- Tar du bort kritikken, gjør du universitetet uinteressant

Det hefter noe nær skjebnebestemt ved Bjørn Haugstads relasjon til NTNU. For sytten år siden ble han intervjuet i Universitetsavisa sittende på en krakk utenfor Cafe Sito, da som nylig avgått statssekretær. Noen år senere blir han statssekretær på nytt, påtar seg jobben med å drive gjennom strukturreformen som bygde om landets akademiske topografi - før han nå, lett gråhåret, tiltrer som «superdirektør» ved det universitetet som ifølge ham selv muliggjorde nevnte strukturreform.

Vi begynner med slutten.

- I det UA-intervjuet fra 2005, der lufter du noen gøyale karakteristikker av deg selv – du omtaler deg som «nokså grinete» så vel som «faglig arrogant.» Er vi der fremdeles?

- Vel. I en jobb jeg hadde ved et annet norsk universitet (UiO, red.anm.) pleide jeg å si at man gikk gjennom hele menneskets følelsesregister i løpet av en normal arbeidsdag. Så grinete kan nok passe til tider. Hva faglig arrogant angår så liker jeg å tenke at jeg har modnet litt med årene.

Direktør - tittel og innhold

Begrepet «superdirektør» er blitt nevnt ved formuleringen av instruksen til jobben Haugstad begynner på i neste uke. Jobbene til organisasjonsdirektøren og økonomidirektøren er slått sammen til én, knadd om litegrann, til «direktør for organisasjon og infrastruktur.» Så får vi se hvilken tittel han blir titulert med i det daglige. Kanskje blir den interne sjargongen DOI. Uansett – denne jobben er noe han ønsker seg – direktør ved universitetet, som takket være nevnte strukturreform, nå er landets største, tyngste og mest komplekse universitet.

- Om ikke NTNU hadde bestemt seg for å aksle ledertrøya her, og sa at dette var noe man ønsket, ville ikke denne reformen vært i nærheten av å bli det den ble, kommenterer Haugstad i dag.

- Hvorfor søkte du jobben?

- Jeg tror noe som pirrer er at NTNU er et godt universitet med ambisjoner om å bli enda bedre, og som ikke henfaller til selvtilfredshet. Det å være stolt av sine resultater, men samtidig ha ambisjoner om å bli bedre, mener jeg er helt essensiell del av kultur for kvalitet.

- Hva er forskjellen på din jobb og en vanlig universitetsdirektørs?

- Først og fremst rektor, som ved NTNU er tilsatt. I den tradisjonelle modellen med valgt rektor opplever man tidvis å havne i gråsoner med uklar autoritetsfordeling. Det slipper vi her. Min jobb er tydelig for meg. Jeg kommer til å jobbe på mandat fra rektor. Hun er min leder. Denne rolleklarheten gjør jobben mer attraktiv for meg.

- For å ta det med en gang: Du kommer til å ukependle, familien blir boende i Oslo, NTNU betaler reiseutgiftene dine. UA publiserte nyss en oversikt over NTNU-lederes reisestatistikk. Du kommer ventelig til å drive opp statistikken over lederes flyreiser ved neste årsskifte?

- Ja, det stemmer. Det var aldri aktuelt å be kone og tenåringsdatter flytte fordi jeg tok denne jobben. Hverken pendling i seg selv eller klimaavtrykket var argumenter for å ta jobben, for å si det forsiktig.

- Du kan jo ta toget?

- Jeg trives godt på toget, men å skulle bruke mandag og fredag på tog er neppe mulig å kombinere med jobben.

På rett side av politikken

I tida før UA fant fram til Haugstads navn som den som ble innstilt til jobben, drodlet vi med noen innsidere om hvilke egenskaper personen som skal bekle funksjonen bør ha. Blant annet følgende: Denne direktøren må ha dyp forståelse av universitetspolitikk, både for å forstå politikken og for å ikke bli universitetspolitiker selv. Den jobben ligger hos rektor.

En statssekretær kjenner politikk, og kjenner funksjonen som lederens høyre hånd.

- Blir du som en sersjantmajor som, når rektor peker med hele hånda, sørger for å bevege avdelingen i utpekt retning?

- Du kan gjerne bruke det bildet. Så er det jo sånn at jeg nok ikke hadde søkt denne jobben om ikke jeg hadde trodd at rektor etterspør min helhetlige kompetanse og evne til å se universitetet i en samfunnsmessig kontekst.

