Ny giv for ytringsfridom i styrearbeid

Vi går no inn i ein ny styreperiode, i ei tid der demokratiet er under press i fleire allierte land. Det er derfor viktig å vere seg bevisst den viktige rolla NTNU som høgare utdanningsorganisasjon har for å bygge demokratiske verdiar. Men som den internasjonale utdanningseksperten Sjur Bergan seier i ei ny bok«..høgare utdanning kan ikkje vere ein truverdig guide til demokrati, om den interne praksis er udemokratisk». NTNU bør derfor styrke leiarar si forståing for ytringsfridom i samband med styrearbeid på alle nivå i organisasjonen. Ein del erfaringar frå noverande styreperiode tydar på at det er rom for forbetring:

Universitetsstyrer blir drive som bedriftsstyrer

I 2024 uttalte midlertidig styreleiar i Institutt for lærarutdanning, Hilde Grimstad, følgjande i eit instituttstyremøte, sitert i Khrono,15.januar 2024:

[…] Styrer likner på bedriftsstyrer, der vi jobber lojalt i fellesskap. I en slik setting ønsker man at en diskusjon skal være i styret og at vi skal være enige utad, med mindre det er en protokolltilførsel og vedtak der man er uenige. Hvem er styrets talerør utad, hvem snakker med media fra styrerommet? Ofte overlater vi det til styreleder. 

Dette utsegnet står i strid med intensjonane i Universitets- og høgskulelova og Statstenestemannslova. I Universitets- og høgskulelova heiter det at «Det skal i størst mulig grad være åpenhet om styrets arbeid.» https://lovdata.no/lov/2005-04-01-15/§9-2 . Styrer i UH-sektoren er altså vesentleg annleis enn bedriftsstyrer. Professor Kristian Gundersen kritiserte for øvrig utsegnet for å vere autoritært og døme på ein ukultur.

Det er verdt å merke seg at Grimstad på dette tidspunktet var styreleiar for både instituttstyret ved ILU og fakultetsstyret ved SU.

Eit anna døme er at Grimstad sin forgjengar i instituttstyreleiarvervet ved ILU, Arve Thorshaug, gjekk av i etterkant av å ha ringt eit styremedlem (underteikna) for å diskutere ein kommentar som underteikna hadde posta på intranett. Samla sett ser det ut til at det er ei forståing hos enkelte leiarar og styreleiarar ved NTNU om at det er uheldig om styremedlemmer kommenterer styresaker utad, også om det er internt i organisasjonen.

Dersom berre styreleiar kan uttale seg vil det i praksis bidra til å undergrave intensjonen om openheit om styrets arbeid. Det er berre i sjeldne høve at media er til stades i styremøte på fakultets- og instituttnivå og refererer diskusjonar som føregår der. Dersom styreleiar i tillegg praktiserer knapp protokollstil, der det berre står at Instituttleiar tar innspela frå styrets medlemmer med i det vidare arbeidet, så betyr det at styremøtene i praksis er lukka for resten av organisasjonen. Tilsette får då ikkje innsikt i relevant informasjon om kva diskusjonar som har føregått i styret.

Statleg tilsette har ytringsfridom

Statstenestemannslova slår fast at det skal vere stor ytringsfridom for statstilsette. Det er presisert i etiske retningslinjer for statstenesta at lojalitetsplikt i hovudsak ikkje skal nyttast til å avgrense statleg tilsette sin ytringsfridom. I samband med endringar i dei etiske retningslinjer for statsansatte i 2017 vart retten til ytringsfridom presisert: I retningslinjene har vi presisert at det bare er ytringer som kan skade virksomhetens saklige og legitime interesser, som vil bryte lojalitetsplikten. Vi tydeliggjør at Grunnlovens terskel for å begrense ansattes ytringsfrihet er høy.

I LOSAM for SU 20. mars 2024 tok Akademikerne opp saka om ytringsfridom i samband med styreverv, og la til følgjande protokolltilførsel basert på ei juridisk vurdering;

..vitenskapelige ansatte skal ha en ytringsfrihet som strekker seg langt i sammenheng med utføring av styreverv, og at lojalitetsplikten ikke bør brukes for å avgrense ytringsfrihet for de ansatte. Prinsippene om åpenhet knyttet til styrets virksomhet, og den vidtgående akademiske ytringsfriheten må tillegges stor vekt her. Det er i egenskap av ansatte de sitter i styrene. For denne gruppen ansatte vil lojalitetsplikten ikke sette de samme rammene om ytringsfriheten som for andre grupper og rent bedriftsstyrer.

Akademikerne bad vidare om at dette skulle bli gjort kjent for alle leiarar og styreleiarar ved SU-fakultetet. Det er usikkert om dekanen ved SU tok denne oppfordringa på alvor. Eg måtte i alle fall sjølv gjere dette kjent for instituttstyret ved ILU. Kanskje treng også andre i NTNU å kjenne til desse prinsippa?

Å ha møtereglar for styrearbeid, slik NTNU-styremedlem Bjørn Skallerud argumenter for, er vel og bra, men det kan ikkje erstatte at leiarar har inngåande kjennskap til dei vide rammene for ytringsfridom i UH-sektoren.

Skadeleg for organisasjonen og samfunnet

Manglande forståing på leiarnivå av ytringsfridom og openheit kan få alvorlege følgjer for NTNU som organisasjon og for samfunnet for øvrig. Alle organisasjonar har behov for å sjå kritisk på eiga verksemd for å hindre feil og sikre gode avgjerder. Universitet og høgskular forvaltar offentlege midlar, og det skal sjølvsagt vere høgt under taket og lov til å ytre seg om korleis desse pengane blir forvalta.

Når leiarar signaliserer tydeleg at ytringar om styresaker ikkje er velkomne utanfor styrerommet kan det føre til manglande motivasjon for å engasjere seg, og det kan også skremme tilsette frå å delta i viktige diskusjonar. Dette er uheldig. Vi som jobbar med utdanning og forsking veit at arbeidet vårt blir betre med konstruktiv kritikk. NTNU har alt å vinne på å legge til rette for at dei tilsette kan komme med tilbakemeldingar.

Som utdanningsinstitusjon og premissleverandør har NTNU stor påverknad på resten av samfunnet. NTNU kan berre bidra til å byggje demokratiske verdiar i samfunnet ved å ha ein demokratisk indre praksis. Å bidra til auka demokratiforståing og kunnskap om ytringsfridom hos NTNUs leiarar og styreleiarar er derfor viktig både for demokratiet internt ved NTNU, men også for samfunnet rundt. Dette er tida for å styrke dei demokratiske prinsippa våre.

Kjelde:

Bergan, S. (2025). European Higher Education, Social Responsibility, and the Local Democratic Mission. (1st ed.). Temple University Press.