Er akademikeres ytringsfrihet svekket i dag, eller er folk blitt mer hårsåre? – I hvert fall det siste, svarer Magne Nylenna, lege og fagdirektør i FHI.
Er det nok plass for særinger i norsk forskning? Nei,, mener Thorbjørnsrud (til venstre) og Grete Brochmann. - Man oppnår ikke resultater på egen hånd, kommenterte Nylenna.Foto: Tore Oksholen
- Jeg kan ikke se at den akademiske ytringsfriheten er svekket i det norske samfunnet i dag. Vi erfarer en form for «victimizing» - man søker å gjøre seg selv til et offer for andres handlinger. Definisjonsmakta er flyttet til den som mener seg krenket. Det hele tenderer i en retning hvor den som kommer seg først fram til offergropa har vunnet.
Magne Nylenna er lege, fagdirektør i Folkehelseinstituttet og professor II i samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo. Nylenna var invitert til å innlede festivalen med å snakke om Ibsens karakter Dr. Stockmann i «En folkefiende». Stockmann er av mange oppfattet som litt av en helt – en varsler, en ensom ridder som slåss mot makta og mot folkeflertallet for det som er sant og rett. Dermed er han også oppfattet som et ideal for den opposisjonelle sannhetssøkeren innen akademia.
Fakta
Stockmanndagene
* Stockmanndagene har navn etter Ibsens Dr. Stockmann, som oppdaget at vannet i byens populære bad var forurenset.
* Festivalen har Litteraturhuset, Eventselskapet og NTNU på arrangørsiden.
* Men da han ville få badet stengt, gjorde han seg upopulær både blant byens ledende menn og folket.
* Selv om han hadde rett, er Dr. Stockmanns sta og hovmodige personlighet også sterkt bidragende til at han får alle imot seg.
* «Denne ambivalensen gjør ham like aktuell i dag som for 140 år siden,» skriver festivalen på sin nettside.
* I det moderne og globale samfunnet er ikke tillit til forskning og kunnskap noe som kan tas for gitt. Samtidig er den frie og uavhengige forskningen under stadig press.
Men Nylenna problematiserer dette bildet. I foredraget sitt karakteriserer han fyren slik: «På mange måter kan vi si at dr. Stockmann ofret resultatene for sine prinsipper. Han var en dårlig strateg og en skrøpelig pedagog. Han klarte ikke å formidle sine funn på en måte som ble forstått. Dr. Stockmann gikk dessuten for lenge alene med sine mistanker uten å involvere andre. Han informerte verken sine overordnede eller andre før langt ut i forløpet av saken. Han bygde ikke allianser, noe som er avgjørende i folkehelsearbeidet der enkeltpersoner sjelden kan gjøre noe alene. Han var velmenende, men naiv og undervurderte, ja, var nærmest blind for motkreftene. Hans taktiske evner var nærmest fraværende og han var definitivt ikke pragmatisk. Han var modig, kanskje overmodig.»
«Du hører sikkert ikke på meg»
- Nylenna: Innen norsk akademia har vi erfart endel akademikere som, på den ene siden taler universitetsledere og andre midt imot, på den andre siden kan oppleves som tidvis svært ubehagelige av kolleger og foresatte. Hva kan nærlesing av Ibsens dr. Stockmann lære oss?
- Han viser hvor vanskelig det er å skille sak fra person. Det er tvetydig: Mange målbærer avvikende meninger uten å havne i trøbbel av den grunn. Det er ingen automatikk at man slås ned på fordi man har kontroversielle synspunkter.
Det er her Nylenna viser til tendensen til å ville innta en offerrolle.
- Hvor ille var vannkvaliteten i badet? Det får vi ikke vite, minner Nylenna om.Foto: Tore Oksholen
- Man kan si noe sånt som at ‘jeg mener noe kritisk om deg, men det vil sikkert ikke du høre’.
Nylenna minner om at vi i stykket ikke får vite noe sikkert om hvor ille vannkvaliteten i badeanlegget faktisk var.
- Stockmann tok vannprøver der året før, og antok en årsakssammenheng mellom funnet og det faktum at folk ble dårlige året etter. Men den årsakskjeden er altfor svakt til å fatte dramatiske beslutninger på basis av, sier fagdirektøren i Folkehelsa.
- Det må være samsvar mellom dokumentasjon og tiltak.
Plass for særingene?
I onsdagskveldens debatt mellom Nylenna, Grete Brochmann og Kjersti Thorbjørnsrud drøftet paneldeltakerne hvor tillatt det er å gå på tvers i norsk forskning. Er det noen plass for særingene i norsk akademia?
Her hadde de tre noe divergerende innfallsvinkler.
- Det kan ikke være et mål å bli stående alene, kommenterte Nylenna, som viste til at vannkvaliteten i «En folkefiende» er like dårlig i siste som i første akt. Skal man få til noe, er samarbeid nødvendig.
- Jeg konstaterer at du mener at doktor Stockmann fikk som fortjent, parerte Thorbjørnsrud. Hun slo et slag for de ensomme ulvene.
- Hva med særingene som ikke trives med å jobbe i team? Hva er det de møter?
- Jeg er veldig enig med Grete her. Ja, hva med særingene, istemte Brochmann.
Nylenna, med sin bakgrunn både som forsker og som forvalter, problematiserte forskernes rolle i dette kryssfeltet.
- Er det forskerne som skal iverksette tiltak? Skal ikke de nøye seg med å være kunnskapsprodusenter og premissleverandører? spurte han.
Til dette repliserte Brochmann at hun ikke ønsker seg noe forskervelde.
- Jeg mener absolutt ikke at forskerne skal styre verden, sa hun.
- Tunberg er ingen Stockmann!
På spørsmål fra moderator Jo Skårderud om hvem som er dagens Stockmann – samt hvor de ligger, de betente «badene» forskere kvir seg å vasse ut i, fikk han flere forslag.
- Oppdrettsnæringen, sa Brochmann.
- Det er et slikt tema i dag. Her forsøkes det lagt lokk på kritisk forskning, sa hun, og minnet om daværende fiskeriminister Per Sandbergs angrep på fiskeforskere.
Av andre tema nevnte hun forskning på kjønn, klima og rasisme. Hun fikk følge av Thorbjørnsrud i dette.
Her la samfunnsmedisineren Nylenna til kronisk utmattelse/ ME.