- En av de tingene du skal husholde med, er NTNUs økonomi. I overfor nevnte intervju fra 2005 forsvarte du din grinete uttalelse om NTNUs uvane med å oppbevare altfor mye penger i madrassen. Nå sliter NTNU med et mange ganger større underforbruk. Noen tanker om hva å gjøre?

- Jeg skal vokte meg vel for å mene for mye om hva som kan gjøres før jeg har satt meg inn i saken. To små kommentarer kan du likevel få: For det første må vi konstatere at når problemet vedvarer etter et par tiår, så tyder det på at det ikke finnes enkle løsninger. For de andre tror jeg en delforklaring er at universitetene er forsiktige med å bruke penger. Vi vil være sikre på at pengene kommer til god anvendelse. Det er en holdning som fortjener ros. Men, klarer vi ikke bruke bevilgningen kan noen komme på tanken at vi får for høy bevilgning.

Gi og ta kritikk

Vårt intervju med NTNUs nye toppdirektør (vi holder oss til den tittelen inn til videre) preges både av Haugstads ideologiske engasjement og av hans strev etter å ikke komme med universitetspolitiske uttalelser. Det ideologiske først.

- Det har vært, og er, en god del konflikter rundt om ved NTNU. Motsetningene handler om fag så vel som personer. De har fått holde på over år. Din jobb vil ventelig også å være ‘trouble shooter’. Hva vil du gjøre for å hindre at konflikter får vokse og utvikle seg over år i stadig mer destruktiv retning?

- For det første: Et universitet uten konflikt er et dødt universitet. Kritikk er en grunnleggende del av arbeidsformen i forskning. Man utvikler seg gjennom kritikk. Fjerner man den, gjør man universitetet uinteressant, innen forskning men også utdanning. Studentene må lære seg å utøve og tåle konstruktiv kritikk. Universitetet er den institusjonen i verden som skal kunne denne kunsten best. Da blir det selvsagt bråk en gang iblant.

Universitetet er befolket av mennesker. Å forvente at man som forsker skal være kritisk, samtidig som medarbeider være lydig – det skjer ikke, slår Haugstad fast.

- Det er deprimerende når faglig kritikk, uenighet og konkurranse om ressurser degenerer til verbal gjørmebryting som ikke er universiteter verdig. Det er en mager trøst at utfordringen er velkjent i mange tiår ved universiteter over hele verden.

Det er her han peker mot instituttlederen. Så når UA refererer begrepet trouble shooter, vil han mye heller bidra til å bygge en kultur for å håndtere konflikter før de eskalerer.

- For dette må skje lokalt, ved instituttene. Og instituttlederne har utrolig krevende og komplekse jobber. Det er de som er brennpunktene for å håndtere slike konflikter. Samtidig må instituttlederne være trygge på at de har nødvendig støtte.

Haugstad viser til undersøkelser av hva som karakteriserer fremragende forskningsmiljøer. Komboen av høy toleranse for kritikk kombinert med stor grad av kollegial trygghet er en nøkkelfaktor.

NTNU, ytringsfrihet og Ekrem

- Noen av konfliktsakene, ikke minst NTNUs håndtering av Øyvind Eikrem, har fått endel til å stille spørsmål ved ytringsfrihetens kår ved universitetet. Er det grunn til bekymring?

Hadde du spurt for fire år siden om ytringsfriheten er truet på universiteter i Norge så ville jeg svart at vi antagelig er ganske motstandsdyktige mot trendene vi har sett i USA, drevet fra begge sider av den politiske skalaen. Nå er jeg mindre sikker. Jeg tror Kierulf-utvalget kommer i akkurat rett tid. Jeg har ikke grunn til å mene at ytringsfriheten ved NTNU er annerledes enn ved andre norske universiteter.

- Burde denne saken vært håndtert annerledes?

- Det ville være respektløst ovenfor saken og de involverte i saken om jeg uttaler med om Eikrem-saken før jeg får satt meg skikkelig inn i den. En åpenbar observasjon fra utsiden er at den har vært krevende. Dermed er det også viktig å lære mest mulig av den, og av andre konfliktsaker. Akkurat hva den lærdommen er skal jeg som sagt være forsiktig med.

Faktaundersøkelser

- Hva med faktaundersøkelser, som har vært et yndet verktøy for konfliktløsning ved NTNU – synes du det er et bra verktøy?

