-Den som tar opp dette offentlig vil bli korsfestet øyeblikkelig

Ulike grader av ytringsfrykt og forsiktighet er mye mer utbredt ved universitetene enn de fleste aner.

Det hevdet professor emeritus Johan Storm da han åpnet Akademisk forums sparsomt besøkte debattmøte om akademisk ytringsfrihet denne uken. Møtet var delvis en reprise av møtet om ytringsfrihet og ytringsangst i februar. Men denne gangen deltok også rektorene Svein Stølen og Tor Grande.

Særlig den ene av de to ble møtt med utfordrende spørsmål fra både møteleder, panelet og salen.

Denne saken var opprinnelig publisert i Uniforum 

Foreslo kartlegging

Knapt noen vanlige universitetsansatte våger å ytre seg så fritt som de burde. Årsaken er hovedsakelig motstand som kommer innenfra universitetet selv, hevdet Storm. Og det er et stort problem:

- Ytringsfrihet er ekstremt viktig for akademikere, og helt essensielt for å avsløre feil og svakheter både i forskningen selv og i organisasjonen, slo han fast.

Samtidig er det altfor lite kjent hvor mye universitetene og forskerne faktisk taper på alt fra svake argumenter og slurv, til bløff, juks, sløsing og maktmisbruk, beskrev Storm. For dette fører ikke nødvendigvis til kamp:

- De fleste av oss er ganske pragmatiske, tilpasser oss og har nærmest resignert. Vi konsentrerer oss heller om vår kjære forskning enn å ta fatt på slike vanskelige problemer, sa møtelederen.

Men hvor stort er problemet egentlig?

Matematiker og NTNU-professor Helge Holden tok til orde for å kartlegge situasjonen.

- Det sies hele tiden at det er et stort problem. Er det? Jeg oppfatter at et av hovedproblemene er egensensuren vi som ansatte pålegger oss selv, og eventuelt en form for kansellering, beskrev han.

Holden hadde ikke mye egenerfaring med selvsensur og kansellering, men ville gjerne vite mer:

- Hvor omfattende er det? Hvem er berørt? Dette må vi kunne klare å få en separat, vitenskapelig undersøkelse av, slo han fast.

Grande: NTNU-kritikk på sin plass

Noen ganger starter stormen uten at det er lett å forutse den på forhånd:

Dagens Næringslivs intervju med NTNU-forsker Jonas Kristiansen Nøland og en kollega utløste i fjor en kjedereaksjon som resulterte i daværende NTNU-rektor Anne Borgs avgang. Men der saken startet med at to forskere ble offentlig refset for sine uttalelser, sluttet den omtrent motsatt, poengterte NTNU-forskeren:

- Istedenfor en nedkjølende effekt på den akademiske ytringsfriheten, ble resultatet heller en nedkjølende effekt på overstyringen av den akademiske ytringsfriheten. Sånn sett så ble det egentlig seier i stedet for nederlag, sa Nøland.

Borgs etterfølger Tor Grande konstaterte at den akademiske ytringsfriheten nok ikke alltid oppleves så reell.

- Vi har fått mye kritikk på NTNU i den sammenhengen. Og det har vært på sin plass, slo han fast.

Grande var ikke i tvil om hvordan ledere skal opptre i debatter som den Nøland havnet i:

- Akademiske ytringer man ikke er enig i, skal møtes med alternative forklaringer, motargument og nyanseringer fra fagfellesskapet. Vi som ledere, fra rektor og ned, skal ikke refse eller imøtegå ytringer. Vi skal støtte opp under, sa han og fortsatte:

- Anne Borg har beklaget situasjonen som oppsto før jul, og tok konsekvensene. I dag er det ingen stor uenighet om at det som skjedde var et feiltrinn.

Meningsutveksling og meningsmangfold er viktig, framhevet NTNU-rektoren:

- Uenighet tar oss framover. Problemet er å få det til i praksis.

- Må man gå til media for å få hjelp?

Folkerettsforsker Cecilie Hellestveit valgte å ønske debatten velkommen da hun i 2021 ble noe misvisende sitert på sine synspunkter om internasjonale forskere.

Konsekvensene ble mange. Med seg til Akademisk forum hadde Hellestveit en powerpoint som viste fram ulike former for utfrysning av henne fra fagfellesskapet fra 2021 og fram til i dag (se foto).

