Ytring
Akademisk frihet også for prodekaner?
- Hvis en mener det er viktigere at ledere ved NTNU er lojale mot linjeledelse enn at de står opp for den akademiske friheten, så vel bekomme. Da får dere spise uten meg, skriver Jon Olaf Olaussen i denne ytringen.
- Også en prodekan bør vel få si sin mening offentlig, spør Jon Olaf Olaussen i denne ytringen.
NTNU
Dette er en ytring. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens mening.
Jeg har fått med meg at enkelte ved NTNU er kritiske til
mine utspill om at rektor bør gå. Problemet synes å være at jeg er prodekan for
forskning ved Fakultet for økonomi, og derfor, som en del av ledelsen, lojalt
burde holde munnen pent lukket. Dette til tross for at jeg understreket at jeg
uttalte meg som professor ved NTNU Handelshøyskolen.
Jeg vil derfor presisere hva som var avtalen da jeg sa ja
til å bli prodekan. Jeg skulle ikke knebles av ledervervet. Jeg har en delt stilling, og er derfor 50 % av
tiden kun professor ved NTNU Handelshøyskolen. Jeg hevdet derfor min rett til
akademisk ytringsfrihet. Det godtok dekan Monica Rolfsen uten innvendinger, og
hun har holdt sitt ord, samme hvor uenig hun har vært av og til. Hun har nok
både fått kaffen i vrangstrupen og revet seg i håret av enkelte av mine
utspill, men hun har holdt avtalen vår.
Jeg presiserer som sagt i slike saker at jeg svarer som
professor ved NTNU Handelshøyskolen, men media har en forkjærlighet for å
slenge på prodekantittelen samme hvilken sak det er. Jeg føler jeg har mitt på
det tørre.
Enig eller uenig?
Send oss din ytring på
At enkelte ved NTNU ikke ser ironien i å mene at jeg bør
holde kjeft i en sak om akademisk ytringsfrihet, det handler for meg om mangel
på prinsipper og refleksjonsnivå.
Det interessante er hva jeg kunne eller burde si som
prodekan? Er NTNU tjent med ledelse hvor det oppfattes for omverden og ansatte som
om vi er enige om alt? Også en prodekan bør vel få si sin mening offentlig? Hvis
en mener det er viktigere at ledere ved NTNU er lojale mot linjeledelse enn at
de står opp for den akademiske friheten, så vel bekomme. Da får dere spise uten
meg.