- Jeg vet ikke, svarer Haugstad, for deretter å gå inn i intervjuets lengste stilleperiode. Til slutt:

- Jeg vil ikke avskrive noe som helst. Vi må være veldig påpasselige med hvordan går inn i slike situasjoner her. All respekt for jurister, men jeg mener vi skal være forsiktige med å rettsliggjøre det mellommenneskelige.

- Studentene må lære seg både å bedrive kritikk på en bra måte, sier du – og de må evne å ta imot kritikk. Hvordan står det til med den evnen i dag? Vi har disse nyordene – scenenekt, trigger warnings, woke ...

- Det er veldig skummelt om ikke universitetene skal fortsette å være arenaer hvor man kan diskutere krevende spørsmål, da gjerne med mennesker som har verdenssyn man overhodet ikke deler: Om det ikke kan skje ved universitetene, hvor skal det da skje?

Vikens skjebne

Som statssekretær drev Haugstad gjennom en fusjonsbølge i UA-sektoren. Andre deler av regjeringen han tilhørte drev gjennom en fusjonsbølge innen fylkessektoren. Der er reversen koplet inn. Innen akademia har Senterpartiminister Ola Borten Moe signalisert nokså tydelig at det skal satses på desentralisering innen høyere utdanning.

- Hvor redd er du for at NTNU skal lide Vikens skjebne?

- Om jeg kjenner godt etter: Ikke redd i det hele tatt. Dagens NTNU er veldig sterkt forankret i delinstitusjonene. Fusjonen ble drevet gjennom med stor styrke fra de fusjonerende høyskolene i Gjøvik, Ålesund og Trondheim. For øvrig liker jeg ved ulike anledninger å minne om at Gjøvik Senterparti-lag støttet helhjertet opp om fusjonen.

En mulig Viken-skjebne kunne teoretisk tenkes, funderer NTNUs tiltredende direktør, om campusene i Gjøvik og Ålesund skulle kjenne seg forfordelt hva oppmerksomhet og ressurstilgang angår.

- Mitt inntrykk er det motsatte, sier Haugstad.

Detaljstyring og magrere budsjetter

I sin nye jobb må den tidligere statssekretæren håndtere effektene av samme departements politikk, nå under en annen ledelse. Hva tenker han om signalene som kommer om økt detaljstyring av UH-sektoren? Disse signalene kommer fra både UHR så vel som fra Ola Borten Moe selv.

- Jeg tenker at om vi får en situasjon med økt detaljstyring kombinert med stagnerende budsjetter, da blir det krevende.

- Det kan se ut til at det er akkurat den situasjonen som venter der foran?

- Om man leser Finansdepartementets perspektivmelding ser man at det nok blir trangere tider, ja. Jeg merker meg for øvrig at den nye regjeringen har lagt inn en tillitsreform i sin politiske plattform, og fjernet noen styringsindikatorer. Det er flere ting som gjør at vi kan forvente oss en avholdenhet i detaljstyring, sier Haugstad, og legger så til:

- Så må man forholde seg til at denne regjeringen har gått til valg på å få til endel saker.

- Og da må man ikke bli sjokkert over at regjeringen og dens statsråder faktisk tenker å forsøke å gjennomføre ting de sa de ville gjøre?

- Ja. Senterpartiet har sagt at de vil ha høyere utdanning i hele landet. Så får vi se hva det innebærer i praksis – universitet på hvert et nes vil jo bli veldig dyrt. Men om det omsatt i praktisk politikk betyr at uansett hvor i landet man bor så skal man ha mulighet til å ta høyere utdanning, da er det en forventning universitetene og høyskolene må ta på alvor. Og som jeg mener ikke står i motsetning til politikken jeg var med å gjennomføre.

- Vi må innom ABE-reformen som snarest. Du har forsvart den iherdig over årene, blant annet i UA. Nå er den historie, siden den nye regjeringen vil erstatte disse kuttene med noe annet vi foreløpig ikke riktig vet hva er. Uansett: Mener NTNU-direktør Haugstad at ABE bør skrotes i alle sine former?

Her legger tidligere høyrepolitiker Haugstad ut på en lengre rekapitulering av sin argumentasjon for reformen. Den hopper vi ganske enkelt over, og nøyer oss med å referere NTNU-direktør Haugstads konsise svar:

- I den grad det var noe slakk i NTNUs systemer så tror jeg vi kan være ganske trygge på at den slakken er borte, og vel så det.