Samtidig som saken startet og delvis ble holdt i live og eskalert av media, var det også mediedekning som førte til at Hellestveit fikk støtte da kritikerne hennes etter hvert gikk for langt.

Men burde det være slik? Da UiO-rektor Svein Stølen forklarte at han hadde tatt en telefon til dekanen på jus og dermed gjort jobben sin, framsto hun noe irritert:

- Når du sier at du tok en telefon, så går jeg ut fra det var på grunn av mediesaken, sa Hellestveit med henvisning til Morgenbladet-avsløringen om at hun ble forsøkt fjernet som foreleser.

Betyr det at man må gå til media for å få hjelp i disse sakene, lurte hun? Selv har hun nemlig ikke gått til media med alle konsekvensene av internasjonaliseringsutspillet. Og det har sin forklaring:

- Jeg ble kastet ut av et bokprosjekt hvor jeg nesten var ferdig. Jeg har ikke blitt invitert inn igjen etter den høsten, og jeg blir fremdeles ikke invitert på de områdene jeg har kompetanse. Det snakker jeg ikke om i media. Jeg vil ikke media skal tenke at UiO er et sted der kritiske forskere blir kastet ut, og deretter tatt inn igjen om de får med seg hele medie-Norge, sa Hellestveit.

- Vil ikke være offer

Hellestveit ønsket seg ikke et offerfokus, men en kulturendring.

- Vi må ha et rom som er åpent for meningsbrytning, enten det er staten eller næringslivet eller kollegaer som motsetter seg det man sier. Rommet må være åpent både for kvalifiserte forsknings- og vitenskapelige arbeider og for kvalifisert synsing, argumenterte hun.

Men hvordan kan vi skape en slik kultur? utfordret hun rektorene.

Svein Stølen svarte at han som rektor kan gjøre to ting: Ha en rolle når noe skjer og å jobbe med kultur.

Ifølge UiO-rektoren vet folk på universitetet hva han står for og hva han vil reagere på, og han antydet at han tilhører den «rette» siden. Om arbeidet med kultur nevnte han å være tydelig på UiOs verdier i møte med dekanene, og å sikre at disse igjen har diskusjoner med instituttlederne

- Til syvende og sist er dette også et ansvar for oss alle, sa Stølen.

Anbefalte Kierulf-utvalgets ytringsvettregler

Gjennom sine syv år som rektor har Stølen prøvd å jobbe hardt for akademisk frihet og akademisk ytringsfrihet, fortalte han:

- Det har vært et stort tema som jeg har vært engasjert i hele veien. Vanligvis pleier jeg å si at det er lett å omfavne ytringsfrihet når man er enig, og ikke så lett når man er ravende uenig. Og det fører til noen av de utfordringene vi har hatt over tid.

Koblingen mellom akademisk ytringsfrihet og akademisk frihet er viktig, påpekte rektoren videre. For dersom vi har restriksjoner på hva vi kan forske på, vil det også redusere tilfanget av akademiske ytringer, sa han.

Ytringsfriheten har «rimelig bra» kår i Norge, syntes Stølen:

- Vi har mindre av slike «safe spaces», «trigger warnings», scenenekt og så videre enn en god del andre land. Jeg sier ikke at det er fraværende, men det er mindre av det. Og vi skal selvsagt ikke ha noe mål om å ta inn det vi ser «over there», som er rimelig krevende.

Samtidig ville han ikke friskmelde situasjonen, og anbefalte Kierulf-utvalgets ytringsvettregler.

Presset på ytringsfriheten kommer fra både kollegaer, studenter, næringslivet og offentlig sektor, slo Stølen fast. Med henvisning til Forskningsetisk komité ga han noe bedre skussmål til industrien.

Avbrøt hverandres resonnementer

Underveis i innlegget ble Stølen avbrutt av møteleder Johan Storm, som ville at han skulle snakke mer om de konkrete tilfellene som var nevnt i møtet. Stølen avviste dette, og sa han ville bruke tiden han hadde fått til å si det han ville.

Senere var det Stølen som avbrøt Storms forestilling. Med henvisning til Hellestveits beskrivelse av utfrysning, viste Storm til at jurister og fagforeninger er enige om at beskyttelsen mot gjengjeldelser for ytringer ikke virker i praksis på universitetene. Det finnes nemlig subtile måter å gjengjelde og straffe folk på som ikke kan bevises, pekte han på og kom herfra inn på sine egne erfaringer som emeritus:

- Jeg er i en situasjon der jeg hvert år må søke om status som emeritus. Jeg er i en kjempeproduktiv fase nå med 20 publikasjoner i år, og det er katastrofe om jeg mister emeritustilgang til biblioteket og så videre. Hva om mine ledere tar fra meg emeritusstillingen slik at jeg ikke får produsert noe mer? Hva vil du si til det, Svein?

