universitetsavisa i fjor høst ble Kierulf bedt om å si noe om hvor sterk bør akademikeres ytringsfrihet være.

- Den bør være svært sterk. Akademikere sitter på kunnskap som andre ikke har. Den er det viktig at de får formidlet, til hverandre eller til breddeoffentligheten, på det vis de anser mest hensiktsmessig.

- Hva er den største trusselen mot ytringsfrihet i akademia?

- Det må være at folk ikke tolker hverandre i beste mening. Man må ikke nødvendigvis ville hverandre vel, men man må ville gjøre hverandres argumenter så gode som mulig.

- Du arbeider selv ved universitetet, og foreleser for studenter. Opplever du forskjeller mellom yngre (studenter) og eldre (kolleger) når det gjelder hvor mye man tåler av uenighet og meningsmotstand?

- Jeg tror det er større grad av sensitivitet i hvordan man omgås språket. Dette er ikke forskningsbasert kunnskap fra min side, bare anekdotisk fundert. Men jeg har hørt kolleger si at både de og studentene tenker mer igjennom hvordan de formulerer seg nå enn før. Dette kan være både positivt, ved at man er mer gjennomtenkt, og negativt, ved at man er reddere for å ytre seg.

Kan kansellering forsvares?

- «Cancel culture» - scenenekt på norsk: Kan det forsvares?

- Hvis man tror på ytringsfrihet, er scenenekt i sin reneste form vanskelig å forsvare. Man kan forvente, endog kreve, at akademiske ytringer holder en viss kvalitet. Men å nekte ytringer på basis av at de er kontroversielle innebærer et demokratisk problem. Det man sier da, er at man frykter at de andre – de som ikke er så oppvakte som en selv – kan forledes eller forderves ved å høre disse ytringene, og derfor ikke må utsettes for dem. Argumenter skal høres, ikke forties.

- Hva med begrepet «ytringsansvar?»

- Om man med det begrepet mener at noen skal diktere at andre må avstå fra å si ting som er innenfor lovverket å si, så er det problematisk. Om ordet anvendes i betydningen at vi alle har et ansvar for at den offentlige samtalen fungerer konstruktivt og fremmer en god samtale, er jeg for ytringsansvar, sa Kierulf i intervjuet høsten 2021.