Sterkest er den som står alene. Slik betrakter folkets fiende seg selv i forhold til verden. Er Stockmann ytringsfrihetens frontkjemper – eller bare en ubehagelig fyr som ingen vil høre på?
Stockmanndagene går av stabelen onsdag til fredag denne uka. Bak festivalen står Litteraturhuset i Trondheim og Eventselskapet, og arrangeres i samarbeid med NTNU. Festivalens tema har Henrik Ibsens karakter i «En folkefiende» som anslag. For doktor Stockmann er mannen som tør å stå opp mot makta og mot folkemeningen, i det han etter å ha oppdaget at vannet i byens bad er forurenset, forlanger badet stengt. Men det vil ikke byens makthavere, og det vil heller ikke befolkningen, fordi badet er meget populært.
Tema for festivalen er demokrati i krise, frihet i forskningen, akademisk ytringsfrihet og mer til.
Det fins mange som har stått på ytringsfrihetens barrikader gjennom historien. Hvorfor akkurat Stockmann?
Daglig leder i Litteraturhuset Trond Åm forklarer:
- Han er en interessant skikkelse også i dag, Stockmann er en person som ser noe andre ikke ser, likevel får han folket mot seg. Hvordan kan det ha seg?
For å finne årsaken må man se på hvem doktor Stockmann var som person.
En vriompeis
- Han var sta og vrang, kommenterer Åm.
Stockmann ville det beste. I «En folkefiende» støter han på sannhetens store ytre trussel, nemlig egeninteressen. Verken folket eller myndighetene ønsker å stenge ned det populære folkebadet.
- Men en vel så stor trussel kommer fra ham selv - hans hovmodige og vanskelige karakter som bidrar til at han får mange imot seg. Til tross, altså, for at han har rett.
Ytringsfrihet i og utenfor akademia har fått økt oppmerksomhet. Regjeringen lanserte en ny ytringsfrihetskommisjon i fjor. I sommer lanserte forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim en egen ekspertgruppe som skal se spesielt på akademisk ytringsfrihet. Både kommisjon og ekspertgruppe har som mandat å gå bredt ut for å se forutsetningsløst på hvor og på hvilke måter retten og mulighetene til å ytre seg fritt er truet.
Stockmanndagene undersøker hva som skjer i møtet mellom den som går på selvvalgt talerstol for å ytre sin sannhet og det fellesskapet som sannheten ytres overfor. Hva er det lov å si? Hva skal til for å bli hørt?
Doktor Stockmann ble, med dagens vokabular, utsatt for scenenekt. Når er det akseptabelt å ta talerstolen fra en som vil ytre seg?
Om å ha rett og få rett
Stockmann mente at den står sterkest, som står alene. Hvem er han i dag?
Sånne stockmann-er dukker opp fra tid til annen, også i dag, poengterer Åm.
- Vår utfordring er at det ofte er vanskelig å vite hvem av dem som faktisk har rett, og hvem som bare selv mener at de har det. En viktig side ved diskusjonen rundt ytringsfrihet er ikke bare hva slags ytringer vi tåler, men også hvilket toleranserom vi har for personer som kanskje ikke er så lette å omgås. På den måten inneholder figuren Dr. Stockmann enormt mange problemstillinger som er kjemperelevante for vår egen tid, og hvor vi kan vinkle det på ulike måter fra år til år, sier han
Om å ha rett og få rett: Relevant problemstilling når ytringsfrihet skal diskuteres, mener Trond Åm.Tore Oksholen
Overordnet viser Dr. Stockmann ambivalensen mellom det å ha rett, og det å få rett.
- Dette er en problemstilling som er relevant både når vi diskuterer ytringsfrihet, konsensuskultur og hvem som egentlig er dagens stockmann-er. Det er mange som hevder at det er dem selv - kanskje et symptom på at den offentlige samtalen i de vestlige demokratiene er i oppløsning, eller i alle fall under press. Men kanskje også et tegn på at vi som samfunn har et større ansvar for å være lydhøre overfor andre perspektiver og innvendinger, og innarbeide dem i våre, sier Litteraturhusets leder Trond Åm.
Tidligere minister for blant annet utdanning og forskning, «professorpolitikeren» Gudmund Hernes, gjestet Trondheim i forkant av festivalen for å snakke om universiteters stilling i dagens samfunn.
- Doktor Stockmann hadde ikke bare rett, Ibsen portretterer han som retthaversk, og ikke veldig sympatisk. Er det derfor vi har vanskelig for å gi ham rett?
- Stockmann var en stabukk. Hans tragedie var at han hadde rett når det gjaldt sin naturvitenskapelige forståelse, men hans teori om hvordan samfunnet fungerte var feil. Dette er kjernen i dramaet, der hans innsikt møter interesser og makt som vil tape på om han får gjennomslag for sitt syn. En Greta Thunberg er vår tids Stockmann.
- Du sa under foredraget ditt at Stockmann ble "deplattformert" - scenenekt -i henhold til dagens vokabular. Hvor utbredt er denne uvanen i norsk akademia vil du si, med å nekte folk man er uenig med tilgang til talerstol, fysisk som digital?
- I Norge er det et betydelig rom for å tale mot makta, men det skjer også deplatforming ikke bare i det store, men også i det små. I dag brenner vi ikke kjettere på bålet, men de kan få et ubehagelig liv. Derfor er det så viktig å lære å tåle uenighet og åpen debatt – og ikke være for lettkrenkelige, sier Gudmund Hernes.
