«Rektor Anne Borg, jeg tror det er på sin plass at det kommer en redegjørelse fra ledelsen om saken.»

Som NTNU-ansatt så føler jeg på den skammen. Men skammen over NTNU er liten i forhold til skammen jeg selv føler for at jeg ikke har turt å heve stemmen for å forsvare en kollega som har måttet stått i dette. Det er et betimelig spørsmål å stille om hvor jeg var hen når kollegaen satt i stormen?

Jeg er egentlig ikke noen pyse i det offentlige rom. Jeg er jevnlig i media og skriver kronikker både her og der om dette og hint. Ikke i Resett, bør jeg vel bemerke. Men Eikrem-saken er en kamp jeg ikke har turt å gå inn i. Jeg har også snakket med mange andre som heller ikke har turt – selv om de også har oppfattet saken som vanvittig. Det er et alvorlig sykdomstegn for NTNU som universitet og som arbeidsgiver.

Sakens grunnlag er godt kjent blant alle universitetsansatte så jeg skal ikke gjenta dem her. Og med kjennskap til tidligere NTNU-historier (som for eksempel Steinnes-saken) så er det ikke noen overraskelse at slike saker spinner ut av NTNU med jevne mellomrom.

Mange av oss som ikke jobber på ISA har forholdt oss til Eikrem-saken med én antakelse og ett håp. Antakelsen var at ledelsen måtte sitte på noen andre – og mer alvorlige – faktorer som skulle tilsi avskjedigelse. Det hadde de ikke. Om antakelsen ikke holdt stikk var håpet at etter hvert som saken kom til et nytt nivå i ledelseshierarkiet så ville en til slutt treffe på voksne. Dette håpet brast når rektor Anne Borg faktisk innstilte på avskjed til NTNUs styre. I NTNUs ledelsesstruktur måtte vi helt til et styre med eksternt flertall for å treffe på voksne som satte ned foten. Nå viste det seg i tillegg at prosessen som ledelsen har brukt for å bygge saken mot Eikrem var ulovlig. Datatilsynet konkluderer: «Når grunnleggende regler for beskyttelse av arbeidstakers personvern er tilsidesatt slik det er i denne saken må overtredelsene betraktes som alvorlige».

Kristian Gundersen setter ord på det mange føler, nemlig at dette var en ren politisk utrenskelse og etterspør et mer prinsipielt oppgjør med det som har foregått. Det ønsker jeg som NTNU-ansatt også. Slik at vi blir klare på hva som er spillereglene og at vi slipper å være redde for at neste gang så er det meg eller en nær kollega som blir utsatt for noe slikt.

Rektor Anne Borg, jeg tror det er på sin plass at det kommer en redegjørelse fra ledelsen om saken. Det er viktig for oss ansatte slik at det ikke er noen tvil om hvor dere står. Men enda viktigere er det at dere kommer med en forklaring på hvordan dette kunne skje, hva dere faktisk har tenkt og hva dere gjør for at noe slikt ikke skjer igjen. Det hadde vært fint om vi kunne stole på dere – slik at vi slipper å skrive slike innlegg som dette anonymt også i fremtiden. Og at NTNU igjen blir en institusjon som kan holde fanen med akademisk ytringsfrihet og trygge arbeidsforhold høyt uten at folk flest kniser og rister på hodet.

Angående utkommet av saken. Eikrem fikk en pakke som koster NTNU i størrelsesorden minst 7 millioner (lønn i 4,5 år, pluss sosiale kostnader, pluss utenlandsopphold, etc.). I tillegg kommer kostnader som har påløpt NTNU for å bygge saken mot ham på minst 3 millioner. Så i sum i alle fall over 10 millioner kroner som kommer fra skattebetalere. Ut ifra hva Eikrem er utsatt for, så kan en tenke at det er en minnelig ordning for ham. Men kompensasjonen ble ikke gitt til Eikrem som en minnelig ordning. NTNUs ledelse har sagt nei til en minnelig ordning for Eikrem i et år.

En mer rimelig fortolkning av hva som er skjedd her er at styret sa nei til avskjedigelse på første dag av styremøtet (1. desember, 2021), så ble en minnelig løsning funnet i hui og hast for at NTNUs ledelse skulle slippe ydmykelsen ved å regelrett å tape saken i styret på dag 2. Med andre ord, NTNU brukte minst 7 millioner skattekroner på at rektor Anne Borg, tidligere dekan på SU fakultetet, nå prorektor for utdanning Marit Reitan og nåværende dekan på SU fakultetet Tine Arntzen Hestbek skulle unngå ydmykelsen av å tape saken om avskjed i styret, og kunne fortsette i sine stillinger som toppledere ved NTNU uten konsekvenser, videre juridisk behandling eller offentlig debatt.

Dette er sikkert en grei løsning for ledelsen. Da kan en bare unngå å snakke om denne saken ved at en henviser til at saken er avgjort og oppgjort.

Men det er ikke tilfredsstillende for oss ansatte (og sikkert heller ikke for skattebetalere generelt). Vi trenger et prinsipielt utkomme av denne saken. Vi trenger å vite hva som er spillereglene både for oss ansatte, men også om hva en leder ved NTNU med rimelighet kan foreta seg. For denne saken viser med all tydelighet at hva dagens NTNU ledelse synes er greit er ikke i overensstemmelse med hva resten av oss synes. Og ifølge datatilsynet er den heller ikke i henhold til norsk lov.

Hilsen Anonym, professor og studieprogramleder, ansatt ved NTNU