Jurister reagerer på at styremøtet lukkes: Ikke vanlig å begrunne slik
Jurist i presseforbundet reagerer på begrunnelsen. Professor Jon Olaf Olaussen, som sa at Borg må gå, sier han har forståelse for at møtet lukkes ut av hensyn til det menneskelige.
Arkivfoto: Styremøte 6. mars 2023, om campussamling.Foto: Tore Oksholen
Fredag kl 0900-1030 vil det avholdes et ekstraordinært digitalt styremøte ved NTNU. Styremøtet vil handle om rektors håndtering av kjernekraftdebatt i norsk media.
Universitetsavisa spurte styremedlemmene hva de vil ha svar på under fredagens møte. Les mer her.
Det har stormet rundt rektor ved NTNU, Anne Borg, etter at hun offentlig refset de to NTNU-forskerne Jonas Kristiansen Nøland og Martin Nødland Hjelmeland.
Universitetsavisa har vært i kontakt med styreleder Remi Eriksen med spørsmål om hvorfor deler lukkes og hvorvidt dette har vært omdiskutert i styret. Eriksen svarer følgende:
«Vi lukker møtet i hht forv.l. paragraf 13.1 for å ha mulighet til å drøfte personlige forhold.»
- Veldig rar begrunnelse
Sindre Granly Meldalen, jurist i Norsk presseforbund, sier det er veldig rart å lukke møtet med en slik begrunnelse.
- Alt som er kjent ved denne saken, handler om hennes utøvelse av jobben. Det er ikke noe av det som har kommet fram, som handler om personlige forhold, sier Meldalen til UA.
Typiske årsaker til å bruke denne paragrafen ville vært om det kom fram helseopplysninger, eller dersom man var innblandet i en straffesak.
- Hvordan en rektor har skjøttet sitt verv, vil ikke anses som personlige forhold, fastslår Meldalen.
Han mener denne saken må gå for åpne dører.
- Det er vanskelig å skjønne at de vil lukke dørene. I Justisdepartementets veileder for offentlighetsloven står det også at hvordan offentlig ansatte har opptrådt veldig sjeldent er taushetsbelagt. Og spesielt når det gjelder personer i lederstillinger, sier han.
- I utgangspunktet mener jeg de ikke kan tenke sånn. Man kan lukke dørene hvis saken man skal behandle er underlagt taushetsplikt, ikke fordi man kanskje kan omdefinere den underveis. Da må de heller lukke dørene dersom de får behov for å diskutere personlige forhold, sier Vidar Strømme, ansvarlig for ytringsfrihetsarbeidet i Norges institusjon for menneskerettigheter til avisa.
Også professor i juss Jan Fridthjof Bernt mener at bruken av forvaltningslovens paragraf om taushetsplikt ikke er korrekt.
Tror hun går
Professor Jon Olaf Olaussen ved NTNU Handelshøyskolen etterspurte styret etter UAs avsløring torsdag sist uke. Han var klar på at det må bli konskevenser for rektor og at hun må gå av.
Han er ikke overrasket over at de velger å lukke deler av det ekstraordinære styremøtet på fredag.
- Det er menneskelige hensyn i saken som gjør at det er fornuftig å lukke møtet, spesielt hvis Anne Borg velger å gå i slutten av møtet. Selv om jeg gjerne skulle vært flue på veggen.
- Tror du det blir utfallet av møtet?
- Ja, jeg synes det er veldig rart hvis utfallet ikke blir at Anne Borg velger å trekke seg, eller får beskjed fra styret om å gå, med tanke på alvorlighetsgraden i saken. Hun burde hatt en ryggmargsrefleks som slo inn da hun ble kontaktet av NHO og Norsk Industri, og hun burde lagt all fakta på bordet med en gang når pressen fanget opp saken.
Krisehåndteringen i etterkant har også vært under enhver kritikk, sier Olaussen.
- Jeg håper at Anne Borg har gode folk rundt seg nå, for det må være fryktelig å stå i dette, men så langt virker det ikke som at rådene hun har fått har vært særlig gode, sier han.
I avtalen erklæres blant annet om intensjon om «å utvikle felles budskap og gjennomføre koordinerte kommunikasjonstiltak i sammenheng med viktige politiske prosesser».
Slik redegjør NTNU for mediedekningen i styrepapirene:
Fase 1: Kritisert for å sette grenser for akademisk ytringsfrihet
Frem til torsdag 7.12 fokuserte media på at det var overraskende at rektor gikk ut med offentlig kritikk av formuleringene til de to forskerne i DN-intervjuet. Fra flere kanter ble rektor kritisert for å forsøke å sette grenser for ansattes akademiske ytringsfrihet og at hun, av alle, burde vite at de de to vitenskapelige ansatte ikke snakket på vegne av NTNU.
Fase 2: Kritisert for å ha latt seg presse og ikke snakke med de vitenskapelig ansatte i forkant av innlegget i DN
Universitetsavisa krevde onsdag 6.12 innsyn i all korrespondanse, inklusive eposter og SMS’er, mellom NTNU-ledelsen på nivå 1 og representanter fra NHO om saken. Dokumentasjonen ble utlevert 7.12 (vedlegg 1) og samme kveld publiserte avisa innholdet i tekstmeldingene mellom rektor og nestleder i NHO og en direktør i Norsk Industri som anses som bestillere av rapporten de vitenskapelige ansatte ved NTNU kritiserte.
Dette førte til kritikk av NHO-lederne fra flere hold for å legge utilbørlig press på rektor. Anne Borg ble på sin side kritisert for å ha latt seg presse av industrien. Rett etter ble det også reist spørsmål om hvorfor rektor ikke hadde hatt dialog med de to vitenskapelige ansatte under prosessen som ledet fram til innlegget i DN.
Fase 3: Rektor beklager og fremhever viktigheten av akademisk ytringsfrihet
Samtidig med at tekstmeldingene ble publisert i UA om kvelden 7.12 beklaget rektor til avisa at hun hadde kritisert forskernes ordbruk. Beklagelsen ble gjentatt i et intervju med Khrono 8.12, og i et leserinnlegg som hun 9.12 sendte til flere aviser. Leserinnlegget ble samme dag også publisert i en melding på Innsida, NTNUs intranett.
Oppdatert 12.12 kl.15.30 med kommentarer fra Sindre Granly Meldalen og Jon Olaf Olaussen.