- Jeg vil si at jeg har ikke tenkt å diskutere din case her, svarte Stølen.

- Et angrep på studenters ytringsfrihet

Stølen ville heller ikke gå i diskusjon med studenten som tok opp eksternt UiO-styremedlem Kristin Clemets uttalelser i UiO-styresaken om akademisk boikott av Israel.

Clemets uttalelser i styret var et angrep på studenters ytringsfrihet, argumenterte studenten som ikke ønsker sitt navn i Uniforum.

I møtet hevdet Clemet, ifølge studenten, at studentbevegelsen for akademisk boikott av Israel utgjør en trussel mot demokratiet. Og denne påstanden var det ingen av de andre medlemmene i styret som protesterte på, poengterte han.

- Det er snakk om den største studentbevegelsen norske universiteter har sett på mange år, framhevet han og formulerte et spørsmål til UiO-rektoren:

- Er det riktig at demonstrasjoner og studenters bruk av ytringsfrihet, truer ytringsfriheten i et demokrati?

NTNU-rektor Tor Grande svarte at det er viktig å legge til rette for meningsmangfold, og beskrev studentenes teltleir på UiO som et sunt uttrykk for universitetsdemokrati.

Svein Stølen svarte at han har forsøkt å være imøtekommende, og viste til at UiO legger til rette for teltleiren og annet samarbeid med studentene.

- Og så har også Kristin Clemet sin ytringsfrihet, pekte han på.

Studenten understreket at han ikke hadde noe ønske om å sensurere Clemet. Han ville likevel vite hvordan Stølen synes det er greit å omtale studentene. Han fikk ikke noe svar:

- Jeg har ikke tenkt å gå i en debatt med Kristin Clemet når hun ikke er her, sa Stølen.

-Kanskje det mest kontroversielle jeg kan tenke meg

Professor emeritus og akademisk forum-styremedlem Øyvind Østerud lurte på om ikke sakene til Hellestveit og Nøland var for enkle.

- Både Borg og Curt Rice hadde tapt i det sakene ble offentlige. De hadde ingen sjanse, men måtte krype til korset og be om unnskyldning, pekte han på.

Selv hadde Østerud kommet fram til et tema han beskrev som «kanskje det mest kontroversielle jeg kan tenke meg i den offentlige debatt. Mye mer provoserende enn kjernekraft og internasjonale ansatte og sånt»: Nemlig flagging med ikke-offisielle flagg på offentlige bygninger. Som for eksempel UiOs Pride-flagging.

- Kulturradikale saker er langt mer kontroversielle for store velgergrupper enn det som kommer fram i den offentlige debatten, sa statsviteren med henvisning til Trump, Meloni og Le Pen.

- Jeg har veldig mange kollegaer som lurer: Hva er motivet bak? Burde ikke dette vært diskutert? Jeg skjønner spørsmålene mange sitter med. Men det er opplagt at den som tar opp dette offentlig, vil bli korsfestet øyeblikkelig, hevdet Østerud og rettet et spørsmål til Stølen:

- La meg høre litt om motivasjonen bak, og hva dere vil svare ansatte som stusser litt over bruken av ikke-offisielle flagg?

Stølen måtte medgi at dette ikke var en sak han hadde fundert mye på:

- Dette ble gjort i Ole Petters siste år som rektor, og siden har vi gjort det. Vi må gjerne ha en debatt rundt det, men vi har en situasjon hvor noen grupper i samfunnet blir forfulgt, sa han før han ble avbrutt av Østerud som gjorde det klart at han var klar over Pride-flaggets betydning.

Stølen sa videre at han var overrasket over at Pride-flagging skulle være så kontroversielt som Østerud ville ha det til. Helge Holden støttet derimot Østerud i at eksempelet var godt, ettersom en slik flaggdebatt er løsrevet fra maktstrukturene ellers på universitetet. Flagging koster ikke engang penger, pekte han på. Møteleder Storm ble på ny utålmodig og innvendte at han hadde lyst til å vri tema tilbake til ledere som undertrykker sine egne.