Prosjektleder ble avsatt etter å ha uttalt seg om egen forskning i media

Thomas Cottis er høgskolelektor ved Høgskolen i Innlandet (HINN). Frem til september i fjor var han også prosjektleder for et forskningsprosjekt om bruk av husdyrmøkk behandlet med N2 Applied sin teknologi, som gjødsel for landbruket. 

Etter å ha uttalt seg i DN om sin forskning på teknologien, ble han avsatt som prosjektleder. Det var DN som omtalte saken først. 

La refsen bak seg, så kom SMS-utvekslingen ut: - Jeg fikk ikke sove

Forskningsprosjektet er delfinansiert av oppstartsbedriften N2 Applied, men det meste av pengene i prosjektet kommer fra Forskningsrådet. N2 Applied kaller husdyrgjødsel som er behandlet i deres maskin for «gullmøkka», og de har satset stort på at teknologien deres skal revolusjonere landbruket. 

Anbefalte kunstgjødsel fra Felleskjøpet

I fjor trykte DN artikkelen «Nedslående resultater for norsk prestisje start-up». Artikkelen i DN tok utgangspunkt i en fagfellevurdert artikkel av Cottis og prosjektkollegaene ved HINN, publisert i journalen Agronomy. 

I artikkelen ble avlingsresultater i korn over tre år i fem store feltforsøk på Østlandet og i Trøndelag lagt frem. 

I DN-artikkelen uttalte Cottis at man får like stor kornavling ved å supplere husdyrgjødsla med samme mengde nitrogen i kunstgjødsel som å tilsette samme mengde nitrogen til husdyrgjødsla gjennom N2 Applied sin maskin. 

Sterkt oppmøte i Storsalen for akademisk ytringsfridom

Han uttalte også at N2-metoden dermed koster betydelig mer for bonden enn å kjøpe kunstgjødsel på Felleskjøpet, og at det var en risiko for at N2- gjødsla slipper ut mer av den sterke klimagassen lystgass enn det kunstgjødsel gjør. 

- Så her trengs det mer forskning, sa han til DN.   

Mener han varslet i tide

Da det bare gjensto å avslutte klimaregnskapet for N2 Applieds gjødselprodukt ble Cottis avsatt som prosjektleder for forskningsprosjektet, etter at N2 Applied kritiserte HINN for å ha gått ut med forskningsresultater i media uten at partene i samarbeidet var varslet i forkant. 

Cottis hadde da i tre år jobbet med klimaregnskapet, sammen med N2 Applied, fagfolk fra Miljødirektoratet, NIBIO og NMBU. 

- Jeg har ikke fått noen skriftlig begrunnelse fra N2 Applied for at de ba HINN om å ta meg ut av prosjektet. Muntlig har mine sjefer antydet at vi ikke hadde varslet prosjektleder i selskapet minst 30 dager før publisering slik konsortieavtalen krever, men det hadde vi altså gjort, sier Cottis til Universitetsavisa. 

Ifølge forskeren sendte de utkastet til Agronomy-artikkelen 13. april til selskapet. De kom med gode innspill som Cottis og kollegene fulgte opp i artikkelen innenfor det faglig korrekte. Artikkelen ble publisert 1. juni – altså langt over 30 dager etter at selskapet ble varslet, ifølge Cottis. 

- Det vi så fortalte til DN var de viktigste resultatene fra den publiserte artikkelen. N2 Applied ble intervjuet i samme artikkel. Jeg tror selskapet ønsket å ta meg ut av prosjektet fordi jeg i DN beskrev at deres teknologi på det tidspunktet ikke var så effektiv som de kanskje ønsket. 

- Selskapet har laget sitt eget klimaregnskap

Universitetsavisa har sett e-posten som Cottis sendte til Magnus Nyvold i N2 Applied 12. juni, der han informerte om at DN kanskje skrev en sak om artikkelen. 25 dager senere sto saken på trykk i avisa. I avtalen til prosjektet står det at partene har 20 dager til å komme med innspill til offentliggjøring av funn. Hvis ikke, er offentliggjøring tillat. 

- Hverken jeg eller mine prosjektkolleger fikk noen slik innvending hverken skriftlig eller muntlig fra selskapet før artikkelen ble publisert, sier Cottis. 

I tillegg tror Cottis at selskapet ville ta han ut av prosjektet før sluttføringen av klimaregnskapet for teknologien. 

- Det klarte de, og dermed har de i praksis selv beregnet og skrevet klimaregnskapet for sin egen teknologi. Det er slik jeg ser det, sier Cottis. 

Høgskolen fikk kritikk for å ha gått med resultater

- Urovekkende at Norsk industri ikke har klarere forståelse for fri forskning

Rektor ved HINN, Peer Jakob Svenkerud, har en annen forklaring på hvorfor Cottis ble kastet ut av prosjektet. Han velger å svare på UAs spørsmål på mail, og forteller at Cottis ble avsatt fra prosjektet etter at N2 Applied kritiserte høgskolen for å ha gått ut med forskningsresultater i media uten at partene i samarbeidet var varslet i forkant, slik samarbeidsavtalen krevde. 

- Vi sto i en situasjon med en tillitsutfordring i et samarbeidsprosjekt. Høgskolen valgte å gjøre endringer i aller siste del av prosjektet (fjerning av prosjektlederen, red. anm.), for å kunne innfri de forpliktelsene vi hadde tatt på oss. Forskningen i prosjektet var allerede gjennomført da endringen skjedde, og beslutningen hadde ikke noe med forskningsresultatene å gjøre, de var allerede publisert.

- Ifølge mailen som UA har tilgang til sendte Cottis mail og varslet om en mulig artikkel i DN innen tidsfristen for varsling. Hvorfor mener du at han har gått ut med forskningsresultater i media uten at partene er varslet i forkant?

- Etter avtalen skal planer om offentliggjøring varsles 30 kalenderdager i forkant, og partnerne har så 20 dager på seg til å fremme eventuelle innvendinger. Jeg oppfatter at Dagens Næringsliv fikk tilgang til materiale, som var grunnlag for deres oppslag, før N2 Applied ble varslet. Det er underordnet når artikkelen sto på trykk, fordi det er planene om offentliggjøring som skal varsles, ikke den konkrete medieomtalen, sier Svenkerud. 

- Delfinaniserte forskningsprosjekter med midler fra næringslivet kan gi et uheldig styrkeforhold mellom næringslivet og forskere (jamfør NHO-rapporten om kjernekraft i Anne Borg-saken). Hvordan sikrer dere at resultatene blir riktige nå som Cottis er kastet ut av prosjektet? 

- Det er avgjørende for oss at forskerne styrer forskningen, og at forskningsresultater er til å stole på, og ikke er styrt av utenforliggende interesser. I det konkrete prosjektet var altså forskningen gjennomført da vi skiftet delprosjektleder i aller siste fase. Prosjektlederen som overtok har faglig sterk kompetanse, sier Svenkerud. 

- Hvordan sikrer HINN at forskningen skal være fri og uavhengig i prosjekt delfinansiert av næringslivet i tiden fremover, der næringslivet har et tydelig ønske om funn som er gunstige for deres produkt, og det kan oppleves som svært krevende å presentere funn som finansieringskilden ikke er tjent med, spesielt som ung forsker?

- Jeg er ikke enig i premisset for spørsmålet. Reaksjonen fra N2 Applied har ikke kommet som følge av funn i forskningsprosjektet, men fordi selskapet ikke ble varslet i forkant om offentlig omtale av resultatene, sier han. 

Bekrefter at HINN tok han ut av prosjektet

Carl Hansson, administrerende direktør i N2 Applied, forteller at det var HINN som tok beslutningen om å bytte ut Thomas Cottis som prosjektleder, noe HINN bekrefter. Det ble gjort for å innfri forpliktelsene HINN hadde tatt på seg i prosjektet.

- Thomas Cottis ble tatt ut av prosjektet i sluttfasen, da klimaregnskapet blant annet skulle legges frem. Han hadde i prosjektbeskrivelsen til prosjektet skrevet at han skulle samarbeide med Miljødirektoratet, NIBIO og NMBU for å være sikker på at hans funn var kompatible med deres. Hvordan løser dere dette når han nå er tatt ut av prosjektet? Hvordan sikrer dere at resultatene blir riktige?

- Etter at HINN foretok endringer i sin prosjektdeltakelse ble siste arbeidspakke gjennomført i henhold til planen, i samråd med HINN og NMBU. Resultatene, metodikken og antagelsene ligger åpent tilgjengelig på våre nettsider, nettopp for å sikre transparens, sier han. 

- Thomas Cottis har uttalt til DN at teknologien til N2, som skal gjøre husdyrgjødsel bedre egnet som gjødsel for landbruket, viser seg å ikke være best egnet. Tvert imot, kan avlingene bli mye større med kunstgjødsel. Hva tenker dere om dette?

- Et sentralt mål i vår forskning og utvikling er å gjøre nitrogenanriket husdyrgjødsel så effektiv som mulig. Vi har forsøk der den er like god som kunstgjødsel og forsøk der den ikke er det – slik er utvikling. Men selv om sammenlikning med kunstgjødsel er viktig, er den ikke riktig i et helhetsperspektiv: Kunstgjødsel gjør ingenting for å redusere nitrogentap fra husdyrgjødsel, og den gjør ingenting for å stanse metanutslipp. Det er nettopp dette nitrogenanrikning av husdyrgjødsel får til, noe prosjektet også viser, sier han. 

- Viser svakheter med samarbeid med næringsliv

Thomas Cottis er skuffet over at Høgskolen i Innlandet i denne saken ikke har stått opp for egen forskning eller han som ansatt. 

- Mine sjefer burde ha bedt selskapet om en skriftlig begrunnelse, og så kommet med denne til oss og bedt oss kommentere og vise vår dokumentasjon i forhold til selskapets påstand. Hadde de gjort det så er jeg overbevist om at vi ikke hadde havnet der vi er nå, sier han. 

- Hvordan har det vært å stå i denne konflikten?

- Det har vært og er skremmende. Særlig er jeg skremt over at saken viser hvor svakt den frie forskningen og akademisk ytringsfrihet om egne forskningsresultater står med dagens finansieringssystem hvor prosjektsamarbeid mellom næringsliv og forskning er så vanlig, avslutter han.